Uke 4: Stabil arbeidsledighet

Moderate endringer i arbeidsledigheten ifølge AKU

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser nå at ledighetstrenden siste fire måneder har vært 4,5 prosent, litt lavere enn toppen i de tre foregående månedene på 4,6 prosent. Årsgjennomsnittet var 4,5 prosent, opp fra 4,0 prosent i 2024.

Trenden i arbeidsledigheten lå i nesten hele 2024 på 4,0 prosent, som også er gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. Fra slutten av 2024 og fram til juni 2025, gikk ledigheten gradvis opp. I det store bildet har trenden vært uendret siden våren 2025.

Tendensene til økt arbeidsledighet gjennom andre halvår 2024 og første halvår 2025 gjelder først og fremst unge i alder 15-24 år, hvor ledighetsraten i løpet av 12 måneder økte med 2,1 prosentpoeng. I denne gruppen har det også vært en liten tendens til nedgang gjennom 4. kvartal i fjor.

Sysselsettingen i AKU målt i personer økte gjennom høsten 2024, men har deretter holdt seg om lag uendret ut 2025 med unntak av en liten dupp ned rundt årsskiftet 24/25. For hovedgruppen arbeidstakere (25-74) har det vært en underliggende tendens til økning de senere årene og ut 2025. For de unge (15-24) har det derimot vært en klar tendens til fall gjennom 2025. Sysselsettingsraten for unge var likevel i slutten av fjoråret langt høyere enn rett før pandemien. For den eldre aldersgruppen (25-74) var endringene derimot marginale, og om noe er det en liten nedgang.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med rundt 6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg en del opp igjen fram til årsskiftet 2022/2023, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. De siste to og et halvt årene har endringene vært små. I desember 2025 ser det ut til å ha vært om lag 3.400 flere ikke-bosatt sysselsatte enn i desember 2024, men 5.500 færre enn rett før pandemien.

Moderat vekst i byggekostnadene for veganlegg

Byggekostnadene for veganlegg økte med 0,5 prosent fra 3. til 4. kvartal i år. Veksten i årsgjennomsnitt ble 3,1 prosent. Byggekostnadene for boliger ligger an til å øke med knappe 4,3 prosent. Begge disse indeksene betyr mye for den kommunale deflatoren, men kostnadsindeksen for boligbygg veier klart tyngst. Samlet sett økte disse kostnadsindikatorene som forventet for et kvartal siden med 4,0-4,1 prosent – altså 0,9-1,0 prosentpoeng mer enn KPI-veksten.     

Merskattevekst i kommunesektoren – men den kan bli spist opp av høyere kostnadsvekst

Kommunesektorens skatteinngang 2025 endte 1,95 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett og 2,2 mrd. høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2026. Den nøyaktige kostnadsveksten kommunesektoren stod overfor i fjor er imidlertid ennå ikke kjent. En eventuell undervurdering vil kunne «spise opp» hele eller deler av merskatteveksten.

Uendret styringsrente - ingen nye signaler

Det var ingen overraskelser i årets førte rentemøte. Styringsrenta ble holdt uendret, og det ble ikke gitt nye signaler. De siste dagers kronestyrking har gjort at en del analytikere nå tror at første rentesenkning kommer før sommeren.

Markerte bevegelser i fond, krone og oljepris

Verdien av oljefondet falt i starten av uka og var onsdag formiddag 700 mrd. kroner ned fra toppen i forrige uke. Etter at Trump i Davos sa han ikke skulle angripe Grønland, steg fondet ganske raskt med over 200 mrd. kroner. Fredag ettermiddag var fondet kommet litt ned igjen til 21.200 mrd. kroner. Det er om lag 50 mrd. kroner mindre enn ved siste årsskifte.

Gjennom de tre siste årene har krona svingt rundt et ganske konstant nivå. Årsgjennomsnittene for den importveide kronekursen (I44) har nesten vært identiske. Svingningene virker å ha blitt noe mindre gjennom denne treårsperioden. Gjennom den siste måneden har krona gjennomgående styrket seg. Fredag 23. januar var den 3,0 prosent sterkere enn 17. desember og 1,6 prosentpoeng denne styrkingen har kommet gjennom siste uke. Det er selvsagt ingen lovmessighet i at styrkingen skal fortsette, men det er mange analytikere som har tro på en sterkere krone framover. Det må også sies at krona i løpet av de tre siste årene har vært sterkere enn på fredag en rekke ganger, senest i september i fjor.

I dagens situasjon fremstår en sterkere krone som gunstig for norsk økonomi. Norsk utenriksøkonomi fremstår som bunnsolid, og det er etter min mening en stor fordel med en del lavere rente. Sterkere krone vil isolert sett redusere lønns- og prisveksten og dermed gi Norges Bank et grunnlag for rentenedsettelse.

Oljeprisen svingt denne uka lenge bare mellom 64 og 65 dollar per fat, men dro fredag ettermiddag opp i 66 dollar, 2 dollar mer enn uke før.