Uke 42: Statsbudsjettet gir litt drahjelp til en økonomi i vekst

Byggekostnadene økte marginalt i september

Byggekostnadsindeksen økte med 0,1 prosent i september, og 12-månedersveksten var dermed fortsatt 4,8 prosent. Til sammenlikning var 12-månedersveksen i KPI 3,6 prosent. Gjennom siste halvår var kostnadsveksten 6,1 prosent målt som årlig rate. Med samme kostnadsvekst som gjennom de tre siste månedene i fjor, vil byggekostnadsindeksen som årsgjennomsnitt øke med 4,4 prosent i 2025.

Materialprisene som økte med hele 0,7 prosent i august, økte i september bare med 0,1 prosent.

Arbeidskraftkostnadene endres per definisjon bare hver tredje måned, og neste justering blir i november.

Igangsetting av boliger falt, men nivået over fjoråret

Igangsettingen av boliger målt i m2 falt med 10 prosent i september, etter å ha svingt ganske mye så langt gjennom 2025. Gjennomsnittet for 2025 så langt i år er 12 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor, og det har vært en klar tendens til økning etter bunnivået i desember i fjor. Selv om igangsettingen øker, er nivået fortsatt lavt i en historisk sammenheng. 2025-gjennomsnittet er for eksempel 8 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2023 – som også var et svært svakt år.

Økt igangsetting av næringsbygg i august, men negativ trend

Igangsetting av bygg utenom boliger økte med 66 prosent i september, og har mer enn doblet seg på to måneder. Det kan se ut som om trenden er positiv, men utviklingen er imidlertid meget volatil og juli-nivået var ekstremt lavt. Den gjennomsnittlige igangsettingen hittil i år var 5 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor.

Statsbudsjettet for 2026: Oljepengebruken og handlingsregelen

Oljepengebruken foreslås økt med 29 mrd. 2026-kroner. Det tilsvarer 2,8 prosent av den anslåtte verdien av fondet ved nyttår, men også av verdien av fondet ved fremleggelsen. Forslaget til statsbudsjett er dermed innenfor handlingsregelens krittstrek på 3 prosent, men pengebruken er litt større enn måltallet referert til i de siste Nasjonalbudsjettene på 2,7 prosent i normale tider. Finansministeren understreker at det nå ikke er normale tider med krig i Europa og 85 mrd. kroner i støtte til Ukraina. Han kunne også ha nevnt den store økningen i forsvarsutgiftene. Men når krigen en gang går over, kan det vel tenkes at behovene for støtte til gjenoppbygging også vil måtte bli store. Det kan dermed være litt uklart i hvilken grad betydelig støtte til Ukraina kan betraktes som midlertidig. Og det er også sannsynlig at det høye nivået på forsvarsutgifter vil bli beholdt. Og skulle freden i Gaza bli varig, er det vel heller ikke utenkelig at Norge i likhet med mange andre, må bidra med betydelige midler til gjenoppbyggingen der.

Ettersom regjeringen ikke har flertall på Stortinget, er det gode grunner til å tro at det blir en del endringer, også i oljepengebruken. Men det er grunn til å tro at en vil holde seg godt innenfor handlingsregelen i 2026. Gitt prognosen for verdien av fondet ved inngangen til budsjettåret – har man 38 mrd. kroner å gå på opp til 3,0 prosent-banen og ytterligere 9 mrd. kroner dersom en tar utgangspunkt i verdi av oljefondet ved budsjettframleggelsen. 

Handlingsregelen har vært meget vellykket som pedagogisk verktøy for en økonomisk politikk som legger til rette for et opprettholdbart velferdsnivå. Men etter hvert som fondet har blitt veldig stort sammenliknet med det som framover kan forventes av årlige innskuddene, har den blitt til stadig mindre hjelp i budsjett-utformingen.

En markert nedgang på verdens børser vil skape store utfordringer, og en kan ikke gå ut ifra at det vil komme en relativt rask gjeninnhenting som en for eksempel så etter finanskrisen. Dette taler for en enda større buffer enn de 0,3 prosentpoengene omtalt ovenfor. Utfordringene som perspektivmeldingen peker på med at en gradvis reduksjon i oljeinntektene framover samtidig som demografien peker i retning av stadig økt kostnadsvekst og fall i veksten i skattegrunnlagene, tas det ikke høyde for. Etter min mening burde enn justert versjon av handlingsregelen ta hensyn til slike langsiktige utfordringer. Da kunne reglen bli til større hjelp ved den årlige utformingen av budsjettpolitikken.

Statsbudsjettet for 2026 og realøkonomien

Den foreslått oljepengebruken utgjør 26,8 prosent av de samlede utgiftene, og innebærer en økning tilsvarende 0,4 prosentpoeng av fastlands-BNP. Beregninger viser at det vil løfte fastlands-BNP med 0,1 prosent. Basert på AKU-ledigheten, som illustrerer at det er ledige ressurser i økonomien, fremstår forslaget som godt tilpasset konjunkturene, men altså i mindre grad de langsiktige utfordringene.

Mange er opptatt av hvordan budsjettet påvirker renta. Det første en kan observere er at budsjettforslagets pengebruk er i tråd med anslaget til Norges Bank, slik at dette isolert sett ikke er noe argument for en endring i renteplanene til banken. Helt generelt må en kunne si at jo høyere pengebruk som påvirker aktiviteten i økonomien, jo høyere vil renta bli.

Litt optimistiske prognoser i Nasjonalbudsjettet?

