Publisert: 07.09.2026

Færre ledige stillinger i 2. kvartal – langt færre enn antall arbeidsledige

Beholdningen av ledige stillinger som andel av stillinger (tilsatte og ledige) utgjorde ifølge SSB 2,7 prosent i 2. kvartal (definert som utgangen av mai) i år. Dette er en nedgang på 7 prosent fra 1. til 2. kvartal (sesongjustert) og 31 prosent lavere enn i toppen vinteren 2022-2023.

Av næringene lå «Pleie- og omsorgstjenester i institusjon» på toppen i andelen ledige stillinger i 2. kvartal, med 4,0 prosent. For gruppene for pleie, omsorg og helse var det til sammen 24.600 ledige stillinger, som utgjorde 28 prosent av totalen. Antall ledige undervisningsstillinger utgjorde 5 prosent av totalen.

Dersom økonomien deles inn i tre sektorer, hadde kommunesektoren den største andelen ledige stillinger, 10 prosent (0,3 prosentpoeng) over landsgjennomsnittet. Statsforvaltningen lå derimot 14 prosent (0,4 prosentpoeng) under landsgjennomsnittet, mens privat sektor lå tett på landsgjennomsnittet.

Antall ledige stillinger tilsvarte om lag to tredeler av antall arbeidsledige i 2. kvartal. Et naturlig spørsmål er hvordan det kan være mange ledige stillinger og arbeidsledige på samme tid. Både beholdningen av ledige stillinger og antall arbeidsledige er øyeblikksbilder. En kan i prinsippet ikke utelukke at alle ledige stillinger dagen etter ble besatt med arbeidsledige. Da ville tallene for beholdningen av ledige stillinger og arbeidsledige begge tilsvare tilgangen den aktuelle dagen. I praksis vil tilsettingsprosesser ta vesentlig lenger tid. Det vil også derfor alltid være friksjoner som gjør at man på samme tid har arbeidsledige og ledige stillinger. Og det trenger ikke være arbeidsledige som med en tidsforsinkelse skal inn i de ledige stillingene. Det vanlige i Norge er at folk venter med å si opp en jobb til de har en ny.

Vel så viktig som ulike friksjoner er at det i større og mindre grad alltid vil være en mismatch mellom blant annet kompetansen som tilbys og etterspørres eller den geografiske beliggenheten av jobbene og de arbeidsledige. I tillegg kan både arbeidsgivere og arbeidstakere være kresne/selektive og ikke uten videre «slå til» selv om den formelle kompetansen stemmer.

Andelen ledige stillinger i 2. kvartal var 18 prosent eller 0,4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. Dette kan i prinsippet skyldes større mismatch, endringer i hvor kresne arbeidstakere og arbeidsgivere er, eller at atferden med hensyn til utlysninger, si opp jobber eller søkeatferden er endret. Det trenger dermed ikke indikere et høyere aktivitetsnivå i økonomien. På kort sikt, som nedgangen fra 1. til 2. kvartal, virker det mest sannsynlig at aktiviteten i økonomien er den dominerende forklaringsfaktoren.

Litt høyere sykefravær

Sesong- og influensajustert sykefravær økte i 2. kvartal i år med 0,09 prosentpoeng til 6,67 prosent, etter en økning på 0,11 prosentpoeng i 1. kvartal. Sykefraværet målt på denne måten steg under pandemien og nådde en topp 1. kvartal 2022 på 7,04 prosent, og deretter en ny topp 3. kvartal 2024 med 6,96 prosent. Sykefraværet har ikke gått tilbake til nivået før pandemien, men et bunnivå for de siste årene ble nådd 4. kvartal i fjor med 6,47 prosent.

Det egenmeldte sykefraværet har vært ganske stabilt en stund, mens det legemeldte fraværet har stått for det aller meste av økningen siste halvår.

Økte boligpriser i august, men ubetydelig vekst siste fire måneder sett under ett

Boligprisene økte (sesongjustert) 0,8 prosent i august. Økningen må ses på bakgrunn av et fall på 1,0 prosent i juli. Fra april til august økte boligprisene bare med 0,2 prosent. 12‑månedersveksten i august var 2,6 prosent. Byggekostnadsindeksen i juli steg med 4,4 prosent på 12-månedersbasis, så prissignalene i makro indikerer ingen bedring i lønnsomheten av å bygge nytt. Sammen med fortsatte utsikter til høye renter gir det lite grunn til å vente et snarlig oppsving i boligbyggingen på landsbasis.

De regionale forskjellene i prisutviklingen er først og fremst store over litt tid, men også fra måned til måned var det forskjeller fra juli til august. Prisveksten i Oslo var 0,3 prosentpoeng under gjennomsnittet for landet og bare en tredel av den i Trondheim og under halvparten av den i Bergen. Øvrige storbyer avvek lite fra landsgjennomsnittet.

