Nasjonalbudsjett 2022

Kapasitetsutnyttelsen i 2022 vil som årsgjennomsnitt være normal ifølge Nasjonalbudsjettet for 2022 (NB22), mens de regner med at økonomien i 2023 og 2024 vil være i høykonjunktur. Veksten i fastlands-BNP beregnes til 3,9 prosent i 2021 og 3,8 prosent i 2022. Disse vekstratene virker edruelige, men kanskje litt på den optimistiske siden. Det gjelder i hvert fall enkelte av anslagene på etterspørselssiden som ligger bak denne utviklingen. 

Den klart viktigste drivkraften for oppgangen i NB22s bilde, er veksten i privat konsum. I år er den anslått til 4,0 prosent, men over 11 prosent i 2022. For at det skal skje må konsumveksten gjennom 2022 bli svært høy. Også prognosene for fastlandseksporten fremstår som i friskeste laget med 6,4 prosent i år og 9,9 prosent neste år, selv om de helt ferske septembertallene for vareeksport viste klar oppgang. Etter at den tradisjonelle vareeksporten overrasket på den positive siden gjennom andre halvår i fjor, har veksten nemlig vært svært beskjeden gjennom inneværende år fram til august. Tjenesteeksport, spesielt i form av turisme, må forventes å øke klart, men neppe nok til å rettferdiggjøre en så høy eksportvekst fra fastlandet.

På investeringssiden er det særlig boliginvesteringene som kan virke for optimistiske med vekstrater på over 4 prosent både i år og neste år. Det vil kreve et betydelig oppsving framover, noe som virker lite sannsynlig med galopperende byggekostnader og utsikter til økte renter. Anslagene for oljeinvestereringene i 2021 virker med en vekst på 1 prosent for optimistiske på bakgrunn av SSBs investeringsundersøkelse, men på bakgrunn av nasjonalregnskapstallene til og med august virker de helt OK. Det samme må man kunne si om en nedgang på vel 14 prosent i 2022.

Utviklingen i næringsinvesteringene på fastlandet er et sentralt punkt. En anslått vekst på 0,9 prosent i år og 4,4 prosent neste år fremstår ved første øyekast som OK, kanskje for svak vekst i år. Indikasjonene for neste år spriker. SSBs siste investeringsundersøkelse pekte mot sterk vekst i industrien og kraftig fall for kraftforsyning. Utviklingen i byggekostnader og rente peker i negativ retning også for denne gruppen av investeringer. Investeringene i offentlig forvaltning fremstår som beskjedne. Etter et fall på 2,5 prosent i 2021 er anslaget at veksten i 2022 bare blir 0,2 prosent.

Anslaget for veksten i offentlig konsum er ikke så lett å forstå. En anslått vekst på nær 4 prosent i år, må innebære en kraftig vekst gjennom resten av året uten at det fremstår som sannsynlig. Anslaget om et lite fall i offentlig konsum i 2022 kunne vært forståelig dersom koronasituasjonen løfter konsumet i år. Korona gjør riktignok et kraftig innhogg i offentlige utgifter, men lite av dette registreres som offentlig konsum.

Arbeidsledigheten anslås normalisert i 2022, i hvert fall målt med NAVs tall for registrerte ledige. AKU-ledigheten er med 4,1 prosent fremdeles noe høyere enn gjennomsnittet siste 20 år før pandemien.

Lønnsveksten anslås i NB22 til 3,0 prosent i 2022, etter 2,8 prosent i 2021. Sammensetningseffekter som følge av økt sysselsetting i lavtlønnsbransjer innen privat tjenesteyting vil trolig trekke ned årslønnsveksten for økonomien under ett, sammenliknet med lønnsveksten i de enkelte områdene.