I likhet med alle andre prognosemakere venter Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet for 2026 (NB26) at omslaget til høyere vekst i verdiskapingen i Fastlands-Norge gjennom første halvår i år, vil fortsette. Men det gjenfinnes ikke i lavere arbeidsledighetstall. Her er det for øvrig små avvik mellom Norges Bank og SSB: Banken antar at NAV-ledigheten vil gå marginalt opp i 2026, mens SSB antar at AKU-ledigheten vil falle med 0,2 prosentpoeng.

Akkurat som i fjor ligger enkeltanslagene for inneværende år og budsjettåret med få unntak nær andre prognosemakere, men på en del punkter fremstår Finansdepartementet som litt mer optimistiske. Hovedbildet for den økonomiske utviklingen er imidlertid nokså likt. «Alle» mener at kapasitetsutnyttelsen er nær normal. Men mens Finansdepartementet og SSB regner med at kapasitetsutnyttelsen vil øke litt fremover, mener Norges Bank at den vil falle litt. 

Anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge er 2,0 i 2025 og 2,1 prosent i 2026. Sett under ett ligger NB26 rundt 0,5 prosentpoeng høyere enn SSB og Norges Bank. Sysselsettingsveksten anslås til henholdsvis 0,8 og 0,7 prosent, og sett under ett er det 0,2 prosentpoeng høyere enn SSB, men marginalt lavere enn Norges Bank. De tre omtalte prognosemakerne legger til grunn om lag det samme rentebildet.

Årsveksten i Konsumprisindeksen (KPI) anslås i år til 2,8 prosent, henholdsvis 0,1 og 0,2 prosentpoeng lavere enn Norges Bank og SSB. For neste år er alle enige om 2,2 prosent. Det kan ikke tolkes som at usikkerheten er liten. Det illustreres ekstra godt av at den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) anslås til 2,9 prosent i år og 2,5 prosent neste år i NB26, mens Norges Bank og SSB ligger 0,2 prosentpoeng over i år og 0,3-0,4 prosentpoeng over i 2026.

Lønnsvekstanslaget for 2025 holder seg på frontfagsrammens 4,4 prosent, noe som trolig neppe er deres beste gjetning. Norges Bank og SSB ligger henholdsvis 0,3 og 0,5 prosentpoeng høyere. SSB har det samme anslaget som NB26 for 2026; 4,0 prosent, mens Norges Bank har 4,2 prosent.

Prognoser fra LO

LO kom dagen før Nasjonalbudsjettet ut med sine makroøkonomiske prognoser som ikke avvek mye fra SSBs og Norges Banks siste anslag. De tror veksten i fastlands-BNP blir 1,8 prosent i år og 1,6 prosent neste år. Det slår i analysen deres ut i en arbeidsledighet (AKU) på 4,6 prosent i år og 4,5 prosent neste år, som er litt høyere enn de fleste andre prognosemakere. De anslår KPI-veksten til 3,0 prosent i år og 2,2 prosent i 2026. Den underliggende inflasjonen, KPI-JAE, anslås til henholdsvis 3,1 og 2,7 prosent. De kommer ikke med prognoser for lønnsveksten, og har eksplisitt forutsatt at Norges Banks rentebane blir realisert. De konkluderer med at finanspolitikken må være ekspansiv for å sikre en bedre balanse i arbeidsmarkedet.

LO viser til at den økonomiske situasjonen i kommunene er krevende og at det er rom i statsbudsjettet til å gi kommuneøkonomien et løft. At et løft er på sin plass begrunnes med at det er viktig å hindre velferdskutt i seg selv, men også for å redusere risikoen for at private løsninger tar over for det offentlige med tilbud til de som har nok penger. I tillegg peker de på at svak kommuneøkonomi bidrar til kutt i forebyggende arbeid som ikke er lovpålagte tjenester.

Konjunkturbarometeret – litt optimisme i industrien

Det er litt flere optimister enn pessimister blant industrilederne i bedømmelse av utsiktene for kommende kvartal. Det er en liten bedring fra vurderingene i første halvår, men noe svakere enn for ett år siden. 

Etterspørsel og konkurranse er den faktoren som begrenser industriproduksjonen klart mest med 62 prosent, og den har økt noe gjennom det siste året. Begrensningen fra øvrige faktorer er nå relativt stabil, og til sammen begrenser de bare om lag en tredel sammenliknet med etterspørsel og konkurranse. Arbeidskraft som begrensende faktor har falt gjennom de tre foregående kvartalene, men var nå uendret fra forrige kvartal på 9 prosent. Tilgang på råstoff/energi og maskin- og anleggskapasitet oppgis begge som begrensende for produksjonen for rundt 6 prosent av bedriftene. Dette har vært ganske stabilt de to siste årene.

Kapasitetsutnyttelsen i industrien har gått litt ned så langt i år og er beregnet til 77,3 prosent ved utgangen av 3. kvartal, 1,4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i perioden 2010 til 2019.

Store svingninger i oljefondet, undret krone og lavere oljepris

Oljeprisen har falt 3 dollar gjennom uka og var fredag ettermiddag 61 dollar per fat. Bunnivået i år var på 60 dollar, mens toppnivået var 79 dollar. Krona har svekket seg helt marginalt i løpet av uka. Importveid var verdien av krona fredag ettermiddag 1,5 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Verdien av oljefondet satte ny rekord og kom over 20.800 mrd. kroner både tirsdag og onsdag, men er fredag ettermiddag litt under 20.600. Det er vel 150 mrd. kroner lavere enn for en uke siden, men 100 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for verdien ved utgangen av året.