Publisert: 21.09.2026

Litt lavere byggekostnader

Byggekostnadsindeksen falt 0,5 prosent fra juli til august, og 12-månedersveksten gikk ned fra 4,4 til 3,8 prosent. Uendrede byggekostnader resten av året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 3,9 prosent – mens samme månedsvekst som i de fire siste månedene i fjor vil gi en vekst på 4,1 prosent. Økte energipriser trekker opp, mens sterkere krone peker ned. Årsveksten vil neppe avvike mye fra 4,0 prosent.

Det var lønnskostnadene som ga fall i byggekostnadsindeksen. Lønnskostnadene ble overraskende redusert med 1,5 prosent – de innarbeides hver tredje måned. Materialprisene økte med 0,1 prosent.

Lav igangsetting av boliger til tross for noe økning i juli

Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2, falt i august med 7,2 prosent, etter en liten økning i juli. Igangsettingen i august var 10 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Det kan ligge an til at boliginvesteringene blir enda lavere i år enn i fjor. Et positivt trekk er at byggekostnadene gikk ned, mens boligprisene gikk opp. Det er dermed litt mer lønnsomt å bygge nytt.

Igangsetting av næringsbygg økte i juli   

Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger målt i m2, økte 4,8 prosent i juli etter et fall på 24 prosent i juni. Igangsettingen av næringsbygg svinger også mye fra måned til måned, men tendensen ser nå ut til å være ganske flat. Uendret nivå ut året vil medføre en liten vekst i årsgjennomsnittet fra 2025 til 2026.

SSB venter en svakere vekst i år

SSB venter en vekst i BNP Fastlands-Norge litt under trendveksten i år, og litt over i de tre neste årene. Basert på fastlands-BNP vil økonomien ifølge figurene i Økonomiske Analyser 4/2026, gå fra en liten lavkonjunktur (verdiskaping under trendnivå) til en konjunkturnøytral situasjon i 2029. Siden forrige konjunkturrapport er vekstutsiktene svekket i år, mens anslagene for arbeidsledigheten (AKU) er uendret og noe høyere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien.

Til grunn for prognosene ligger en renteøkning til i år, men deretter kutt på til sammen 1,0 prosentpoeng i løpet av de to neste årene.

Det ventes moderate konjunkturimpulser fra hovedgruppene på etterspørselssiden. Det ventes en moderat nedgang i oljeinvesteringene, mens etterspørselen fra offentlig forvaltning øker litt mer enn trendveksten. I 2027 ventes etterspørselen fra husholdningene å bli litt høyere enn trendveksten, etter å ha vært litt lavere i år. Effektene av flere år med økt reallønn vil etter hvert forsterkes av lavere rente og bidra til ytterligere oppgang. Tradisjonell vareeksport og investeringer i fastlandsbedriftene ventes å utvikle seg på det jevne.

Veksten i årslønn for 2026 er anslått marginalt under frontfagsrammen med 4,3 prosent, og til 3,7 prosent i 2027. Anslagene for veksten i konsumprisindeksen (KPI) har vært om lag de samme i lang tid, 3,2 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Anslagene for den underliggende prisveksten (KPI-JAE) er justert litt ned i 2026 til 3,0 prosent, mens anslaget er 2,5 prosent neste år.

Redusert og relativt lavt nivå på kapasitetsutnyttelsen ifølge Regionalt nettverk

Norges Banks regionale nettverk bekrefter vurderingen om at norsk økonomi er i en moderat lavkonjunktur, og at konjunkturnedgangen fortsetter. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at aktivitetsveksten samlet vil holde seg på lave 0,3 prosent inneværende og neste kvartal. Det lille fallet i aktivitet hos oljeleverandørene ventes å bli litt større i 4. kvartal, mens den relativt høye aktivitetsveksten i varehandelen ventes å ta seg ytterligere litt opp. For øvrige hovedgrupper innen næringer ventes ingen endringer i veksten. I bygg og anlegg er veksten meget svak, i industrien på det jevne, mens den i tjenesteyting er rundt trendveksten for økonomien samlet.  

