Uke 44: Nav-ledigheten fortsetter å øke sakte

Svakt økende NAV-ledighet 

Antall helt ledige har økt gradvis gjennom de tre siste årene og i oktober var det 17.600 flere helt ledige enn i juli 2022. Som andel av arbeidsstyrken utgjorde de helt ledige 2,2 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra det stabile nivået de foregående fem måneder. Ledigheten er nå 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien. NAV-arbeidsledigheten har steget meget sakte opp fra et bunn-nivå sommeren 2022, hvor ledigheten lå så lavt som 1,6 prosent.

I oktober var det litt flere fylker med nedgang i ledigheten enn med oppgang. Størst prosentvis nedgang var i Troms, Telemark og Finnmark, mens ledigheten gikk opp langs kysten fra Rogaland til Møre og i Romsdal, Østfold og Akershus. Andelen helt ledige var i oktober klart høyest i Oslo og Østfold med 2,8 prosent (ikke sesongjustert). I Troms var ledigheten klart lavest med 1,2 prosent, og situasjonen i Nordland var nesten like god med bare 1,4 prosent ledige. Akershus lå 0,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet, mens øvrige fylker lå maksimalt 0,3 prosentpoeng over eller under landsgjennomsnittet.

Tilgangen på ledige stillinger går litt opp og ned, men har nå gått ned tre måneder på rad. Tilgangen har vært lavere enn i samme måned i fjor i syv av de ti første månedene, og i oktober var tilgangen 6 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor.

Redusert varehandel i september

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – falt i september med 0,5 prosent, men har likevel økt 0,3 prosent gjennom 3. kvartal.

En meget kraftig økning i varehandelen tidlig under pandemien, ble alt fra august 2020 avløst av et markert fall som varte i nesten tre år. Et knapt år med et relativt stabilt varehandelsnivå litt lavere enn rett før pandemien, ble så avløst av vel et år med moderat oppgang. Fra rett før pandemien til september i år har varehandelen steget med 0,4 prosent regnet som årlig rate. Det er lavere enn befolkningsveksten og må kunne karakteriseres som lavt. Gjennom de siste femten månedene har varehandelen steget med 3,7 prosent annualisert. Jeg legger til grunn at fallet i september er midlertidig og ikke representere noe negativt skift i den underliggende utvikling med moderat høy vekst. Økt reallønn og lavere rente er faktorer som burde trekke i den retning.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum, men det er normalt en betydelig samvariasjon. Indikatoren er uansett relevant for den samlede etterspørselen og dermed for utviklingen i aktiviteten i økonomien.

Samlet VHI som også innbefatter bilkjøp og engroshandel, er svært volatil og falt med 0,4 prosent i september etter et fall på 1,1 prosent i august. September-nivået var imidlertid 4,8 prosent høyere enn årsgjennomsnitt i fjor, og kommer til å øke markert fram til nyttår som følge av utsikter til økte avgifter på elbiler som koster mer enn 300.000.

Markert lavere gjeldsvekst i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis gikk markant ned i september til 6,9 prosent. I juni var gjeldsveksten oppe i 8,7 prosent, og målt på denne måten har det vært nedgang gjennom de tre påfølgende månedene. Sesongjusterte tall viser at det var en høy vekst i gjelda gjennom første halvår, på hele 11 prosent målt som årlig rate. I de tre månedene deretter har veksten skrumpet inn til bare 1 prosent, fremdeles som årlig rate og gjennom september falt gjelda. Den lave gjeldsveksten kan reflektere en litt svakere utvikling i sektorens investeringer, eller en konsolidering av økonomien etter bedring av inntektene eller tiltak for effektivisering. Uansett gjelder dette hele sektoren samlet, og mange kommuner kan oppleve en helt annen virkelighet.

Gjeldsveksten tar seg opp i husholdningene

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april i fjor til 4,3 prosent i juni og juli i år. Etter et hvileskjær med en liten nedgang i august, kom gjeldsveksten i september opp i 4,4 prosent. Sesongjustert økte gjelda med 4,8 prosent i september og har økt med 4,6 prosent gjennom 3. kvartal, begge regnet som årlig rate.

Om det er en god eller dårlig nyhet kan selvfølgelig diskuteres. Det indikerer at veksten i husholdningenes etterspørsel tar seg opp, noe som er fint hvis man som meg mener at økonomien er i en beskjeden lavkonjunktur og at boligbyggingen burde vært høyere.

For bedriftene på fastlandet gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis klart ned gjennom 2023 og fram til og med mai i fjor. Deretter har gjeldsveksten svingt rundt 2 prosent. I september kom veksten ned i 1,7 prosent etter seks måneder med vekst på 2-tallet. De sesongjusterte månedstallene for denne sektoren svinger svært mye, og gjelda falt litt i august og litt mer i september. Gjennom siste halvår har gjelda økt med bare 0,9 prosent som årlig rate, og det kan dermed se ut som at fastlandsbedriftene er inne i en periode med lavere gjeldsvekst.

Rentene går litt ned, men har gått mindre ned enn styringsrenta

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig gikk ned med 0,03 prosentpoeng i september til 5,42 prosent. Nedgangen fra juni er på 0,29 prosentpoeng og september-nivået er 0,42 prosentpoeng lavere enn toppen i mars til mai fjor. Flytende rente på nye boliglån hadde i gjennomsnitt en rente på 5,27 prosent. Dette var ned 0,11 prosentpoeng fra august og 0,36 prosentpoeng lavere enn i mai, altså før styringsrenta ble satt ned. Styringsrenta ble satt ned med 0,25 prosentpoeng i juni og ytterligere 0,25 prosentpoeng midt i september.

Lange renter på nye boliglån med 1-5 års bindingstid gikk ned med 0,04 prosentpoeng fra august. Gjennomsnittsrenta på nye fastrentelån var 4,86 prosent i september, 0,58 prosentpoeng lavere enn toppen i oktober 2023 og 0,45 prosentpoeng høyere enn i september i 2024. Fra slutten av 2023 og gjennom hele 2024 var det ganske store bevegelser i fastrentene. Så langt inneværende år har det vært en liten tendens til nedgang. Det er nå svært lite forskjell i rentenivået på fastrenter med ulik bindingstid.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd har endret seg mindre enn utlånsrenta, og i september gikk den opp 0,06 prosentpoeng til 2,81 prosent. Det betyr at denne gjennomsnittsrenta bare er ned 0,09 prosentpoeng fra toppen i mars i år.

Ny oljefondsrekord og litt svakere krone og oljepris

Verdien av oljefondet satte ny rekord og kom over 21.000 mrd. kroner på fredag. Det er 200 mrd. kroner mer enn sist fredag og 500 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for verdien ved utgangen av året. Forrige ukes økning i oljepris snudde til en liten nedgang i denne, og fredag ettermiddag var prisen 65 dollar per fat, 1 dollar mindre enn sist fredag. Den importveide kroneverdien har svekket seg denne uka, og var fredag 0,4 prosent svakere enn uka før.