Uke 45: Høyere boligpriser

Boligprisene fortsetter å stige markant (sesongjustert!)

Gjennomsnittsprisene for boliger økte med 0,6 prosent i oktober og var da 5,8 prosent høyere enn samme måned i fjor. Etter ganske høy prisvekst gjennom 2024 og i de to første månedene i år, bidro «renteskuffelsen i mars» til fem måneder med svak prisvekst. Fra februar til juli økte boligprisene bare med 1,1 prosent regnet som årlig rate. Rentenedsettelsene i juni og september har sammen med økt reallønn for mange, bidratt til omslag til klar vekst. Fra juli til oktober har prisene økt med 6,6 prosent målt som årlig rate.

De regionale forskjellene i prisutviklingen var igjen store. I Stavanger og Tromsø var den sesongjusterte økningen fra september til oktober det dobbelte av veksten for landet som helhet, mens det bare så vidt var en økning i prisene i Trondheim. 12-månedertsveksten var to og en halv gang landsgjennomsnittet i Stavanger, og i Bergen og Tromsø var den nesten det dobbelte av gjennomsnittet. Kristiansand lå litt over og Oslo litt under. Trondheim på bunnen hadde bare en vekst på 1,5 prosent fra året før.

Til tross for prisveksten, er realboligprisene (prisnivået på boliger i forhold til byggekostnadene) likevel klart lavere enn nivået de fem siste årene før pandemien og gjennom pandemien. Uten realprisvekst blir det neppe særlig vekst i boliginvesteringene. 

Stopp i veksten i industriproduksjon?

Industriproduksjonen falt 1,7 prosent i september, etter klar vekst i foregående to måneder.

Tidligere på sommeren var utviklingen svak, mens det har vært en tendens til kraftig økning gjennom 2024 frem til våren 2025. September-produksjonen var 4,7 prosent høyere enn rett før pandemien.

Produksjonen i leverandørindustrien (til petroleumsvirksomheten) har gjennomgående økt mest i den senere tid, og falt med bare 0,3 prosent i september. Til tross for et fall på hele 2,4 prosent i september er produksjonen i den øvrige industrien også klart høyere enn ved utgangen av 2023. Denne delen av industrien var i september imidlertid litt lavere enn rett før pandemien.

Rentebeslutninger og betydningen av styringsrenta for publikum

I denne uka har det vært rentemøte i mange sentralbanker og alle holdt renta uendret. Sveriges Riksbank holdt styringsrenta på 1,75 prosent, Den Europeiske Sentralbanken på 2,0 prosent, BoE i Storbritannia og Norges Bank på 4,0 prosent og FED i USA på 3,75-4,0 prosent.

Det er flere grunner til at rentene husholdningene står overfor ikke følger styringsrenta 1:1. Bankene konkurrerer med hverandre, og renteøkninger på utestående lån må meldes seks uker før iverksetting. Men veien går generelt ikke direkte fra styringsrente til renter publikum står overfor. Styringsrenta påvirker pengemarkedsrenta, og det er den som i stor grad reflekterer bankenes kostnader ved utlån. Ifølge de som kan dette (jf. for eksempel Finansavisen 7. november) er likviditeten i pengemarkedet blitt strammere, noe som har bidratt til å heve pengemarkedsrenta uavhengig av styringsrenta og forventningene til den. Sentralbankene er ikke primært opptatt av egen styringsrente, men av hvordan styringsrenta påvirker rentene publikum står overfor. Et strammere pengemarked vil innebære at påslaget fra styringsrenta til pengemarkedsrenta stiger, og tilsvarende med rentene til publikum. Isolert sett vil det bidra til at sentralbankene må sette en lavere styringsrente for å oppnå ønskete renter som publikum står overfor.

Nok en gang ny oljefondsrekord, svakere krone og uendret oljepris

Verdien av oljefondet satte ny rekord og kom over 21.150 mrd. kroner på mandag. Fredag kveld var fondet nede i 20.950, marginalt mindre enn uka før. Det er likevel 450 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for verdien ved utgangen av året. Oljeprisen gikk marginalt ned gjennom uka og fredag ettermiddag var prisen 64 dollar per fat, 1 dollar mindre enn sist fredag. Den importveide kroneverdien har svekket seg denne uka, og var fredag 1,0 prosent svakere enn uka før. Gjennom de to-tre siste årene har den importveide kronekursen sving rundt et nivå 14-15 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste fem årene før pandemien.