BNP Fastlands-Norge gikk ned med 0,2 prosent i august, etter en økning på 0,8 prosent i juli. Dette endrer ikke synet på at norsk økonomi fortsatt er i moderat konjunkturoppgang. I tremånedersperioden juni-august lå BNP F-N 0,7 prosent høyere enn i de tre foregående månedene (en 3-månedersvekst på 0,5 prosent eller mer kan defineres som oppgang). I dette tidsperspektivet drives oppgangen av økte investeringer i oljesektoren og i fastlandsbedrifter samt boligbygging. I første halvår var det oljeinvesteringene og tradisjonell eksport som dominerte.

Industriproduksjonen gikk ned 1 prosent fra juli til august, etter en tilsvarende økning måneden før. En topp ble nådd i mai og det har vært en svak tendens til nedgang deretter. Utviklingen domineres av utviklingen i leverandørvirksomheten til petroleumsnæringen. Øvrig industri, sett under ett, har et liknende forløp, men med mye mindre utslag.

Inflasjonen målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) gikk ned fra 1,6 prosent i august til 1,5 prosent i september. Den underliggende inflasjonen, KPI uten energivarer og justert for avgiftsendringer (KPI-JAE), økte med 0,1 prosentpoeng til 2,2 prosent. Begge inflasjonsmålene var 0,1 prosentpoeng høyere enn jeg forventet, noe som kan forklares av en (sesong-)unormal stor prisøkning på flyreiser. Veksten i KPI i år ligger etter min vurdering fremdeles an til å bli 2,1 prosent, men kan bli 0,1 prosentpoeng høyere, men neppe lavere.

Prognosene i Nasjonalbudsjettet for 2020 (NB2020) avviker på flere områder en god del fra andre. De regner med at konjunkturoppgangen fortsetter gjennom 2020, mens de aller fleste andre tilsynelatende ser slutten komme rundt kommende årsskifte. Vekstanslagene for BNP Fastlands-Norge ligger på topp med 2,7 prosent for 2019 og 2,5 prosent i 2020. Av til sammen 20 prognosemakere hvis prognoser er gjengitt i NB2020 og/eller innsamlet av Consensus Forecasts i september har ingen høyere vekstanslag enn Finansdepartementet for 2019 og alle ligger minst 0,2 prosentpoeng lavere i 2020.

Anslaget i NB2020 for årslønnsveksten er med 3,6 prosent. bare overgått av én av de 11 prognosemakerne som gir lønnsvekstanslag. I noen grad kan forskjellen i lønnsvekstanslag forklares av at Finansdepartementet er blant de som har det laveste anslaget for arbeidsledighet; 3,4 prosent av arbeidsstyrken. I lys av at den siste observasjonen av AKU-ledigheten var 3,8 prosent, må det kunne betraktes som nokså optimistisk. Anslaget for veksten i konsumprisindeksen i 2020 er med 1,9 prosent derimot lik gjennomsnittet av de andre prognosemakerne.

Drivkreftene i konjunkturutviklingen er også avvikende. Finansdepartementet regner med en svært sterk vekst i oljeinvesteringene i år og en klar nedgang neste år, mens SSB og Norges Bank regner med noe vekst også i 2020. Når BNP-veksten likevel blir høyere har det sammenheng med at de er mer optimistiske når det gjelder privat konsum, eksport, boliginvesteringer og investeringene i fastlandsbedriftene.