Uke 48: Hvileskjær i konjunkturoppgangen

Svak vekst i fastlands-BNP i 3. kvartal

Reviderte tall fra nasjonalregnskapet viser at fastlands-BNP begynte å ta seg opp fra sommeren 2024, og markert opp i 1. kvartal 2025 etter å ha utviklet seg veldig svakt gjennom 2023 og første halvår 2024. Også i 2. kvartal i år var veksten høy, men kom i 3. kvartal ned i bare 0,3 prosent regnet som årlig rate.

Veksten i 3. kvartal ble trukket ned av fall i kraftforsyningen og tradisjonelt fiske. Trekkes disse to aktivitetene, hvor produksjonsutviklingen ikke kan sies å være særlig relevant for vurderingen av den generelle konjunktursituasjonen, ut av BNP Fastlands-Norge var økningen 0,5 prosent i 3. kvartal, og 1,9 prosent gjennom de tre første kvartalene i 2025, begge regnet som årlig rate. Veksten i 3. kvartal ble også hemmet av unormale driftsstanser i industrien. Med en trendvekst på 1,75 prosent kan man fremdeles snakke om at økonomien er i en underliggende konjunkturoppgang, men den er beskjeden!

Drivkreftene på etterspørselssiden er i ferd med å skifte. Grovt sett kan man si at det som har trukket ned trekker nå opp og omvendt. Det beste eksempelet er utviklingen i privat konsum, som utviklet seg meget svakt i 2023 og 2024, men har økt markert i årets tre første kvartaler. Dette er i tråd med forventningene. Fallet i boliginvesteringene gjennom 2023 og 2024, har stoppet opp og det var økning i 2. kvartal, men 0-vekst i 3. kvartal. Alle venter at utviklingen skal ta seg opp framover, men stillstand og moderat oppgang er uansett noe ganske annet enn kraftig nedgang.

Etter flere år med god vekst, har det vært et markert fall i offentlige investeringer gjennom årets tre første kvartaler. For oljeinvesteringene fortsatte to år med kraftig vekst gjennom første halvår, men det kan se ut til at det snudde som forventet til nedgang i 3. kvartal. Bedriftsinvesteringene på fastlandet falt litt i 3. kvartal etter en svak utvikling også gjennom første halvår.

Veksten i offentlig konsum har kommet klart ned i 2024 og gjennom de tre første kvartalene av 2025 og lå da ganske nær trendveksten i økonomien. Det er store svingninger i fastlandseksporten. Etter en liten nedgang gjennom første halvår, var det kraftig vekst i 3. kvartal. Sterk vekst på slutten av fjoråret gjør at veksten i årsgjennomsnittet blir relativt høy. I gjennomsnitt har denne eksporten årlig økt med 3,7 prosent siden rett før pandemien. Om denne gode utviklingen vil fortsette framover er vel heller tvilsomt.

Til tross for at fallet i boliginvesteringene er stoppet opp, fortsetter produksjonsfallet (bruttoproduktet) i bygg og anlegg. I 3. kvartal var nedgangen 0,7 prosent fra kvartalet før, og utviklingen har ligget på det nivået etter 2. kvartal 2022. Produksjon i 3. kvartal 2025 var nær 8 prosent lavere enn rett før pandemien. I den samme perioden økte industriproduksjonen med nesten 8 prosent.

BNP Fastlands-Norge målt i basisverdi (altså fra produksjonssiden) økte fra rett før pandemien og til årets 3. kvartal med 10,4 prosent. I dette tidsrommet økte verdiskapingen i offentlig forvaltning tilnærmet like mye. Målt i løpende priser utgjorde verdiskapingen i offentlig forvaltning i årets 3. kvartal 17,3 prosent av fastlands-BNP i markedsverdi og 24,3 prosent av fastlands-BNP regnet i basisverdi. Målt i markedsverdi har andelen falt med 0,7 prosentpoeng fra rett før pandemien, men steget med 0,3 prosentpoeng målt i basisverdi.

Sysselsettingen målt i timeverk har i stor grad fulgt BNP utviklingen, og økte spesielt klart gjennom andre halvår 2024 og inn i 2025. Veksten gjennom sommerhalvåret i år har vært langt mer beskjeden. Målt i sysselsatte har utviklingen etter gjeninnhentingen etter pandemien, vært mye jevnere. Gjennomsnittlig arbeidstid økte altså gjennom siste halvannet år, etter å ha falt i halvannet år før det.

