Publisert: 06.10.2025

Stabil NAV-ledighet 

Antall helt ledige utgjorde i september for femte måned på rad 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Det er 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien. NAV-arbeidsledigheten har steget meget sakte opp fra et bunn-nivå sommeren 2022 på 1,6 prosent. Fra og med mai i fjor har ledighetsraten svingt mellom 2,0 og 2,1 prosent og kan dermed se ut til å ha stabilisert seg.

Gjennom det siste året har om lag like mange fylker hatt en økning i antall helt ledige, som nedgang. Klart størst økning har det vært i Akershus, Trøndelag, Oslo og Buskerud, mens den klart største nedgangen har vært i Finnmark. Noen fylker har imidlertid en helt annen utvikling for delvis ledige. Der er det nemlig en betydelig oppgang i Finnmark, og ikke minst i Agder og Møre og Romsdal.

Andelen helt ledige var i september klart høyest i Oslo og Østfold med 2,8 prosent. I Troms var ledigheten klart lavest med 1,2 prosent, og situasjonen i Nordland var nesten like god med bare 1,4 prosent ledige. Akershus lå 0,4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet, mens Vestland lå 0,4 prosentpoeng under gjennomsnittet. I øvrige fylker var avviket til gjennomsnittet pluss/minus 0,1-0,3 prosentpoeng.

Tilgangen på ledige stillinger går litt opp og ned, men har nå gått ned to måneder på rad. Tilgangen i september var 6,4 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor.

Økt varehandel

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – økte i august med 0,2 prosent eller 2,5 prosent annualisert. Denne delen av varehandelen har økt ganske jevnt gjennom siste 14 måneder, og handelen var 5 prosent høyere enn i august i fjor. August-nivået tilsvarte en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,6 prosent siden rett før pandemien. Befolkningsveksten har til sammenlikning vært om lag 0,8 prosent. Det er flere forhold som gjør at en ikke kan ta dette som tegn på en svekkelse av materiell velstand:

  • VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum.
  • Under pandemien var varehandelen veldig høy. Mange varer har lang holdbarhet, slik at behovet for varekjøp etter pandemien har blitt redusert.
  • Befolkningsveksten i perioden har i stor grad bestått av flyktninger, som ganske sikkert har fått økt sin materielle velstand, selv om deres varekjøp kan ha trukket det gjennomsnittlige varekjøpene i hele befolkningen ned.

Samlet VHI som også innbefatter bilkjøp og engroshandel, er svært volatil og falt med 1,0 prosent i august. August-nivået var 5,4 prosent høyere enn årsgjennomsnitt i fjor.

Klar boligprisvekst (sesongjustert!)

Gjennomsnittsprisene for boliger økte med 0,4 prosent i september og var da 5,5 prosent høyere enn samme måned i fjor. Etter ganske høy prisvekst gjennom 2024 og i de to første månedene i år, bidro «renteskuffelsen i mars» til fem måneder med svak prisvekst. Fra februar til juli økte boligprisene bare med 1,1 prosent regnet som årlig rate. Rentenedsettelsene i juni og juli har sammen med økt reallønn for mange, bidratt til omslaget til klar vekst.

De regionale forskjellene i prisutviklingen var mindre denne måneden enn på lenge. Bergen representerte et klart avvik med en prisøkning på 1,2 prosent fra august, mens Tromsø representerte avviket i motsatt retning med en nedgang på 0,2 prosent. 12-månedertsveksten var om lag det dobbelte av landsgjennomsnittet i Bergen, Stavanger og Tromsø. Kristiansand og Oslo lå tett på gjennomsnittet, mens Trondheim på bunnen bare hadde en vekst på 2,0 prosent.

Realboligprisene målt som prisnivået på boliger i forhold til byggekostnadene, er likevel klart lavere enn nivået de fem siste årene før pandemien og gjennom pandemien. Uten realprisvekst blir det neppe særlig vekst i boliginvesteringene.

