Uke 39: Økt rente og utsatt rentenedgang

Fire måneder med uendret relativt høy AKU-ledighet

Trenden i ledighetsraten ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har med ukas reviderte tall vært 4,5 prosent fra mai til august. Trendledigheten revideres i prinsippet ved hver publisering og toppen i arbeidsledighet i inneværende sykel har ligget stabilt på 4,6 prosent gjennom hele andre halvår 2025 og til og med april i år. Gjennomsnittsledigheten mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent, så AKU-ledigheten må fortsatt karakteriseres som relativt høy.

Det er spesielt arbeidsledigheten blant unge (15-24 år) som er høy i et historisk perspektiv. Trenden var 13,5 prosent i august, men har kontinuerlig gått ned gjennom inneværende år. I den øvrige befolkningen, aldersgruppen 25-74 år, fremstår arbeidsledigheten som meget stabil siden mai i fjor, på 2,9-3,0 prosent. I de fire siste månedene har ledighetstrenden vært 3,0 prosent. Sommeren 2022 var trenden i arbeidsledigheten for denne hovedaldersgruppen på et bunnivå med 2,0 prosent. Gjennomsnittet i perioden 2010-2019 var 2,8 prosent.  

Det var tilnærmet ingen vekst i sysselsettingstrenden i AKU gjennom 2025, men den steg markert gjennom første halvår i år. I de siste månedene har økningen vært marginal. 

Målt som andel av befolkningen i relevant alder har sysselsettingstrenden økt gjennom første halvår i år, men er med 69,9 prosent i august litt lavere enn i 2022 og 2023. Sysselsettingsratene er imidlertid høyere enn rett før pandemien. Det er de unge som nå står for hele økningen i det tidsperspektivet, mens sysselsettingsraten for aldersgruppen 25-74 år har de fem siste månedene vært identisk med den rett før pandemien.

Rekordlav gjeldsvekst i kommunesektoren i august

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har stort sett gått ned i to år, og nådde 3,0 prosent i august. Dette er den laveste gjeldsveksten siden sykehusene ble tatt ut av kommunesektoren i 2002. En topp ble nådd i juli 2024 med 10 prosent. Sesongjusterte tall viser spesielt lav vekst de to siste månedene, men gjennom siste halvår har veksten vært 4,0 prosent som årlig rate. Det er dermed slett ikke sikkert at gjeldsveksten skal videre ned.

Lav vekst i husholdningenes gjeld

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,8 prosent i desember i fjor. Gjeldsveksten i første halvår har ligget ganske stabilt på 4,7 prosent, men den har gått ned til 4,6 prosent i juli og august. Sesongjusterte tall viser at den annualiserte veksten gjennom de to siste månedene var 4,3 prosent. Det kan altså se ut til at gjeldsveksten er på vei ned fra et historisk sett allerede lavt nivå.

Økt gjeldsvekst i fastlandsbedriftene i august

I august var gjeldsveksten i bedriftene 4,8 prosent, som er den høyeste veksten på tre år. Så langt i år har veksten svingt rundt 4,0 prosent, etter å ha svingt rundt 2,0 prosent i nesten to år. Sesongjusterte tall viser at veksten i august var høy, men etter en meget svak utvikling i juli. Samlet sett tyder ikke denne utviklingen på at den underliggende veksten er spesielt høy.

Små endringer i rentene husholdningene står overfor i august

Den typiske boliglånsrenta, flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig, var uendret fra juli til august på 5,33 prosent. Dette er knappe 0,5 prosentpoeng lavere enn rentetoppen i april 2024. Renta på nye boliglån økte med 0,03 prosentpoeng til 5,31 prosent.

Lange renter på nye boliglån økte 0,12 prosentpoeng i august for de med 1-3 års binding til 5,63 prosent. For lengre løpetider gikk renta ned med 0,11 prosentpoeng, til 5,33 prosent for 3-5 års løpetid og 5,22 prosent for de med over 5 år.

Husholdningenes innskuddsrenter økte 0,02 prosentpoeng fra juli til august. For ubundne innskudd til 2,87 prosent og til 4,57 prosent for bundne innskudd i alt.