Veksten i Konsumprisindeksen (KPI) anslås til 2,8 prosent i 2021 og 1,3 prosent i 2022. Anslaget for 2021 er ikke lenger troverdig. SSB og Norges Bank anslår henholdsvis 3,3 og 3,2 prosent, og de anslagene fremstår som gode på bakgrunn av de siste observasjonene av KPI og terminprisene på kraft. NB22s 2022-anslag er lavere enn Norges Banks og spesielt SSBs anslag. Terminprisene i kraftmarkedet peker nå ikke i retning av veldig kraftig nedgang neste år, og oljeprisen ligger an til å kunne bidra til prisvekst. I motsatt retning trekker kronekursforutsetningene. Budsjettet legger til grunn en noe sterkere krone enn SSB. Med uendret krone fra fredagens nivå ut året, vil kronas årsgjennomsnitt styrke seg med nær 3 prosent i 2022. Det innebærer en klart sterkere krone enn anslaget i NB22 og også noe sterkere enn det Norges Bank har lagt til grunn i sin siste analyse.  

En joker i disse prognosene er selvsagt at det er den forrige regjerings forslag til statsbudsjettet som er lagt til grunn for anslagene. Og nå har vi fått en ny regjering og et nytt Storting som skal vedta budsjettet. 

Statsbudsjettet for 2022

Det foreslås å kutte kraftig i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, altså oljepengebruken. Ettersom mye av 2021-budsjettet dreier seg om midlertidige kostnader knyttet til pandemien var dette lite overraskende. I følge NB22 blir oljepengebruken 0,4 prosentpoeng under handlingsregelens tre-prosentbane. Avstanden til tre-prosentbanen kan betraktes som det maksimale uutnyttede handlingsrommet i en relativ normal konjunktursituasjon. Når verdien av fondet i løpet av ganske kort tid nå har falt 800 mrd. kroner er dette handlingsrommet halvert.

Den senere tids fall i fondsverdien peker på hvor volatil fondsverdien er. Utviklingen både på verdens børser og kronekursen slår rett ut i verdien på fondet. Særlig på bakgrunn av at verdens børser i mange år har steget kraftig og at krona i et historisk perspektiv er svak (noe som isolert sett trekker opp fondsverdien) bør en planlegge med en betydelig sikkerhetsmargin til 3-prosentbanen. Se også  https://www.ks.no/kronikker/slik-kan-handlingsregelen-reddes/.

For kommuneøkonomiene peker budsjettet i to ulike retninger. Året 2021 ligger an til å bli veldig godt inntektsmessig. Skatteinngangen i kommunesektoren, som i revidert nasjonalbudsjett ble oppjustert med 3,2 mrd. kroner, er nå ytterligere justert opp med 5,9 mrd. kroner. Skåret i gleden er at anslaget for den kommunale deflatoren (pris- og lønnsveksten relevant for kommunesektoren) er økt med 0,6 prosentpoeng. Isolert sett trekker det realverdien av de frie inntektene i 2021 ned med om lag 2,5 mrd. kroner. Det reelle inntektsnivået blir likevel langt høyere enn anslått i tidligere budsjettdokumenter på grunn av merskatteveksten.

Året 2022 ligger derimot dårligere an enn tidligere signalisert. Den avgåtte regjeringen la opp til en realvekst i frie inntekter på minimumsnivået i det som ble signalisert i vårens Kom.prop. med 2 mrd. kroner. Deflatorøkningen i 2021 betyr imidlertid at realverdien at de frie inntektene i 2022 (som i 2021) isolert sett reduseres med om lag 2,5 mrd. kroner. Økt prisvekst spiser dermed opp mer enn budsjettets foreslåtte realvekst – som i tråd med det som er vanlig regnes fra de nominelle inntektsanslagene i RNB for året før budsjettåret (nå altså 2021).