Kapasitetsutnyttelsen har samlet gått ned gjennom det siste året og har i denne perioden vært lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Det er også færre bedrifter som bremses av mangel på arbeidskraft, og også denne indikatoren har falt gjennom det siste året og har da vært under sitt historiske gjennomsnitt. Kapasitetsutnyttelsen blant oljeleverandørene har stort sett falt gjennom siste halvannet år, og er nå på sitt historiske gjennomsnitt, mens øvrige hovednæringer ligger nokså klart under sine historiske gjennomsnitt.

Bedriftene venter en meget beskjeden vekst i sysselsettingen inneværende halvår. Anslaget for lønnsveksten i år er uendret på 4,5 prosent, mens de venter en vekst på 4,0 prosent neste år som er 0,1 prosentpoeng lavere enn tidligere anslag.

I de fleste fylkene er bedriftene mer optimistiske enn pessimistiske med hensyn til den økonomiske utviklingen. I Trøndelag er bedriftene klart mest pessimistiske, mens i Innlandet og «Øst» (Akershus, Buskerud og Østfold) er det balanse mellom optimisme og pessimisme.

Økt styringsrente i USA – uendret i Storbritannia

FED, sentralbanken i USA, satte onsdag renta opp med 0,25 prosentpoeng til 3,75-4,0 prosent. BoE, den britiske sentralbanken, holdt renta uendret på 3,75 prosent på ukens rentemøte. 

Hovedelementene i mandatet for pengepolitikken videreføres

Bestemmelsene om pengepolitikken har vært vurdert i en grundig prosess og fredag kom resultatet. Ikke helt overraskende ble vårt innspill om å legge større vekt på produksjon og sysselsetting ikke fulgt opp. Ordlyden i de sentrale paragrafene er nå:

  • 1 Pengepolitikken skal opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon.
  • 2 Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Norges Bank har bekreftet at dette ikke innebærer noen endring i hvordan de vil utøve pengepolitikken.

Setter Norges Bank renta opp torsdag 24. september?

Makro-Norge virker delt omtrent på midten i forventningene til om Norges Bank øker renta nå eller senere i høst. Det virker å være relativt liten tro på at renta ikke øker mer i år.

Jeg tror ikke de kommer til å øke nå, men dette er en interessant test. Hvis de øker nå, mener jeg at det avgjørende momentet er frykten for at forventningene skal bite seg fast i en for høy inflasjon og at dette i seg selv vil gjøre det vanskeligere å få inflasjonen ned. Inflasjonen er for tiden lavere enn det de har sett for seg, og krona er sterkere. Det er heller ikke noe mer futt i økonomien enn det de tidligere har lagt til grunn. Økte styringsrenter i euro-område og USA er et moment som kan peke i retning av økning hos oss. Renteøkningen ute vil først og fremst kunne virke gjennom å svekke kronekursen, men den kan betraktes som relativt sterk. 

Årsaken til at jeg mener de heller burde senke renta, er at aktiviteten i norsk økonomi er lav og at det er rentefølsomme etterspørselskomponenter og næringer som ligger lavt. Samtidig har jeg liten tro på viktigheten av «forankringen av inflasjonsforventningene» i dagens økonomiske situasjon. Jeg mener det er dumt å forsøke å motvirke de nye inflasjonsimpulser fra utlandet som følge av høyere oljepris, med høyere norsk rente. Aktiviteten i norsk økonomi svekkes som følge av økte priser og svakere vekst ute, noe som ikke bør forsterkes av høyere renter. Krona har styrket seg som følge av høyere oljepris og vil virke dempende på norske priser. Impulsene til norsk inflasjon fra økt oljepris vil etter hvert dø ut så lenge ikke oljeprisen fortsetter å stige.

Fortsatt oljepris over 100 dollar per fat, litt svakere krone og stabilt fond 

Oljeprisen har i denne uka svingt mellom 102 og 110 dollar per fat. Fredag formiddag var prisen 105 dollar per fat, 1 dollar høyere enn i slutten av forrige uke.

Den importveide kronekursen (I44) har svekket seg litt gjennom uka og var fredag 0,4 prosent svakere enn fredag uka før og 7,7 prosent sterkere enn gjennomsnittet i 2025.

Verdien av oljefondet var fredag formiddag 21.750 mrd. kroner, 150 mrd. kroner mer enn ved slutten av uka før og 500 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.