Den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i den markedsrettede delen av fastlandsøkonomien er beregnet til 1,0 prosent i perioden 2020 til 2023. I de fem siste årene før pandemien var gjennomsnittsveksten 1,1 prosent. Det publiseres ikke direkte sammenliknbare tall for senere perioder, men det kan beregnes litt røft basert på publisert statistikk til 0,3 prosent i 2024 og 1,5 prosent i de tre første kvartalene av 2025.

Lønnskostnadsandelen (lønnskostnadene i prosent av bruttoproduktet) i industrien har økt klart gjennom de tre siste årene. Gjennomsnittet i årets tre første kvartaler er likevel fremdeles nær 2 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien (normal-nivå). At andelen fortsatt er lavere enn normalnivået, tyder på at det ikke er presset i arbeidsmarkedet som har ført til den relativt høye lønnsveksten, men god lønnsomhet.

Hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet har gitt noen store endringer

Nasjonalregnskapet har vært igjennom en omfattende revisjon for årene fra og med 1999. Nye definisjoner og statistikkilder på noen områder innebærer systematiske endringer. Den årlige veksten i BNP Fastlands-Norge er i perioden 2000-2019 i gjennomsnitt hevet med 0,3 prosentpoeng. Den gjennomsnittlige veksten under pandemien 2020 til 2022, hvor tidligere tall var såkalte «endelige», er i hovedrevisjonen hevet med 0,5 prosentpoeng.

Den klart viktigste metodeendringer i denne revisjonen, er knyttet til beregnet produksjon og konsumtjenester fra boligene husholdningene eier selv, som er økt. Innarbeiding av bedre statistikk-kilder har også bidratt til å heve BNP-veksten for markedsrettet virksomhet med i gjennomsnitt 0,1 prosentpoeng.

I den nære forhistorien vil endringer knyttet til hovedrevisjonen bidra til at utviklingen avviker fra det som gjaldt for ett kvartal siden. Men i tillegg kommer de vanlige årlige revisjonene som følge av oppdatert statistikk og årlig endring av «fastprisår». 2023-tallene er nå «endelige», mens 2024-tallene vil være foreløpige ett år til.

Av store revisjoner kan nevnes at nedgangen i boliginvesteringene i 2023 og 2024 er redusert med til sammen over 10 prosentpoeng. Hverken dette eller revisjonen på andre områder endrer imidlertid hovedbilde av den økonomiske utviklingen. Fallet i boliginvesteringene er fremdeles en betydelig bidragsyter til at veksten i fastlands-BNP i 2023 og 2024 var langt under trendveksten i økonomien. Det samme kan sies om bedriftsinvesteringene på fastlandet hvor veksten i 2023 er revidert ned med nærmere 12 prosentpoeng, til -8,6 prosent.

Moderate endringer i arbeidsledigheten ifølge AKU

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var trenden i arbeidsledigheten fra juni til september 4,6 prosent av arbeidsstyrken, økende til 4,7 prosent i oktober. Det er 0,7 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. Det underliggende materialet viser imidlertid på at ledighetstoppen kan være passert, i hvert fall hvis konjunkturoppgangen får litt mer futt i tiden framover.

Trenden i arbeidsledigheten lå i nesten hele 2024 på 4,0 prosent, som også er gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. Men fra slutten av fjoråret og fram til juni, gikk ledigheten gradvis opp, men har i stor grad stabilisert seg de siste fem måneder. AKU er en utvalgsundersøkelse, og for å ta høyde for usikkerheten anbefaler SSB å legge mest vekt på trenden. Ledighetsraten som bare er sesongjustert var i oktober 4,5 prosent, og litt lavere enn i de to foregående månedene.

Tendensene til økt arbeidsledighet gjennom inneværende år gjelder først og fremst unge i alder 15-24 år, hvor ledigheten har økt med 2,2 prosentpoeng. For den øvrige delen av arbeidsstyrken, 25-74 år, er økningen bare 0,3 prosentpoeng.