Det er imidlertid også grunn til å stille spørsmålstegn ved både anslagene for merskatteveksten og den «kommunale prisveksten». Den store skatteinngangen i september, som regjeringen neppe hadde tid til å tillegge vekt ved anslagsgivningen, peker mot at merskatteveksten i 2021 kan bli klart større enn lagt til grunn. De kunne heller ikke inkludere den siste informasjonen fra KPI og byggekostnadsindeksen i deflator-anslaget, som etter min vurdering ser ut til å bli klart undervurdert. Dette forsterker utsiktene om bedring i 2021, og forverring av 2022. Den ytterligere skatteinngangen ligger an til å øke mer enn det den sannsynlige økningen i deflatoren trekker realinntektsnivået ned. For det reelle inntektsnivået i 2022 er ekstra merskattevekst i 2021 uten betydning, mens enda høyere deflator trekker realinntektsnivået ytterligere ned.

I budsjettet anslås deflatoren i 2022 å øke med 2,5 prosent. Dette er trolig satt sammen av 3,2 prosent lønnsvekst og 1,6 prosent prisvekst. Også dette prisvekstanslaget kan virke lavt, og fordrer nok et betydelig fall i kraftpriser og byggekostnader i deler av neste år.

Arbeidsledige (NAV)

Ujusterte tall viser at det i siste uke har vært en liten nedgang i arbeidsledigheten blant både helt ledige, ledige på tiltak og delvis ledige. De helt ledige utgjorde 2,3 prosent av arbeidsstyrken, arbeidssøkere på tiltak 0,6 prosent og delvis ledige 1,6 prosent. Disse ukestallene er ikke sesongjustert og derfor litt vanskelige å tolke.

Konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i KPI uten energivarer og justert for avgiftsendringer (KPI-JAE) gikk litt ned i september til 1,2 prosent. Elprisene (inkludert avgifter og nettleie) økte klart og var i september over dobbelt så høye som i fjor. Dette bidro til at veksten i KPI i alt kom opp i hele 4,1 prosent.

Tolv-månedersveksten i KPI justert for reelle avgiftsendringer (KPI-JA) var 4,6 prosent. Dermed kan man si at de reelle avgiftsendringene har bidratt til å trekke KPI-veksten ned med 0,5 prosentpoeng.

Byggekostnader

Den enorme veksten i byggekostnadsindeksen, fortsatte i september. Byggekostnadsindeksen steg med 1,7 prosent og tolv-månedersveksten kom da opp i 13 prosent. Økningen skyldes kraftig økning i materialkostnader som startet i januar i år. Materialkostnadene for boliger i alt økte på tolv-månedersbasis med 26 prosent. Det er om lag det dobbelte av den høyeste veksten i årsgjennomsnitt siste 40 år.

De høye byggekostnadene vil legge en demper på investeringer i bolig og andre bygninger.

Vareeksport

Verdien av vareeksporten økte kraftig i september. Både pris og volum økte markert for både olje, gass og en rekke fastlandsvarer. Importen økte også markert, men overskuddet på handelsbalansen for varer har aldri vært høyere.

Den gode prisutviklingen for norske eksportprodukter har ikke sammenheng med kronekursen, ettersom krona har styrket seg. Det har internasjonalt vært høye priser og prisvekst på en rekke råvarer inkludert på gass. Noe av de høye prisene og volumene er knyttet til spesielle forhold som godt makrellfiske og ubalanser i energiforsyningen på kontinentet med høye priser på kraft og gass som resultat.

Markeder

Det har vært en ny uke med markerte svingninger i markedene. Oljeprisen er kommet opp i 85 dollar per fat, noe som har bidratt til å styrke krona med 1,1 prosent (importveid) siste uke. Krona er nå akkurat like sterk som da den var på det sterkeste tidligere i år - i slutten av april - og vel 7 prosent sterkere enn kronas svakeste august-observasjon i år og 2,2 prosent sterkere enn gjennomsnittet i 2019. At krone svingningene er store kan illustreres med at den isolerte effekten av kronestyrkingen på knappe 2 måneder er å redusere oljefondet med 900 mrd. kroner og øke norsk inflasjon med 1,0 prosentpoeng etter ett år. Verdien av oljefondet er om lag den samme som for en uke siden.