Uke 46: Underliggende inflasjon klart opp

Hopp i KPI-JAE

Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i KPI-JAE, økte fra 3,0 prosent i september til 3,4 prosent i oktober. Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn Norges Banks anslag, og peker dermed isolert sett i retning av senere rentekutt enn bankens rentebane. I september var det motsatt, uten at det «hjelper» noe som helst. Sesongjusterte tall viser at dette hoppet først og fremst skyldes utviklingen i år, men det var også en veldig svak vekst fra september til oktober i fjor.

For vel to år siden var 12-måndersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Deretter falt den underliggende inflasjonen nesten halvannet år. Deretter stabiliserte veksten seg og har de siste 17 månedene svingt mellom 2,7 og 3,4 prosent, således er den nå på ett toppnivå i denne perioden.

Sesongjustert økte KPI-JAE 4,5 prosent fra september til oktober (annualisert). Noe av hoppet kan ha sammenheng med Black Week – og evnen til å vise til store rabatter – og at dette ikke er fanget opp i sesongjusteringen. Veksten både siste tre og siste seks måneder var 3,0 prosent. Nedgangen i inflasjonen virker dermed å ha stoppet opp. Spørsmålet er om den så flater ut eller om vi har sett starten på ny oppgang. Jeg har mest tro på en utflating og at en svakt nedadgående tendens vil materialisere seg i tråd med litt lavere lønnsvekst og litt sterkere krone. 

Det var små endringer i 12-månedersveksten for hovedgruppene av leverende sektorer. Veksten gikk litt ned for norske varer og litt opp for tjenester, både husleie og tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn lønn. Den klart høyeste prisveksten hadde importerte jordbruksvarer med 9,8 prosent. Norskproduserte varer og tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn lønn, ligger også høyt med rundt 5 prosent. I bunnen ligger tjenester med lønn som dominerende kostnadsfaktor med 0,8 prosent. Her er det imidlertid politisk bestemte lave barnehagepriser som dominerer, og uten slike var veksten vel 4 prosent. Importvarer uten jordbruksvarer ligger også svært lavt med en vekst på bare noe over 1 prosent.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) gikk ned 0,5 prosentpoeng fra september, til 3,1 prosent. Dette er 0,4 prosentpoeng høyere enn Norges Banks siste anslag. I tillegg til at Norges Bank undervurderte den underliggende inflasjonen, ble nok effekten av Norgespris overvurdert. Det er overraskende mange i prisområdene med høy prisvekst som ikke har gått over til Norgespris. 12-månedersveksten i elprisene gikk således bare ned med vel 8 prosent fra september og var 1 prosent høyere enn i oktober i fjor. Det må forventes at flere går over til Norgespris og at 12-måndersveksten i KPI faller litt framover. Det ser ut til at inflasjonen kommer til å ende på rundt 3,0 prosent som årsgjennomsnitt. Det er litt høyere enn anslaget fra TBU for i år, men langt lavere enn det lønnsveksten vil ende på. 

Prisveksten er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Av de 12 hovedgruppene var prisveksten klart høyeste for post- og teletjenester og matvarer mm, begge med litt over 6 prosent vekst fra året før. Lavest ligger klær og skotøy med -1,5 prosent og møbler mm på 0,7 prosent. Øvrige 8 varegrupper ligger i området 1,8 til 3,9 prosent. Også innenfor hovedgruppene er det store forskjeller. Prisveksten for brød mm, var for eksempel 3,0 prosent, mens kaffe mm lå på 21,9 prosent. Prisveksten for forsikring var 14,5 prosent, mens andre finansielle tjenester lå på 0,1 prosent, teletjenester på 10,0 prosent, mens teleutstyr lå på -3,6 prosent.

Byggekostnadene økte marginalt i september

Byggekostnadsindeksen økte med 0,1 prosent i oktober. 12-månedersveksten var 4,5 prosent. Dvs 1,4 prosentpoeng eller 50 prosent høyere enn KPI-veksten. Med samme kostnadsvekst som gjennom de to siste månedene i fjor, vil byggekostnadsindeksen som årsgjennomsnitt øke med 4,4 prosent i 2025.

Igangsetting av boliger falt, men nivået ligger over fjoråret

Igangsettingen av boliger målt i m2 falt 1,7 prosent i oktober. Igangsettingen har svingt ganske mye så langt i 2024, men rundt en trend klart høyere enn i fjor. Gjennomsnittet så langt i år er 11 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor, og det har vært en klar tendens til økning etter bunnivået i desember i fjor. Nivået er imidlertid fortsatt meget lavt i en historisk sammenheng. 2025-gjennomsnittet er for eksempel 9 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2023 – som også var et svært svakt år.

Kraftig fall i igangsetting av næringsbygg, men nivået høyere enn i fjor

Igangsetting av bygg utenom boliger falt 27 prosent i oktober etter to måneder med kraftig vekst. Trenden fremstår nå som ganske flat, men utviklingen gjennom 2025 har svingt mye. Gjennomsnittet hittil i år er 5 prosent høyere enn i fjor.

Forventinger om økte investeringer i viktige næringer i 2025, litt ned i 2026

SSBs investeringsundersøkelse indikerer nå en litt sterkere utvikling i oljeinvesteringene enn i forrige undersøkelse. Målt i volum vil investeringene som årsgjennomsnitt trolig øke moderat i 2025, mens det i 2026 ligger an til en klar nedgang, om enn litt mindre enn i forrige undersøkelse.

Undersøkelsen indikerer at volumet i industriinvesteringene i 2025 vil være om lag uendret fra i fjor, mens det muligens kan bli en liten økning i 2026. For 2025 representer de nye tallene en oppjustering, mens det er en klar nedjustering for 2026. For kraftforsyning ligger det fortsatt an til svært kraftig vekst i 2025 og enda kraftigere i 2026. Investeringsvolumet i de tre viktige næringene til sammen ligger nå an til å øke markant fra 2024 til 2025, mens veksten i 2026 ligger an til å falle litt i volum.

Norges Banks rapport om finansiell stabilitet: Økt risiko, men robust system

Norges Bank (NB) sier i sin stabilitetsrapport at det er en forhøyet risiko for hendelser som kan true den finansielle stabiliteten. Geopolitisk usikkerhet og stadige endringer i rammene for internasjonal handel bekymrer. I de svært integrerte internasjonale finansmarkedene vil trøbbel raskt kunne forplante seg. 

Men de peker også på at det norske finansinstitusjoner er solide og at husholdninger og foretak gjennomgående ikke har spesielt store problemer å betjene gjelda. Husholdningenes gjeldsbelastning har avtatt gjennom flere år. Det gjelder i alle aldersgrupper, og nedgangen har vært størst i husholdninger med høy belastning. I det siste har også rentebelastningen kommet litt ned.  

Sterkere krone, uendret oljepris og lavere oljefond

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag 20.800 mrd. kroner, 150 mrd. kroner mindre enn uka før. Det er likevel 300 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for verdien ved utgangen av året. Oljeprisen svingte litt gjennom uka, men endte fredag på 64 dollar per fat, samme som enn sist fredag. Den importveide kroneverdien styrket seg med 0,5 prosent gjennom uka.