I torsdagens rentemøte i Norges Bank ble styringsrenta satt opp med 0,25 prosentpoeng. Makroøkonomene var delt om lag på midten både hva gjelder forventet beslutning og hva som var fornuftig. Den senere tids svake krone var en viktig faktor bak renteøkningen, ettersom de internasjonale utsiktene stadig blir dårligere og at det er kommet få eller ingen positive overraskende nyheter om utvikling i norsk økonomi. Norges Bank regner med at den mest sannsynlige renteutviklingen nå er at den holdes uendret ut 2022. De mener imidlertid fremdeles at det er mer sannsynlig at renta i et fireårsperspektiv settes ytterligere opp, enn at den settes ned.

Norges Banks prognoser var relativt lite endret fra sist. De ser for seg at norsk økonomi kan karakteriseres som å være i en meget forsiktig høykonjunktur ut 2022 – med en litt høyere verdiskaping i fastlandsøkonomien enn den banen som representerer normal kapasitetsutnyttelse. Dette produksjonsgapet er imidlertid så lite at man like gjerne kan snakke om en konjunkturmessig nøytral situasjon.

Arbeidsledigheten ventes å holde seg om lag uendret fra i år og framover. Det er litt svakere enn den forrige prognosen. Vekstanslaget for gjennomsnittlig årslønn i 2020 er i tråd med denne nedjusteringen redusert med 0,2 prosentpoeng til 3,3 prosent, det samme som for i år. Konsumprisveksten er anslått til 2,2 prosent i år og 2,0 prosent neste år. Reallønnsveksten tar seg ifølge disse prognosene opp i år og ytterligere litt neste år, fra beskjedne 0,1 prosent i 2018 via 1,1 prosent i år til 1,3 prosent neste år. Også sammenliknet med de siste fem år representerer det en klar økning i reallønnsveksten. I et historisk perspektiv er det derimot beskjedent, men kanskje i tråd med hva en må vente når betydningen av oljesektoren svekkes.