Uke 41: Marginale endringer i inflasjonen

Litt lavere vekst i KPI-JAE – litt høyere KPI-vekst

Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i KPI-JAE, gikk ned fra 3,1 prosent i august til 3,0 prosent. Dette er 0,2 prosentpoeng lavere enn Norges Banks anslag, og peker dermed isolert sett i retning av tidligere rentekutt enn bankens rentebane.

For vel to år siden var 12-måndersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Deretter falt den underliggende inflasjonen nesten halvannet år. Deretter stabiliserte veksten seg og hi de siste 16 månedene har den svingt mellom 2,7 og 3,4 prosent.

Sesongjustert økte KPI-JAE 2,7 prosent fra august til september (annualisert). Veksten siste tre måneder var 2,4 prosent, og siste seks var 2,3 prosent. Inflasjonen virker dermed være på vei ned, men svært langsomt og den er fremdeles over målet.

Nedgangen i 12-månedersveksten for husleie og øvrige tjenester, var de klart viktigste bidragsyterne til nedgangen i KPI-JAE-veksten fra august til september. Prisveksten for importerte vare var uendret, mens den økte for norskproduserte varer. 

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) økte fra 3,5 prosent i august til 3,6 prosent i september. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn Norges Banks siste anslag. 12-månedersveksten i elprisene var 27 prosent i september noe som bidrar til å forklare forskjellen mellom KPI og KPI-JAE. Innføringen av Norgespris fra og med oktober må forventes å bidra til at KPI-veksten reduseres.

Industriproduksjonen fortsetter å øke

Industriproduksjonen økte med 0,7 prosent i august, etter 0,4 prosent i juli. Tidligere på sommeren var utviklingen langt svakere, men det har vært en markert stigende tendens siden vinteren i fjor. August-produksjonen var 7 prosent høyere enn rett før pandemien og hele økningen har kommet siste halvannet år. Uendret produksjon ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,3 prosent. Produksjonsøkningen fra rett før pandemien tilsvarer en årlig vekst på 1,2 prosent, som er litt høyere enn gjennomsnittsveksten mellom finanskrisen og pandemien.

Produksjonen i leverandørindustrien (til petroleumsvirksomheten) har gjennomgående økt mest i den senere tid. Men det har også vært vekst i den øvrige industrien. Uendret produksjon ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet i år på 5,4 prosent i leverandørindustrien og 3,8 prosent i den øvrige industrien.

Ny oljefondsrekord – men hva er betydningen?

Fredag satte oljefondet ny rekord med en verdi på over 20.775 mrd. kroner, en økning på nærmere 200 mrd. kroner fra forrige uke. Dette har selvsagt ingen betydning for Statsbudsjettets forslag til oljepengebruk neste år som vil ta utgangspunkt i 3 prosent av anslått verdi av fondet ved inngangen til budsjettåret. Den løpende utviklingen i verdien kan selvfølgelig ha en betydning for hva Stortinget vedtar, fordi en på beslutningstidspunktet kan ha en revidert oppfatning av hvor 3-prosentbanen faktisk vil ligge. Variasjonene i fondsverdien gjennom inneværende år har vært svært store, fredagens toppverdi var 3.000 mrd. høyere enn årets bunn-nivå midt i april. Dette representerer isolert sett en forskjell i «tillatt» permanent årlig oljepengebruk på 90 mrd. kroner. Dette illustrerer hvor usikker verdien av oljefondet er – og indikerer at man må forvente at det på et eller annet tidspunkt kan reduseres mye mer i verdi, den dagen det kommer et skikkelig krakk på verdens børser.

Mye av verdistigningen på fondets aksjeverdier er knyttet til teknologiselskaper og markedets vurdering av framtidsutsiktene for avkastning fra KI. I det siste har det kommet advarsler i media om at dette kan være en boble. Både fordi selskapene har kjøpt aksjer av hverandre og dermed bidratt til høyere prising, men også av at den fremtidige effekten av KI på produktiviteten og dermed forventingene til lønnsomheten i alle bedrifter kan være overdrevet.

Verdiutviklingen av oljefondet er uansett usikker, og det er på ingen måte sikkert at verdien av fondet i dag gir en god indikasjon på verdien ved inngangen til 2026. Nasjonalbudsjettets anslag vil ganske sikkert være en del lavere enn dagens verdi, men en kan ikke ta for gitt at en oljepengebruk noe lavere enn 3-prosentbanen likevel vil vise seg bærekraftig.

Uendret krone og oljepris

Oljeprisen endret seg lite gjennom uka og endte fredag ettermiddag på 64 dollar per fat. Krona styrket seg først i uka, men svekket seg mot slutten. Importveid var verdien av krona fredag ettermiddag 0,4 prosent svakere enn uka før. Krona var imidlertid fremdeles 1,6 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.