Uke 5: Krona styrker seg videre

NAV-ledigheten gikk marginalt ned i januar, men bruttoledigheten var uendret

Antall helt ledige har stort sett økt gjennom de tre siste årene, men har gått litt ned i de to siste månedene. Ledighetsraten med en desimal var den samme i januar i år som i desember i fjor med 2,1 prosent, etter en topp på 2,2 prosent i november. Andelen helt ledigheten var i januar 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien.

Den såkalte bruttoledigheten, som i tillegg til helt ledige også inkluderer ledige på tiltak, var uendret fra desember. Men dette målet på ledighet, som NAV ikke har publisert på en stund, nådde en topp tidligere, nemlig i mai og juni i fjor. Bruttoledigheten har falt med nærmere 6.000 personer siden toppen, noe som tilsvarer 0,2 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten var i januar 2,5 prosent. I tillegg er 0,7 prosent delvis arbeidsledige. Antall delvis ledige gikk også bare marginalt ned i januar og har i de senere år endret seg lite.

I januar var ledigheten både helt ledige, klart lavest i Troms med henholdsvis 1,0 prosentpoeng lavere ledighet enn landsgjennomsnittet. Nordland var det eneste andre fylke med minst 0,5 prosentpoeng lavere ledighet. Ledigheten er fortsatt klart høyest i Østfold, med 0,8 prosentpoeng høyere enn landssnittet. Ledigheten i Oslo og Telemark ligger også klart over landsgjennomsnittet. Øvrige fylker lå mindre enn 0,5 prosentpoeng over eller under landsgjennomsnittet.

Det er veldig få registrerte helt arbeidsledige som er under 20 år, med 1,0 prosent av arbeidsstyrken. De høyeste ledighetsratene er å finne i de neste aldersgruppene 20-24, 25-29 og 30-39, som alle ligger på 3,0 eller 2,9 prosent. Detter faller ledigheten gradvis med alder og i den eldste gruppen, 60 år og over, er 1,4 prosentpoeng av arbeidsstyrken helt ledig.

Tilgangen på ledige stillinger går litt opp og ned, og var i januar uendret fra desember i fjor. Januar-tilgangen var 3 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2025.

Kraftig økning i bilkjøpene 

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – falt 0,7 prosent i desember. Som årsgjennomsnitt økte denne varehandelen med 3,5 prosent. I desember var det som ventet en kraftig økning i bilkjøpene, med 37.5 prosent, slik at årsgjennomsnittet for all varehandel inkludert kjøp og reparasjon av bil som årsgjennomsnitt økte med 4,3 prosent.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men det er en god indikator for konsumet utenom bilkjøp og strømforbruk.

Uendret gjeldsvekst i kommunesektoren   

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis var i desember 6,7 prosent, det samme som i november, men gjeldsveksten har kommet klart ned. Gjennom andre halvår har gjeldsøkningen bare vært 3,3 prosent regnet som årlig rate.

Gjeldsveksten i husholdningene og i bedriftene hoppet opp i desember

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,5 prosent i november 2025. I desember spratt veksten opp i 4,8 prosent. Gjeldsveksten er dermed litt høyere enn veksten i byggekostnadene, men samtidig øker befolkningen. I lys av dette fremstår gjeldsveksten fremdeles ikke som særlig høy. Sesongjusterte tall viser at veksten er økende, fra november til desember økte gjelda med 5,9 prosent som årlig rate.

Etter mai 2024 har gjeldsveksten i bedriftene svingt rundt 2 prosent, og var i desember 2,9 prosent. Sesongjusterte månedstall viser en kraftig gjeldsvekst fra november til desember, på 11 prosent som årlig rate.

Fastrenter med under fem års binding gikk opp i desember

Den typiske boliglånsrenta, (flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig) gikk fra november til desember i fjor ned med 0,01 prosentpoeng til 5,17 prosent. Flytende rente på nye boliglån var i gjennomsnitt 5,09 prosent i desember, ned 0,03 prosentpoeng fra november.