Tolvmånedersveksten er lavest i Oslo med -1,0 prosent og Trondheim med 1,3 prosent. Øvrige storbyer lå klart og til dels langt over landsgjennomsnittet. På topp var Tromsø og Bergen med prisvekster på rundt 10,0 prosent. I Kristiansand steg prisene med 4,5 prosent og i Stavanger med 7,1 prosent.

Norsk utenriksøkonomi i svært god balanse 

Driftsbalansen med utlandet har økt i det siste og tilsvarte i 2. kvartal 25 prosent av BNP Fastlands-Norge. Det er 50 prosent mer enn gjennomsnittet så langt på 2000-tallet. Ekstremt høye gasspriser bidro til at overskuddet på driftsbalansen var langt større i halvannet år rundt starten av Russlands krig mot Ukraina. Sett bort fra denne perioden har driftsbalansen ikke vært klart høyere enn i 2. kvartal siste 45 år.

Inntektene fra olje og gass må stort sett forventes å falle i tiden framover og etter hvert bety lite. Enkelte legger derfor vekt på handelsbalansen uten eksportinntekter fra olje og gass, når den langsiktige balansen i norsk utenriksøkonomi skal vurderes. Den har i det siste ligget på -10 prosent av fastlands-BNP, noe som enkelte oppfatter som problematisk. Det er det ikke.

Noe av poenget med handlingsregelen er at vi som nasjon ikke skal finansiere vår import med eksportinntektene fra olje og gass, men av realavkastningen av oljefondet. Avkastningen i form av renter og utbytte utgjør en del av denne realavkastningen og inngår i driftsbalansen. Driftsbalansen gir dermed et bedre grunnlag for å si noe om den langsiktige balansen i utenriksøkonomien enn handelsbalansen. Driftsbalansen uten petroleumsinntekter tilsvarte -6 prosent av fastlands-BNP i 2. kvartal. Men også denne størrelsen undervurderer hvor god balansen er, av minst to grunner:

  • Økte aksjekurser utgjør en betydelig del av avkastningen av oljefondet, men inngår ikke i driftsbalansen.
  • Petroleumsvirksomheten krever betydelig import til investeringene og den løpende driften. Direkte og indirekte regner man med at rundt 40 prosent av investeringene og produktinnsatsen til oljevirksomheten kommer fra utlandet.

Hvis vi trekker fra et røft anslag på importen knyttet til oljevirksomheten, tilsvarer den korrigerte driftsbalansen i 2. kvartal +2 prosent av fastlands-BNP og det uten å ha justert for den delen av realavkastningen som utgjøres av kursendringer. 

Sprikende bank-prognoser

Mens Nordea venter ytterligere en renteøkning i år og ingen endring neste år er Danske Bank usikker på om det kommer en økning til og regner med at styringsrenta senkes til 3,75 i løpet av 2026. Danske Bank tror videre at renta settes ytterligere ned i 2028 til 3,25 prosent. Nordea ser også for seg to kutt i 2028, ned til 4,0 prosent. De understreker at anslagene er usikre.

Forskjellene reflekterer i stor grad ulik vurdering av nåsituasjonen, av hvordan kapasitetsutnyttelsen avviker fra det normale og trendveksten i økonomien. Det er åpenbart også svært forskjellige oppfatninger av hva som ligger i «pipelinen» av effekter på inflasjonen. Nordea anslår lønnsveksten i år til 4,6 prosent, mens Danske Bank regner med at lønnsveksten i år anslås for høyt av Norges Bank og at den vil havne under frontfagsrammen på 4,4 prosent. Danske Bank mener at renta alt nå er uoptimal høy og at avviket fra det optimale vil øke.

Nordea anslår at veksten i fastlands-BNP vil bli så lav som 1,0 prosent i år og 1,1 prosent neste år og at ledigheten vil stige litt. Lønnsveksten i 2027 anslås til 4,0 prosent og den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) til 2,7 prosent etter 3,1 prosent i år. Danske Bank har samme anslag for veksten i fastlandsøkonomien i år, men klart høyere neste år med 1,5 prosent. Til tross for det regner de med en høyere vekst i arbeidsledigheten enn Nordea. Etter 3,0 prosents inflasjon (KPI-JAE) i år regner de med at den kommer ned i 2,3 prosent neste år.

Høyere oljepris, sterkere krone og litt mindre fond

Nye angrep i Midtøsten har drevet oljeprisen opp gjennom store deler av uka og prisen var fredag kveld 96 dollar per fat, 8 dollar høyere enn i slutten av uka før.

Krona styrket seg i starten av uka, for deretter å være svært stabil. Den importveide kronekursen (I44) var fredag 0,3 prosent sterkere enn fredag i uka før. Dersom kronekursen var uendret fra nå av ville den gjennomsnittlige verdien av krona økt med 6,2 prosent fra 2025 til 2026 og med 1,7 prosent fra 2026 til 2027.

Verdien av oljefondet var fredag kveld 21.850 mrd. kroner, 150 mrd. kroner mindre enn i slutten av uka før og 600 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.