Siste nasjonalregnskapstall viser at BNP Fastlands-Norge økte med 2,7 prosent fra 2. til 3. kvartal regnet som årlig rate. Økt kraftproduksjon, som sier lite om aktivitetsutviklingen i økonomien, bidro klart. Men også uten kraftproduksjon var veksten over 2,0 prosent som representerer en grense for konjunkturoppgang/-nedgang. Månedstallene viser imidlertid at hele oppgangen i 3. kvartal kom i juli, og det var en svak nedgang i august og september. Månedstallene varierer ganske mye, så en skal ikke legge veldig mye vekt på dem, men de må tas som tegn på en svakere utvikling.

I de to siste månedene har det vært fall eller meget svak vekst i både privat konsum, oljeinvesteringene og boligbyggingen. Tradisjonell eksport og offentlig konsum har bidratt til å trekke aktivitetsutviklingen opp. Kvartalstallene viste derimot en klar økning i investeringene i både oljevirksomheten og i fastlandsnæringene fra 2. til 3. kvartal, mens tradisjonell eksport gikk ned.

På kvartalsnivå var det en topp i sysselsettingsveksten i andre halvår i 2018, med en vekst på 2,0 prosent regnet som årlig rate. Økningen i sysselsettingen har falt gjennom inneværende år til 1,2 prosent i 3. kvartal.        

12-månedersveksten i KPI var 1,8 prosent i oktober opp fra 1,5 prosent i september. Dette kan forklares av at elektrisitetsprisene økte fra september til oktober i år, men gikk ned i fjor. Den underliggende inflasjonen målt med KPI uten energivarer og avgiftsendringer (KPI-JAE) var uendret med 2,2 prosent. Det var ingen økning i vekstbidraget fra importerte varer. KPI-veksten kommer ganske sikkert til å gå ned i november, og ligger an til å bli 2,2 prosent som årsgjennomsnitt. Skulle krona fortsette å holde seg på dagens svake nivået ligger det an til en inflasjonsøkning i 2020.

Ifølge SSB var det nedgang i antall ledige stillinger i 3. kvartal i år, tilsvarende 0,2 prosent av antall stillinger totalt, etter tre år med nær sammenhengende underliggende vekst.