Uke 38: Rentekuttet kom med en bismak

Unormale bevegelser i byggekostnadene – kraftig økning i materialprisene

Byggekostnadsindeksen økte med 0,1 prosent i august, og 12-månedersveksten var 4,8 prosent. Gjennom siste halvår var kostnadsveksten 5,8 prosent målt som årlig rate.

Reduserte arbeidskraftkostnader i august nøytraliserte nesten en markert økning i materialprisene som åpenbart er på veg opp. Materialprisene økte 0,7 prosent og 12-måndersveksten kom opp i 6,0 prosent, som er den klart høyeste veksten de siste to år.

Arbeidskraftkostnadene endres per definisjon bare hver tredje måned, og de falt i august med 0,5 prosent. 12-månedersveksten ble da 3,9 prosent, om lag som gjennomsnittet så langt i år. Etter finanskrisen har arbeidskraftkostnadene økt hver august inntil i fjor. Årsaken til fallet i fjor og i år kan være det lave aktivitetsnivået i byggebransjen.

Igangsetting av boliger øker, men nivået er fortsatt lavt 

Igangsettingen av boliger målt i m2 økte med 14 prosent i august, etter å ha svingt ganske mye så langt gjennom 2025. August-igangsettingen var 19 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor, og det tyder på en klar tendens til økning etter bunnivået i desember i fjor. Selv om igangsettingen øker og ligger an til å bli klart høyere enn i fjor, er nivået fortsatt lavt. August-nivået var for eksempel 34 prosent lavere enn gjennomsnittet i perioden 2010 til 2019.

Økt igangsetting av næringsbygg i august, men negativ trend

Igangsetting av bygg utenom boliger økte med 33 prosent i august, etter et fall på hele 44 prosent i juli. Dermed er trenden fortsatt fallende og august-nivået var 15 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Disse igangsettingstallene er svært volatile, og identifiseringen av trenden er dermed nokså usikker på kort sikt.

SSB venter at den moderate konjunkturoppgangen fortsetter 

SSB har økt etterspørsels- og produksjonsanslagene litt på de fleste områder i år og neste år. Hovedbilde er som før, et omslag til moderat konjunkturoppgang fra inngangen av inneværende år og fremover.

Utviklingen i privat konsum er den viktigste driveren på etterspørselssiden. Det er ingen eksplosiv kjøpefest som spås, men veksten i konsumet ventes å ligge rundt 3 prosent, mot et gjennomsnitt i tiåret før pandemien på 2,3 prosent. Litt overraskende vil de positive trekkene man har sett i boliginvesteringene i det siste bare være et blaff ifølge SSB, slik at bunnen først kommer i slutten av året. Men fra starten av neste år vil utviklingen i boliginvesteringene bidra til å trekke aktiviteten i fastlandsøkonomien opp. Offentlig konsum ventes å vokse noe mer enn trendveksten i økonomien, mens utviklingen i offentlige investeringer, tradisjonell vareeksport og investeringene i fastlandsbedriftene antas bli nokså moderat i resten av året og neste år. Oljeinvesteringene som lenge har stimulert økonomien, vil nå raskt peke moderat nedover.

Fastlands-BNP antas nå å øke med 1,9 prosent i år og 1,8 prosent i 2026 og rundt 2,0 prosent i de neste årene. Selv om anslaget for veksten i sysselsettingen er hevet litt, er anslaget for arbeidsledigheten (AKU) justert markert opp i år til 4,5 prosent i år, 4,3 prosent i 2026 og 4,1 prosent i 2027 og 2028. Her er det en markert endring fra tidligere anslag som lenge lå jevnt på 4,1 prosent. Økningen reflekterer at ledigheten har blitt klart høyere enn det de så for seg sist, og årsaken er et mye høyere arbeidstilbud enn det som da ble lagt til grunn.