Litt lavere gjeldsvekst over hele linja, men veksten holder seg høy i kommunesektoren

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis gikk marginalt litt ned i august til 8,3 prosent. I juni var gjeldsveksten oppe i 8,7 prosent, og i perioden juni til oktober 2024 i området 9-10 prosent. Sesongjusterte månedstall viser store svingninger i gjeldsveksten. I de to siste månedene har veksten annualisert ligget rundt 6 prosent, etter svært høy vekst i juni. Gjennom siste halvår har veksten vært 9,3 prosent. Gjeldsveksten var ganske moderat mot slutten av fjoråret, så 12-månedersveksten kan komme til å ta seg litt opp i tiden framover.

Etter at 12-månedersveksten for husholdningenes gjeld har økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april i fjor til 4,3 prosent i juni og juli i år, gikk den ned til 4,2 prosent i august. Sesongjustert økte gjelda med 4,0 prosent fra juli til august, annualisert. Dette kan tolkes som et brudd i tendensen til moderat økning i gjeldsveksten, men er trolig bare en tilfeldighet. Reduksjonen i styringsrenta i september er et argument for at gjeldsveksten vil fortsette å øke, mens oppjusteringen av rentebanen trekker i motsatt retning. Utviklingen i gjeldsveksten bør i hvert fall ikke øke Norges Banks frykt for finansiell ustabilitet og dermed redusere sannsynligheten for et nytt rentekutt i løpet av året.

For bedriftene på fastlandet gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis klart ned gjennom 2023 og fram til og med mai i fjor. Deretter har gjeldsveksten svingt rundt 2 prosent. I august kom veksten ned i 2,0 prosent etter fem måneder med noe høyere vekst. De sesongjusterte månedstallene for denne sektoren svinger svært mye, og gjelda falt litt i august. Samlet sett virker det imidlertid rimelig å betrakte det som en tilfeldighet og at tendensen er en stabil gjeldsvekst nær 2 prosent. Gjennom siste halvår har gjelda økt med 2,1 prosent som årlig rate.

NHO-prognoser avviker lite fra SSB og Norges Bank

Prognosene som NHO la fram på tampen av september ligger tett på de siste anslagene fra SSB og Norges Bank. Omslag til høyere vekst i husholdningenes etterspørsel er drivkraften til at den gode veksten i fastlands-BNP i første halvår i år, kan fortsette. Omslaget fra vekst til nedgang i oljeinvesteringene demper utviklingen. Fastlands-eksport, investeringene i fastlandsbedriftene og offentlig etterspørsel er alle ventet å øke moderat og i liten grad bidra til konjunkturbevegelser.

NHO anslår at NAV-ledigheten som årsgjennomsnitt i år vil havne på 2,2 prosent, opp fra 2,0 prosent i fjor. Med denne ukes NAV-tall virker det svært lite sannsynlig. Det er vanskelig å tenke seg at det blir noe annet en 2,1 prosent, som er Norges Bank anslag. Eneste reelle alternativ er 2,0 prosent dersom ledigheten går ned mot slutten av året. De anslår videre at årsgjennomsnittet for AKU-ledigheten blir 4,6 prosent, og med det litt høyere enn SSB. Dette fremstår som et helt adekvat anslag. Konsistent med 2025-anslaget anslår NHO at NAV-ledigheten øker litt i 2026, mens de regner med at AKU-ledigheten faller litt.

NHO har ingen egne oppdaterte prognoser for lønn generelt og KPI-vekst i 2025. For 2026 og 2027 anslår de KPI-veksten til henholdsvis 2,3 og 2,5 prosent. Det er maks 0,1 prosentpoengs avvik fra SSB og Norges Bank. Denne «enigheten» kan likevel ikke tas til inntekt for at usikkerhet er liten, selv om innføring av Norgespris vil redusere utfallsrommet en del.

Litt sterkere krone og rekordstort fond, men markert fall i oljeprisen

Oljeprisen falt 5 dollar gjennom uka og endte fredag ettermiddag på 64 dollar per fat. Krona styrket seg importveid med 0,4 prosent gjennom uka og var dermed like mye verdt som for to uker siden. Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag 20.600 mrd. kroner, 350 mrd. kroner mer enn for en uke siden.