Sysselsettingen i AKU målt i personer har svingt litt rundt en stigende trend gjennom de tre siste årene. Gjennom det siste året har trenden i sysselsettingen økt med 0,3 prosent. Sysselsettingen øker imidlertid mindre enn befolkningen i arbeidsdyktig alder. Det er dermed en tendens til fall i sysselsettingsraten, mest blant unge (15-24). Sammenliknet med rett før pandemien, er imidlertid sysselsettingsraten for de unge klart høyere, mens de øvrige sett under ett (25-74) ligger på samme nivå.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med 5-6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg en del opp igjen fram til årsskiftet 2022/2023, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. Etter to år ble moderat nedgang, avløst av en tendens til økning gjennom inneværende år. I oktober ser det ut til å ha vært om lag 4.000flere ikke-bosatt sysselsatte enn i desember i fjor, men 5.000 færre enn rett før pandemien.

NAV-ledigheten fortsetter å øke litt

Antall helt ledige har økt gradvis gjennom de tre siste årene og i november var det 18.000 flere helt ledige enn i juli 2022. Som andel av arbeidsstyrken utgjorde de helt ledige 2,2 prosent det samme som måneden før, opp 0,1 prosentpoeng fra det stabile nivået i de foregående fem månedene. Ledigheten er nå 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien. NAV-arbeidsledigheten har steget meget sakte opp fra et bunn-nivå sommeren 2022, hvor ledigheten lå så lavt som 1,6 prosent.

I november var andelen helt ledige fortsatt klart høyest i Oslo og Østfold med 2,8 prosent (ikke sesongjustert). I Troms var ledigheten klart lavest med 1,2 prosent, og situasjonen i Nordland var nesten like god med bare 1,4 prosent ledige. Øvrige fylker lå mindre enn 0,5 prosentpoeng over eller under landsgjennomsnittet som ujustert var 2,1 prosent.

Tilgangen på ledige stillinger går litt opp og ned. Etter å ha gått ned i august og september og stillstand i oktober, var det en økning i november. November-tilgangen var marginalt lavere enn gjennomsnittet i fjor, mens gjennomsnittet så langt i år er 1 prosent lavere enn fjorårets.

Sykefraværer fortsetter å falle litt

Det sesongjusterte sykefraværet falt 0,1 prosent i 3. kvartal 2025 og utgjorde 6,5 prosent av avtalte dagsverk. Influensajustert var sykefraværet i 3. kvartal 0,5 prosentpoeng lavere enn toppen i 4. kvartal 2023, men 0,9 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de siste fem årene før pandemien.

Nedgangen fra 4. kvartal 2023 var på 0,3 prosentpoeng for legemeldt og 0,2 prosentpoeng for egenmeldt fravær. Pussig nok er toppen for disse to komponentene forskjellig og heller ikke den samme som toppen for det samlede sykefraværet. Det egenmeldte sykefraværet (sesong- og influensajustert) har nå gått ned 0,4 prosentpoeng fra toppen i 2. kvartal 2022, mens nedgangen for det legemeldte fraværet også var på 0,4 prosentpoeng fra toppen i 3. kvartal 2024.

Utflating av varehandelen 

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – økte i oktober med 0,1 prosent. Etter markert vekst gjennom andre halvår 2024 og langt inn i 2025 har veksten dabbet av og faktisk falt litt gjennom de tre siste månedene.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men det er en god indikator. Den meget svake utviklingen i det siste er ikke i tråd med det de fleste makroøkonomer har ventet. På bakgrunn av god reallønnsvekst og noe rentenedgang, var det ventet en mer positiv utvikling, men de fleste regner nok med at veksten i varekonsumet vil komme tilbake.

Gjeldsvekst i kommunesektoren tok seg opp, men tendensen peker fortsatt ned    

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis gikk markant opp i oktober til 7,4 prosent, etter klar nedgang gjennom de foregående tre måneder. I juni var gjeldsveksten oppe i 8,7 prosent. Sesongjusterte tall viser at det var høy vekst i gjelda gjennom første halvår, på hele 11 prosent målt som årlig rate. I de fire månedene deretter har veksten kommet ned i knappe 4 prosent, fremdeles som årlig rate. Gjennom oktober tok veksten seg klart opp, til over 11 prosent, men det kommer etter et klart fall i gjeldsnivået gjennom september og kan nok i stor grad betraktes som litt tilfeldige svingninger. Gjeldsveksten ser ut til å ha kommet ned fra utviklingen i første halvår. 

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april i fjor til 4,4 prosent i september og oktober i år. Sesongjusterte tall viser samme vekst gjennom oktober, og litt høyere vekst gjennom de fire siste månedene.