Lange renter på nye boliglån med 1-3 års bindingstid var 5,02 prosent, 0,09 prosentpoeng høyere enn måneden før. De med 3-5 års binding gikk opp 0,13 prosentpoeng til 5,01 prosent. Renta på lån med mer enn 5 års binding gikk ned 0,03 prosentpoeng til 4,70 prosent.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd økte 0,03 prosentpoeng til 2,71 prosent.

Fall i oljefondet

Verdien av oljefondet har gjennom uka svingt rundt en fallende trend, og torsdag kveld var fondet nede i 20.850 mrd. kroner, 350 mrd. kroner lavere enn sist fredag. Deretter har fondet økt litt i verdi og var fredag ettermiddag på 20.950 mrd. kroner. Det er vel 300 mrd. kroner lavere enn den offisielle verdien ved årsskiftet, på 21.268 mrd. kroner. Det er denne verdien som er utgangspunktet for 3-prosentbanen inneværende år, og som altså årets strukturelle budsjettunderskudd skal måle seg mot.

3-prosentbanen «tillater» i utgangspunktet en oljepengebruk på 638 mrd. kroner i 2026. I senere år har man imidlertid gått over til å mene at det ikke bør overstige 2,7 prosent i normalår, slik at man har noe å gå på ved ekstraordinære behov. Avviket fra 3,0 prosent er dermed ikke en buffer for å ta hensyn til usikkerheten knyttet til avkastningen av fondet og innskuddene. Når fondet er blitt så stort som det er - er det særlig stor usikkerheten om avkastningen. Den samlede avkastningen består både av direkte inntekter fra eiendelen (blant annet renter og utbytte), men også verdiendringer blant annet knyttet til børskurser. I tillegg kommer endringer i kronekursen. Kronekursen kommer implisitt inn i handlingsregelen på en spesiell måte: Ettersom statsbudsjettet gjøres opp i norske kroner og utgiftene påvirkes av norske lønninger og priser, er det kroneverdien av fondet som er avgjørende på kort sikt. Men hvis verdien i norske kroner permanent svekkes som følge av at krona styrker seg, vil norske priser over tid bli lavere enn det de ellers hadde vært. I teorien burde de reduseres like mye som krona styrket seg. Slik sett er det i et langsiktig perspektiv grunn til å legge mindre vekt på avkastningen som følge av endret kronekursen. Som land, er det også helt irrelevant: Avkastningen av oljefondet må brukes i utlandet og en endring i kroneverdien vil på litt sikt, slå ut i tilsvarende lavere importpriser. 

Sterkere krone og høyere oljepris

Gjennom de tre siste årene har krona svingt rundt et ganske konstant nivå. Årsgjennomsnittene har nesten vært identiske. Svingningene virker å ha blitt noe mindre gjennom denne treårsperioden. Gjennom siste halvannen måned har krona målt med den importveide kronekursen (I44) stort sett styrket seg. Fredag var den 4,6 prosent sterkere enn 17. desember, og gjennom uka styrket krona seg med 1,6 prosent. Krona var da den sterkeste siden sommeren 2023, men fremdeles 5,0 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i 2022 og 7,3 prosent svakere enn før pandemien. Svekkelsen siden pandemien fremstår imidlertid som underlig ettersom norsk økonomi må betraktes som sterk og utenriksøkonomien virker bunnsolid i tillegg til at eksportinntektene fra energi har vært rekordhøye de fem siste årene. Kronestyrkingen skyver isolert sett rentekuttene framover i tid. Over tid vil det bidra til lavere inflasjon gjennom lavere priser på importerte ferdigvarer og importerte innsatsfaktorer i norsk produksjon. I tillegg svekkes lønnsomheten i konkurranseutsatt virksomhet som vil dempe lønnsveksten.

Oljeprisen har svingt mellom 64 og 70 dollar per fat gjennom denne uka. Fredag ettermiddag var prisen 70 dollar, 4 dollar høyere enn uka før.