Detaljomsetningsindeksen falt med 0,1 prosent fra august til september, mens varekonsumindeksen, som i tillegg har med kjøp av biler og strøm, økte med 0,3 prosent. Tendensen i varekonsumet er for tiden meget svak og med 0-vekst resten av året vil årsgjennomsnittene for disse indikatorene for varekonsum bare stige med rundt 0,5 prosent.

Gjeldsveksten har gradvis avtatt for husholdningene, fra 5,7 prosent i årets fire første måneder til 5,1 prosent i september. I kommunesektoren har gjeldsveksten ligget stabilt på 7,0 prosent eller litt lavere siste halvår, og er dermed fremdeles litt høyere enn gjennom de foregående tre årene. Bedriftenes gjeldsvekst økte med hele 1,2 prosentpoeng i september, men det reflekterer nok først og fremst spesielt lav lånevekst i september i fjor. Veksten har tidligere i år ligget stabilt rundt 5,7 prosent. Hoppet opp for bedrifter bidro til en økning i «publikums» (summen av de tre sektorene samlet) gjeldsvekst, men er dermed ikke noe å legge vekt på.

NAVs registrerte arbeidsledighet var tilnærmet uendret fra september til oktober, både helt ledige og bruttoledigheten som inkluderer personer på tiltak.

Krona kom tirsdag ned på det hittil svakeste nivået noen sinne målt med den importveide kronekursen. Den var 7 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2018 og 21 prosent svakere enn nivået i 2013. Svak krone gjør norske eksportvirksomheter mer konkurransedyktige, men reduserer folks reelle inntekter fordi økte importpriser trekker norske priser opp. Samlet sett viser beregninger i SSB at på kort og mellomlang sikt øker BNP og ledigheten faller når krona svekkes, mens altså reallønn og privat konsum blir lavere enn det de ellers hadde vært.

Kronesvekkelsen er en faktor som øker sannsynligheten for at renta blir satt opp. I september var vurderingen til Norges Bank at rentetoppen mest sannsynlig ble nådd med økningen av styringsrenta som da ble gjort.