Det er nærliggende å tro at den forsiktige økningen i underliggende vekst vil fortsette, men det er ingen alarmklokker som ringer på grunn av det. Det vil være i tråd med at veksten i husholdningenes etterspørsel tar seg opp slik «alle» venter.

Etter mai i fjor har gjeldsveksten i bedriftene svingt rundt 2 prosent, og var i oktober 1,7 prosent. Dette er langt lavere enn inflasjonen og indikerer isolert sett en svak volummessig utvikling i bedriftsinvesteringene. Sesongjusterte månedstallene viser også at utviklingen i den senere tid har vært enda noe svakere. Gjennom siste halvår har gjelda knapt økt.

Rentene på utestående lån går ned, men mindre enn styringsrenta

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig gikk ned med 0,06 prosentpoeng i oktober til 5,36 prosent. Nedgangen fra juni er på 0,35 prosentpoeng og oktober-nivået var 0,48 prosentpoeng lavere enn toppen i mars til mai fjor. Styringsrenta ble sist satt ned i midten av september og var da redusert med til sammen 0,5 prosentpoeng siden midten av juni.

Flytende rente på nye boliglån var i gjennomsnitt 5,10 prosent i oktober. Dette var ned 0,17 prosentpoeng fra september og 0,53 prosentpoeng lavere enn i mai, altså før styringsrenta ble satt ned.

Lange renter på nye boliglån med 1-3 års bindingstid gikk opp med 0,07 prosentpoeng fra september til 4,93 prosent. Renta på lån med lengere bindingstid gikk litt ned, men nivået er bare marginalt lavere.  

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd økte 0,06 prosentpoeng til 2,87 prosent. Dermed er denne gjennomsnittsrenta bare 0,03 prosentpoeng lavere enn toppen i april i år.

Hovedrapporten fra TBU for kommunal og fylkeskommunal økonomi er klar

Utvalget som for første gang ble opprettet i 1979 er et partssammensatt utvalg for rapportering, statistisk bearbeidelse og faglig vurdering av data som gjelder økonomien i kommunene og fylkeskommunene. Utvalget kommer med tre rapporter årlig, hvorav hovedrapporten som kommer på høsten nå utgis som NOU. I forkant av marskonferansen og 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for kommende år lager utvalget en kort rapport, mens utvalgets vårrapport er en del fyldigere.

Utvalget oppsummerer blant annet situasjonen i kommuneøkonomien og peker på at den i 2024 var svakere enn på mange år. Flere år med mer skattevekst slo om til betydelig skattesvikt. Utfordringene ble forsterket av høyt kostnadsnivå og økende og høye renteutgifter.  Det har også vært høy utgiftsvekst innenfor blant annet samferdsel og sosialtjenester. Driftsresultatene ble klart lavere enn det langsiktig bærekraftig nivået i mange kommuner, også etter tilleggsbevilgninger mot slutten av året. Betydelige økte bevilgninger i 2025 og utsikter til realvekst i frie inntekter også i 2026, vil sammen med omstillinger i sektoren bidra til å bedre den økonomiske situasjonen.

Store utfordringer for offentlig økonomi framover blant annet som følge av aldringen av befolkningen innebærer at det blir stadig viktigere at det legges til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Utvalget understreker at staten bør styrke den lokale handlefriheten ved å fjerne uhensiktsmessige reguleringer av ressursbruken i kommuner og fylkeskommuner og unngå å innføre nye.

Rapporten inneholder blant annet fyldig statistikk (pdf) over økonomiske forskjeller mellom kommuner, beregninger av betydningen for kommuneøkonomien av demografiske endringer, og nærmere omtale av disposisjonsfond, pensjon og likviditet.

Om lag uendret krone og oljepris, men ny oljefondsrekord

En ny oljefondsrekord ble nådd onsdag med nærmere 21.250 mrd. koner. Verdien av fondet var fredag ettermiddag 21.100 mrd. kroner, 400 mrd. kroner mer enn uka før. Det er 600 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for verdien ved utgangen av året. Oljeprisen endret seg lite gjennom uka, men er fredag ettermiddag 1 dollar høyere enn i forrige uke med 62 dollar per fat. Den importveide kronekursen styrket seg gjennom uka med 0,2 prosent, og var fredag 0,8 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.