Økt norsk styringsrente og varsel om høy rente lenge

Styringsrenta ble torsdag hevet med 0,25 prosentpoeng til 4,5 prosent. Rentebanen, Norges Banks anslag for utviklingen av styringsrenta framover, er justert til dels kraftig opp. En ytterligere renteøkning kan ikke utelukkes, og de venter nå at den tidligst blir satt ned i desember 2027, men sannsynligvis ikke før i løpet av første halvår 2028. De regner ikke med at renta kommer under 4,0 prosent før desember 2028 eller i løpet av første halvår 2029. Rentebanen stopper sommeren 2030, hvor det antydes at renta vil ligge på 3,25 prosent.

Rentehevingen kan ikke betraktes som overraskende. Halvparten av makroøkonomene meg inkludert trodde riktignok at den ville bli holdt uendret nå, mens den andre halvdelen fikk rett. Hevingen av rentebanen er mer overraskende. Banken legger åpenbart mer vekt på de siste nyhetene som peker mot høyere drivstoffpriser og høyere renteutsikter ute, enn styrkingen av krona, lavere underliggende inflasjon enn ventet og lavere kapasitetsutnyttelse enn normalt.

Vektleggingen av inflasjonsforventningene, at aktørene i økonomien skal tro at inflasjonen er på veg ned mot målet, virker å være ytterligere økt. Argumentet er at dersom forventningene ikke er «forankret» vil det i seg selv gjøre det vanskeligere å komme ned til inflasjonsmålet. Dette er åpenbart viktig i situasjoner med hyperinflasjon og sikkert også dersom inflasjonen generelt er høy uten at årsaken kan identifiseres som noe en kan tro er midlertidig. Viktigheten av dette, i situasjoner som vår, er omstridt.

Omtalen av diskusjonen på rentemøtet indikerer uenighet om torsdagens renteheving selv om alle til slutt stilte seg bak beslutningen. Lavere underliggende inflasjon, sterkere krone, lavere risiko for at inflasjonsforankringen ryker og lavere kapasitetsutnyttelse enn normalt var momenter for å holde renten uendret nå, som noen (en eller flere) la stor vekt på. Flertallet la åpenbart størst vekt på at inflasjonen er for høy og at den ikke ser ut til å komme ned til målet med det første. Komiteen refereres på at de kan komme til å øke rentene ytterligere, mens rentenedsettelse åpenbart ikke har vært noe tema. Rentekomiteen består av de tre toppene fra Norges Bank og to uavhengige. Omtalen er ikke noe direkte referat og sier ikke noe om hvem som mener hva, så det er vanskelig å vurdere styrken i motforestillingene mot den haukete linjen.

Norges Bank: Tre år med konjunkturnedgang, mer enn fire år med lavkonjunktur

Norges Banks prognoser er i makro lite endret fra rapporten før sommeren. En markert endring dreier seg om tidsforløp og endringer i drivkrefter som i noen grad oppveier hverandre. Veksten i privat konsum og eksport fra fastlandet for i år er redusert markert, men økt om lag like mye for 2027. Anslagene for boliginvesteringer og offentlig etterspørsel er økt for 2026, mens veksten i boliginvesteringene i 2027 er senket.

Anslagene for kapasitetsutnyttelsen, som i hele prognoseperioden er antatt å være lavere enn normalt og synkende fram til høsten 2028, er uendret i 2026 fra forrige prognose. Deretter er det små endringer med oppjustering i 2027, og nedjustering i 2028 og 2029. Fastlands-BNP ventes økt med 0,9 prosent i 2026, og 1,0 prosent i de to neste årene og 1,3 prosent i 2029. Konsistent med en svak aktivitetsutvikling framover regner banken med at arbeidsledigheten vil øke noe i de neste årene.