SSB-anslagene for pris- og lønnsveksten er økt klart for i år, i hovedsak basert på observasjoner av utviklingen hittil i år. I år venter SSB nå en lønnsvekst på 4,9 prosent, mot det tidligere anslaget som lå på frontfagsrammens 4,4 prosent. KPI-veksten antas nå å bli 3,0 posent i år og 2,2 prosent neste år, som er henholdsvis 0,2 prosentpoeng høyere og 0,3 prosentpoeng lavere enn sist. Endringene henger trolig i stor grad sammen med endringer i strømpris, både prisutviklingen siden forrige prognose og forventningene framover. Uten energivarer og avgiftsendringer er KPI anslaget bare marginalt endret.

SSB legger til grunn at styringsrenta kun blir satt ned to ganger neste år á 0,25 prosentpoeng. De legger deretter til grunn at renta holdes uendret på 3,5 prosent i hvert fall ut 2028. De er dermed et knepp mer haukete enn Norges Bank som kom med sine anslag to dager seinere.

Styringsrenta satt ned, men rentebanen ble hevet

Styringsrenta ble torsdag satt ned til 4,0 prosent. Rentebanen, deres anslag for utviklingen av styringsrenta framover, ble justert markert opp. De venter nå at neste kutt kommer om ett år og at det kun blir ett kutt i hvert av de tre neste årene slik at renta i slutten av 2028 er 3,25 prosent. Som årsgjennomsnitt er rentebanen nå fra og med 2024: 4,5 prosent, 4,3, 3,9, 3,5 og til slutt 3,3 prosent i 2028.

Norges Banks øvrige prognoser

Resultatene og drivkreftene i Norges Banks prognoser avviker lite fra SSBs. En forskjell er at banken er langt mer optimistisk enn SSB når det gjelder boliginvesteringene i år og neste år, hvor de venter en klar økning. I samme periode er de også litt mer optimistiske for bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge. Litt høyere importvekst bidrar til at veksten i fastlands-BNP og sysselsettingen likevel bli om lag den samme som SSBs anslag.     

Norges Bank har ikke endret mye på anslagene sine for lønns- og prisvekst. Den største endringer er at lønnsvekstanslaget er justert opp til 4,7 prosent i år, og ligger dermed 0,3 prosentpoeng høyere enn frontfagsrammen. De regner nå også med at lønnsveksten neste år med 4,2 prosent blir litt høyere enn anslått sist. KPI-veksten i år er justert marginalt ned til 2,9 prosent, mens anslaget på 2,2 prosent i 2026 er det samme som sist.   

Norges Bank har oppjustert anslagene for veksten i fastlands-BNP til 2,0 prosent i år og 1,5 prosent i 2026. Vurderingen av sysselsettingen er tilnærmet den samme som sist. Årsanslaget for den registrerte arbeidsledigheten er uendret fra sist, og går marginalt opp fra 2025 til 2026, etter en tilsvarende økning i år. Ledighetsanslaget (NAV) i 2026 på 2,2 prosent er 0,1 prosentpoeng høyere enn nivået i august i år og 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet 2010-2019. Til sammenlikning er SSBs AKU-anslag for 2026 med 4,3 prosent 0,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet 2010-2019.

Rentebeslutninger internasjonalt

FED i USA kuttet renta 0,25 prosentpoeng til intervallet 4,0-4,25 prosent. Prognosene deres går ut på 2 kutt til. Bank of England holdt rente uendret på 4,0 prosent.

Svakere krone, større fond og litt lavere oljepris

Krona har styrket seg lenge, også rett etter rentebeslutningen, men svekket seg klart fredag. Den var da 0,6 prosent svakere enn uka før, en fremdeles nær 3 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Oljeprisen har nesten ikke endret seg gjennom uka og endte fredag ettermiddag på 67 dollar per fat, som er 1 dollar lavere enn for en uke siden. Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag på 20.300 mrd. kroner, 200 mrd. kroner større enn for en uke siden.