Uke 49: Boligprisene fortsetter å stige

Boligprisene fortsetter å stige markant (sesongjustert!)

Gjennomsnittsprisene for boliger økte med 0,7 prosent i november og var da 6,2 prosent høyere enn samme måned i fjor. Etter ganske høy prisvekst gjennom 2024 og i de to første månedene i år, bidro «renteskuffelsen i mars» til tre måneder med veldig svak prisvekst. Fra februar til mai falt boligprisene 0,1 prosent. Rentenedsettelsene i juni og september har sammen med økt reallønn for mange, bidratt til omslag til klar vekst. Gjennom siste halvår har prisene økt med 5,9 prosent målt som årlig rate. Til sammenlikning har byggekostnadene økt med 4,5 prosent i siste tilgjengelige 12-månedersperiode.

Igjen var det klare regionale forskjeller i prisutviklingen. I Tromsø var den sesongjusterte økningen fra oktober til november fire ganger så stor som for landet som helhet, og i Bergen det dobbelte. I Kristiansand var det et lite fall, mens utviklingen i Oslo, Trondheim og Stavanger lå rundt landsgjennomsnittet. 12-månedersveksten var i november rundt det dobbelte av landsgjennomsnittet i Stavanger og i Tromsø Kristiansand lå litt over landsgjennomsnittet, mens Oslo og Trondheim på bunnen hadde en prisvekst på det halve av landsgjennomsnittet og lavere enn veksten i byggekostnadene.

Til tross for prisveksten, er realboligprisene (prisnivået på boliger i forhold til byggekostnadene) likevel klart lavere enn nivået de fem siste årene før pandemien og gjennom pandemien. Uten realprisvekst blir det neppe særlig vekst i boliginvesteringene.

Lavere industriproduksjon

Industriproduksjonen falt 0,9 prosent fra september til oktober, etter ett større fall i september. Økning tidligere bidrar likevel til at veksten i årsgjennomsnitt ltrolig blir rundt 3,5 prosent.

Produksjonen i leverandørindustrien (til petroleumsvirksomheten) har gjennomgående økt mest i den senere tid, og økte litt også i oktober. Til tross for et fall på hele 4,2 prosent på to måneder var produksjonen i den øvrige industrien fortsatt 0,6 prosent høyere enn i januar 2024.

Nysalderingen av budsjettet for 2025

Ifølge nysalderingen av statsbudsjettet for 2025 ligger oljepengebruken i 2025 an til å bli 1,6 prosent eller vel 8 mrd. kroner mindre enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2026. I budsjettenigheten ligger det imidlertid noen nye bevilgninger for 2025, som isolert sett vil redusere dette avviket.

Enighet om Statsbudsjettet for 2026

Enigheten om 2026-budsjettet innebærer en økning i oljepengebruk på 4,4 mrd. kroner (NRK). Kommunesektoren får en ekstra økning i frie inntekter på 4,1 mrd. kroner. Økningen i offentlige utgifter er større enn økningen i oljepengebruk fordi noe finansieres ved reelle kutt og andre med mindre reelle endringer. Endringen i budsjettopplegget vil virke svakt ekspansivt på økonomien, men virkningen vil neppe synes i beregninger av BNP-effekten med 1 desimal.

Oljefondet har i det siste stort sett vært minst 500 mrd. kroner større enn anslaget i nasjonalbudsjettet for verdien  ved inngangen til 2026. Isolert sett vil 500 mrd. heve 3-prosentbanen med 15 mrd. kroner. Hvis fondet kommer opp på samme nivå som rekordnivået fra et par uker siden, vil uttaksprosent faktisk gå ned fra 2,8 ifølge nasjonalbudsjettet til 2,7 prosent – til tross for den økte pengebruken. Handlingsregelen gir rom for en bruk på 3,0 prosent, men det argumenteres i budsjettdokumentene for at den i normale tider bør være 2,7 prosent. Begrunnelsen er muligheten til å føre en motkonjunkturpolitikk ved kriser og ikke primært behov for buffer i tilfelle av aksjekrakk, kraftig kronestyrking eller for å ta høyde for de økte utfordringene fra demografien framover.

OECD med nye prognoser

OECD venter nå at veksten i verdensøkonomien går litt ned fra 3,3 prosent i fjor til 3,2 prosent i år, og ytterligere litt ned til 2,9 prosent i 2026. Av hovedregionene er det USA som forventes å få det største fallet i veksten. I Eurosonen derimot ventes veksten å ta seg opp fra 0,7 til 1,3 prosent i år og bare avta til 1,2 prosent i 2026. Anslaget for BNP Fastlands-Norge for 2025 og 2026 er 1,7 prosent for begge år. Det er klart lavere enn anslagene i nasjonalbudsjettet.

Avvikende renteprognose fra Danske Bank

Prognosene til Danske Bank for BNP-vekst og mange andre størrelser avviker lite fra andre, men deres prognoser er basert på en vesentlig lavere styringsrente. Danske bank legger til grunn at styringsrenta i løpet av 2026 kommer ned 1,0 prosentpoeng fra dagens nivå, til 3,0 prosent, mens Norges Banks regner bare med en rentesenkning à 0,25 prosentpoeng til før utgangen av 2026. Når mange av de realøkonomiske størrelsene likevel ikke avviker mye fra andre prognosemakere henger det sammen med at deres oppfatning av den underliggende økonomiske utviklingen, er mye svakere, og at rentesenkningen derfor er nødvendig for å få omtrent det samme bildet. Danske bank regner imidlertid også med at den underliggende inflasjonen kommer raskere ned, slik at Norges Bank også fra inflasjonssiden har «ryggdekning» for en lavere rente.

Litt sterkere krone og høyere oljepris, mens oljefondet er uendret

Oljeprisen endret seg lite gjennom uka, og var fredag ettermiddag 64 dollar per fat,2 dollar høyere enn i forrige uke. Den importveide kronekursen styrket seg med 0,2 prosent gjennom uka, og var fredag 1,1 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Verdien av oljefondet var fredag morgen på samme nivå som i slutten av forrige uke med 21.100 mrd. kroner.