Anslaget for prisveksten (KPI) i 2026 er justert opp med 0,1 prosentpoeng til 3,3 prosent, mens den underliggende inflasjonen målt med KPI-JAE er justert ned med 0,2 prosentpoeng. I 2027 er KPI-anslaget videre oppjustert med 0,2 prosentpoeng til 2,6 prosent, og den underliggende ned med 0,1 prosentpoeng til 2,7 prosent. I de neste årene venter Norges Bank at begge inflasjonsmålene gradvis vil komme ned og nå 2,0 prosent i slutten av prognoseperioden. Anslaget for årslønnsveksten er justert ned med 0,1 prosentpoeng til 4,4 prosent i år. Neste år er anslaget uendret med 4,0 prosent som er 0,2-0,3 prosentpoeng høyere enn SSB og Finansdepartementet.

Uendret styringsrente i Sverige

Sveriges Riksbank holdt renta uendret på 1,75 prosent. Inflasjonen i Sverige er meget lav og konjunkturene relativt svake. Riksbanken mener imidlertid at konjunkturene er på vei opp og venter økt prisvekst. De varslet derfor at renta trolig blir satt opp senere i år.

NHO-bedriftene er litt mindre pessimistiske

To dager før Norges Bank la fram sine siste prognoser og beslutningen om å øke renta kom NHO med nye prognoser og presenterte sin siste medlemsundersøkelse. Prognosene avviker fra Norges Bank ved at veksten i fastlands-BNP anslås betydelig høyere både i år og videre framover, rundt 0,4 prosentpoeng høyere vekst hvert av årene. Konsistent med dette anslås arbeidsmarkedet litt strammere med litt høyere sysselsettingsvekst og litt lavere arbeidsledighet.

Renteutviklingen NHO la til grunn var om lag lik Norges Banks forrige, og dermed klart lavere enn den nye. Forskjellen i økonomisk vekst er imidlertid først og fremst knyttet til importanslagene og ikke til etterspørselen. Medlemsundersøkelsen viser at det er flere som venter at markedssituasjonen svekkes om 6 måneder enn de som regner med bedring, men flertallet er klart mindre enn i 2. kvartal, samtidig som det er noe større enn undersøkelsene i de to foregående årene.

OECD-prognoser: Moderat vekst trues av vedvarende Iran-USA-konflikt

Veksten i verdensøkonomien anslås til 2,9 prosent i år og 3,0 prosent i 2027 etter en vekst på 3,4 prosent i 2025. I eurosonen ventes BNP å øke 1,0 prosent både i 2026 og 2027, etter 1,3 prosent i 2025. Det legges til grunn at oljeprisen kommer klart ned fra dagens nivå.

Den gjennomsnittlige veksten i verdensøkonomien mellom finanskrisen og pandemien var 3,1 prosent. En slik vekst kan betraktes som konjunkturnøytral, altså ikke spesielt lav eller høy. Veksten i OECD-området er normalt langt lavere enn i verden samlet, og en konjunkturnøytral vekst er vesentlig lavere. I euro-området var den gjennomsnittlige veksten i perioden 2011-2019 1,3 prosent.

I et krisescenario antar de at energiprisene holder seg på «dagens» høye nivåer, med oljepris 24 prosent og gasspriser 31 prosent høyere enn i referansebanen for 2027. Dette sammen med høye matvarepriser fra ekstra kraftige El Niño-effekter på været og en kraftig respons fra verdens finansmarkeder kan ifølge OECDs beregninger senke veksten i verdens BNP med 0,7 prosentpoeng i 2027.

Høy oljepris, litt svakere krone og større fond

Oljeprisen har i denne uka svingt mellom 97 og 108 dollar per fat. At oljeprisen skifter fort så vi på fredag hvor prisen var 107 dollar klokken 16:45 for så å rase ned i 103 dollar i løpet av neste halvannen time. På om lag samme tid fredagen før var prisen 105 dollar.

Den importveide kronekursen (I44) var tilnærmet helt uendret gjennom ukas fire første dager, men svekket seg fredag med 0,4 prosent. Til tross for den norske rentehevingen har krona svekket seg med 1,6 prosent i løpet av to og en halv uke. 

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag 21.950 mrd. kroner, 200 mrd. kroner mer enn ved slutten av uka før og 700 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.