Uke 37: Økt prisvekst – fortsatt under NBs prognoser

Moderat inflasjonsøkning

Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer, KPI-JAE, tok seg opp fra 2,7 prosent i juli til 3,0 prosent i august. Økningen tilsvarer om lag bortfallet av effekten av reduserte barnehagepriser fra august i fjor. I de to siste årene har dette målet på inflasjon svingt mellom 2,7 og 3,5 prosent.

12-månedersveksten i KPI-JAE gikk opp fra juli til august om lag like mye for både norskproduserte og importerte varer og tjenester. Innenfor tjenestene var det imidlertid en klar nedgang fra 3,8 til 3,5 prosent for husleie, mens tjenester hvor arbeidskraft dominerer som kostnadsfaktor, økte kraftig fra 0,1 til 3,9 prosent. Denne økningen har sammenheng med at barnehageprisene ble satt kraftig ned i august i fjor. For øvrige tjenester gikk 12-månedersveksten ned fra 5,4 til 4,8 prosent.

Sesongjusterte tall viser at KPI-JAE gjennom siste halvår har vokst med 2,6 prosent målt som årlig rate, mens veksten gjennom de tre siste måneder er på inflasjonsmålet med 2,0 prosent. De sesongjusterte tallene kan dermed tyde på en fortsatt langsiktig tendens til lavere inflasjon.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) økte også 0,3 prosentpoeng fra juli, til 3,3 prosent i august. Energiprisene og avgiftsendringene virket dermed samlet sett nøytralt på den samlede prisveksten. Elektrisitetsprisene gikk litt opp, men mindre enn i samme periode i fjor. 12-månedersveksten gikk derfor ned fra 10 til 7 prosent. For drivstoffprisene var det omvendt slik at prisveksten gikk opp fra -4 til 0 prosent.

Prisveksten på 12-månedersbasis og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Med en oppdeling av KPI i 40 produkter gikk prisveksten ned for 20 grupper og opp for 14 grupper, mens den var uendret for 6. 14 av varegruppene lå i august under inflasjonsmålet på 2,0 prosent, mens 12 lå mer enn 2 prosentpoeng over.

Prisveksten varierte i august fra -3,5 prosent for «andre varer for fritid» til 28,6 prosent for andre helsetjenester. Forsikring ligger fremdeles meget høyt med en prisvekst på 15,4 prosent, mens det for informasjons- og kommunikasjonsutstyr var en nedgang på 4,7 prosent. Matvarer, som er en viktig varegruppe i mange sammenhenger, hadde en 12-månedersvekst på bare 1,7 prosent.

KPI-JAE er den inflasjonsindikatoren Norges Bank normalt legger størst vekt på, og den ligger altså fremdeles over målet på 2,0 prosent. Men august-observasjonen er likevel 0,3 prosentpoeng lavere enn det Norges Bank ventet i sine siste prognoser fra juni. Dette, sammen med at krona er vesentlig sterkere enn det de har lagt til grunn, utgjør gode argumenter for at renta ikke skal bli satt opp.

Argumentet for at de likevel kommer til å sette opp renta nå er at inflasjonen har vært lenge over målet, og frykt for at forventningene om en høyere inflasjon skal feste seg, noe som en del mener i seg selv bidrar til at inflasjonen blir høy. Den siste økningen i oljeprisen kan det også argumenteres for at vil trekke inflasjonen opp, og særlig hvis avgiftene på fossilt drivstoff ikke settes ned igjen.

Det er ingen grunn til å tro at Norges Bank kommer til å sette renta ned på septembermøtet. Viktige argumenter for at de burde gjøre det er at den relativt høye renta bremser den økonomiske veksten unødvendig mye, og at en noe lavere rente i liten grad ville trukket inflasjonen opp. Så lenge krona er relativt sterk og eksportvareprisene «holder seg på matta» vil lønnsveksten, og dermed etter hvert også inflasjonen, komme ned «av seg selv». Hvis det skulle være noen tvil: Jeg synes renta burde vært noe lavere, og dermed satt ned på førstkommende møte.

Økt industriproduksjon i juli

Industriproduksjonen økte 0,7 prosent i juli etter et fall på 1,0 prosent i juni. Uendret produksjon framover vil gi en økning i årsgjennomsnittet på 1,6 prosent fra 2025 til 2026 og 1,2 prosent fra 2026 til 2027. Trenden i industriproduksjonen er nå svakt positiv. Ettersom den petroleumsrettede virksomheten må forventes å gå ned, virker det sannsynlig at trenden snart vil snu og peke litt nedover.

Den petroleumsrettete industrien økte igjen kraftig i juli, etter et markert fall i juni. Uendret nivå framover vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,4 prosent i år og 3,0 prosent neste år. I den øvrige delen av industrien gikk produksjonen ned med 0,7 prosent i juli etter en liknende nedgang i juni. Hovedtendensen er likevel en ganske flat utvikling og juli-produksjonen var 0,5 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor.

Økt euro-rente

Den Europeiske sentralbanken, ESB, hevet torsdag styringsrenta 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent. De økte samtidig inflasjonsprognosene for de neste årene og peker i den forbindelse på utviklingen i Midtøsten-konflikten og følgene for energiprisene, spesielt gassprisen. Høyere euro-renter må isolert sett antas å svekke krona noe, og dermed være et argument for høyere norske renter.

Oljeprisen nær vårens toppnivåer, svingende krone og redusert fond

Konfliktene i Midtøsten eskalerer videre og har fortsatt å drive oljeprisen opp. Etter natt til fredag å ha vært oppe i 108 dollar per fat, var prisen fredag ettermiddag 104 dollar per fat, 8 dollar høyere enn i slutten av forrige uke.

Krona styrket seg markert gjennom de tre første dagene, åpenbart ledet av oljeprisen. Dette snudde torsdag, kanskje fordi KPI-tallene ble vurdert å redusere risikoen for høyere rente. Den importveide kronekursen (I44) var onsdag 1,1 prosent sterkere enn fredag i uka før. Etter svekkelse torsdag og fredag var den importveide kronekursen 0,3 prosent sterkere enn ved slutten av forrige uke.

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag 21.600 mrd. kroner, 250 mrd. kroner mindre enn i slutten av uka før og 350 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.