Uke 47: Fall i innvandringen

Fallet i befolkningsveksten fortsetter, men økt fødselsoverskudd

Norges befolkning økte 0,20 prosent i 3. kvartal, 15 prosent mindre vekst enn i 3. kvartal i fjor. På årsbasis ligger det an til at befolkningen kommer til å øke med 0,6 prosent, eller 33.300 personer. I fjor økte befolkningen med 0,8 prosent og 44.100 personer. I 144 kommuner gikk folketallet ned gjennom de tre første kvartalene i år.

Det ble født 14.400 barn i 3. kvartal som er 6 prosent flere enn i 3. kvartal i fjor. Fødselsoverskuddet var på 4.600 personer, en økning på 17 prosent fra samme kvartal i fjor. 199 kommuner hadde flere fødte i de tre første kvartalene i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, og økningen var på over 10 prosent i 140 kommuner. I 135 kommuner var det færre fødte i denne perioden i år enn i fjor, og nedgangen var på over 10 prosent for 90 kommuner.

Med unntak av pandemifødselsåret 2021, ble det født flere i årets tre første kvartaler enn i tilsvarende periode noe år etter 2017. Gjennom de siste to og et halvt år har det blitt født flere enn i samme kvartal året før. I SSBs siste befolkningsframskriving fra 2024 (MMM) var det en økning i antall fødte i vel ti år framover, men økningen ligger an til å bli noe høyere i år enn i framskrivingene.

Innvandring var på 16.500 personer, en nedgang på 13 prosent fra samme kvartal i fjor.  Utvandringen holder seg oppe og i årets tre første kvartaler er den 2 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Nettoinnvandringen hittil i år er 11.400 færre enn i samme periode i fjor, noe som representerer en nedgang på 44 prosent.

Stabile forventninger til lønns- og prisveksten

Ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse er det små endringer fra forrige kvartal i forventningene til lønns- og prisvekst.

Partene i arbeidslivet venter at årslønnsveksten kommer inn på rammen i fronfagsoppgjøret på 4,4 prosent, mens økonomene ligger på 4,5 prosent i år. Den største og mest overaskende endringen er kanskje at næringslivslederne venter en årslønnsvekst i egen bedrift på 4,0 prosent, en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra sist og 0,7 prosentpoeng ned fra undersøkelsen for et halvt år siden. Etter sommeren har det kommet flere prognoser for årslønnsveksten i området 4,7-4,9 prosent. Disse anslagene er i stor grad basert på kortsiktsindikatorer for lønn, som ikke nødvendigvis er til veldig god hjelp til å prognostisere årslønnsveksten veldig presist.

Det er stor samstemthet for årslønnsveksten neste år på 3,8-3,9 prosent. Det er litt lavere enn anslagene til SSB, Norges Bank og Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet som ligger i på 4,0-4,2 prosent.

Partene i arbeidslivet forventer en prisvekst på henholdsvis 2,6 og 2,5 prosent om ett og to år. Økonomene ligger 0,2 prosentpoeng høyere enn dette for prisveksten om ett år og 0,1 prosentpoeng høyere om to år.

Små effekter på norsk økonomi i makro av ukas handelshindringer på ferrolegeringer

EU har varslet restriksjoner på vår eksport av ferrolegeringer til EU. En kan frykte at det samme også kan skje med aluminium, selv om EU har forsikret at dette er et engangstilfelle. Så i hvilken størrelsesorden må en vente at effektene på norsk økonomi vil bli?  Verdiskapingen (bruttoproduktet) i industrien utgjør 8,5-9 prosent av BNP Fastlands-Norge og verdiskapingen av metaller utgjør 5-10 prosent av industriens bruttoprodukt. Det betyr at verdiskapingen i metallindustrien utgjør 0,4-0,8 prosent av fastlands-BNP. Handelshindringene EU har varslet mot Norge, Island og Liechtenstein innebærer at 75 prosent av tidligere eksport til EU går klar av endringene, mens det knyttes en minstepris til de resterende 25 prosentene. Hvis vi tenker oss at hele metallproduksjonen eksporteres til EU, og at den blir kuttet med 25 prosent, vil betydningen for norsk økonomi altså være at fastlands-BNP faller med 0,1 til 0,2 prosent.

Det er imidlertid fire argumenter som isolert sett taler for at effekten blir mindre og en som taler for at den blir større:

• Brutto produktet innen ferrolegeringer og aluminium er mindre enn det beregningene ovenfor har tatt utgangspunkt i, siden vi også produserer andre metaller. Norge eksporterer heller ikke bare til EU og vi bruker også noe selv. Deler av eventuelt «frigjort» arbeidskraft fra produksjon av ferrolegeringer og aluminium, vil kanaliseres til annen virksomhet. Det er imidlertid nærliggende å tro at den vil være mindre produktiv der og noen vil heller ikke finne nytt arbeide.
• I motsatt retning trekker at metallindustrien etterspør varer og tjenester fra andre norske næringer. Lavere metallproduksjon vil dermed få negative ringvirkninger for andre bransjer.

Så lenge handelsrestriksjonene bare gjelder metaller, er det vanskelig å se at makroeffektene for Norge kan bli særlig store, selv om 0,1-0,2 prosent av fastlands-BNP kan utgjøre så mye som 4-8 mrd. kroner. For enkelte lokalsamfunn kan virkningene imidlertid bli langt større. Denne betraktningen gjelder også bare effektene av EUs hindringer mot Norge, og ikke virkningene av bakgrunnen for at EU tar disse grepene. Virkningene på lenger sikt kan også være større ved at norsk næringsliv kan oppfatte EØS-regime som mindre stabilt, og dermed at risikoen ved investeringer i produksjonsanlegg med tanke på eksport til EU er økt.   

Svakere krone og lavere oljepris og oljefond

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag 20.700 mrd. kroner, 100 mrd. kroner mindre enn uka før. Det er likevel 200 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for verdien ved utgangen av året. Oljeprisen holdt seg lenge nesten uendret, men falt 2 dollar på slutten av uka til 62 dollar per fat. Den importveide kroneverdien svekket seg med 0,8 prosent gjennom uka, og endte fredag ettermiddag bare 0,6 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.