Publisert: 31.08.2026

Fortsatt svak aktivitetsvekst

Fastlands-BNP tok seg litt opp i 2. kvartal i år, men er med 1,3 prosent annualisert fremdeles lavere enn trendveksten som kan anslås til rundt 1,75 prosent. Veksten gjennom de siste fire kvartalene var bare 0,7 prosent. Med unntak av en tre-kvartalers pause fra sommeren 2024 har norsk økonomi vært i en moderat konjunkturnedgang fra starten av 2023. I gjennomsnitt har den årlige veksten i fastlands-BNP vært knappe 1 prosent gjennom de siste tre og et halvt årene.

Hvis vi tar bort kraftproduksjon og tradisjonelt fiske, som i liten grad påvirkes av konjunkturene, var utviklingen i fastlands-BNP  de tre siste kvartalene bedre. I 2. kvartal i år var veksten da nær 1,5 prosent målt som årlig rate, og gjennom de fire siste kvartalene 1,0 prosent. Selv om utviklingen bedres, endres ikke konklusjonen om at nasjonalregnskapsindikatoren viser en økonomi i fortsatt moderat konjunkturnedgang.

Aktiviteten i vareproduksjon utenfor industrien, og spesielt bygg og anlegg, utvikler seg for tiden meget svakt, og gikk ned gjennom første halvår. Aktiviteten i denne delen av økonomien har gått ned i det meste av tiden etter pandemien. Privat tjenesteyting økte gjennom første halvår, men med en meget beskjeden veksttakt. Heller ikke i offentlig sektor var veksten helt opp på trendveksten for fastlandsøkonomien siste halvår. Det store unntaket for hovedgruppene av produksjonssektorer er industrien, hvor veksten gjennom første halvår var vel 4 prosent som årlig rate, etter en om lag tilsvarende vekst i 2025. 

Verdiskapingen i offentlig forvalting utgjorde i 2. kvartal 24,0 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien og 16,5 prosent av BNP totalt. Andelen av fastlandsøkonomien har vært stabil på dette nivået siden slutten av 2023, og 0,1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de fem siste årene før pandemien.

Siden rett før pandemien har volumet av verdiskapingen i offentlig forvaltning steget helt i takt med fastlandsøkonomien sett under ett med 1,7 prosent årlig. Privat tjenesteyting har i gjennomsnitt økt med 2,2 prosent, mens industriproduksjonen har økt med 1,1 prosent og annen vareproduksjon har falt med 0,1 prosent.

Privat konsum bremser - offentlig konsum redder veksten

Privat konsum falt 1,5 prosent gjennom første halvår og et uendret nivå ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på -0,1 prosent. Offentlig konsum økte derimot med 1,1 prosent gjennom første halvår, og et uendret nivå ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnitt på 1,8 prosent. Alle de andre hovedgruppene av etterspørsel har svært springende utvikling med kraftig vekst i ett kvartal og nedgang i det andre, som gjør en vurdering av den underliggende utviklingen vanskelig.

Det kan se ut til at oljeinvesteringene som bremset klart opp gjennom starten av året, tar seg opp og dermed kanskje i mindre grad enn tidligere ventet, vil bidra til å dempe den økonomiske veksten. Investeringene i fastlandsnæringene samlet kan se ut til i liten grad å påvirke aktivitetsutviklingen, men investeringstallene for fastlandsbedriftene er de som gjerne revideres mest når informasjonsgrunnlaget økes. Så utviklingen her må uansett tas med mange klyper salt. Heller ikke offentlige investeringer ser ut til å gi noen klare konjunkturimpulser, mens boliginvesteringene kan se ut til å ha nådd en bunn i 1. kvartal og øker nå litt fra et svært lavt nivå. Tradisjonell vareeksport fra fastlandet kan se ut til å ha utviklet seg svakt gjennom slutten av fjoråret, for så å øke litt ut i inneværende år.

Normal sysselsettingsvekst

Ifølge nasjonalregnskapet økte sysselsettingen i 2. kvartal og gjennom første halvår i år med 0,9 prosent regnet som årlig rate, mens veksten gjennom fjoråret var 0,6 prosent. Timeverkene har økt noe mindre slik at gjennomsnittlig arbeidstid har gått litt ned. Den primære årsaken til det er nok at antallet unge med deltidsjobber har økt. Produktiviteten i fastlandsøkonomien ser ut til å ha økt litt gjennom første halvår.

Lønnsandelen i industrien litt høyere enn historisk gjennomsnitt

Lønnskostnadsandelen har i de fem siste årene vært klart lavere enn gjennomsnittsnivået siste 10, 20 eller 30 år. I de fire siste kvartaler lå andelen svært nær slike historiske gjennomsnitt, mens andelen i første halvår i år lå litt over. Dette har i stor grad vært en effekt av at krona har styrket seg, og dette vil virke dempende på lønnsveksten framover i alle næringer gjennom mekanismene i frontfagsmodellen. Styrkinga av krona vil dermed dempe inflasjonen både direkte gjennom lavere priser på importerte ferdigvarer og produktinnsats, men også gjennom lavere lønnskostnadsvekst.

AKU-ledighet revidert ned, men fortsatt relativt høy

Trenden i ledighetsraten ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har med ukas reviderte tall vært 4,5 prosent i juni og juli. AKU tegner nå et bilde av en avtagende ledighet etter en topp i februar og mars på 4,7 prosent. Juni-tallet er revidert ned med 0,2 prosentpoeng (revisjonen er helt teknisk – trendtall påvirkes av tall både før og etter aktuell måned).

Etter å ha ligget på 4,0 prosent i nesten hele 2024, gikk trenden i ledighetsraten gradvis opp fra slutten av 2024 og fram til juni 2025. Etter å ha ligget på 4,6 prosent fram til januar i år ble toppen nådd i februar og mars. Gjennomsnittsledigheten mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent så AKU-ledigheten må fortsatt karakteriseres som relativt høy.

Det er spesielt arbeidsledigheten blant unge (15-24 år) som er høy i et historisk perspektiv. Trenden var 13,7 prosent i juli, men har gått ned gjennom inneværende år. I den øvrige befolkningen, aldersgruppen 25-74 år, har det vært en svak tendens til at arbeidsledigheten har økt også inn i 2026, men har deretter gått en knepp ned. Sommeren 2022 var trenden i arbeidsledigheten for denne hovedaldersgruppen på et bunnivå med 2,0 prosent, og kom opp i 3,0 prosent i årets fire første måneder. I mai til juli var ledigheten 2,9 prosent, 0,1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i perioden 2010-2019.  

Det var tilnærmet ingen vekst i sysselsettingstrenden i AKU gjennom 2025, men den steg markert med 0,8 prosent gjennom første halvår i år. Fra juni til juli var økningen marginal.

Målt som andel av befolkningen i relevant alder har sysselsettingstrenden økt gjennom siste halvår, men er med 69,9 prosent litt lavere enn i 2022 og 2023. Sysselsettingsratene er imidlertid høyere enn rett før pandemien. Det er de unge som nå står for hele økningen i det tidsperspektivet, mens sysselsettingsraten for aldersgruppen 25-74 år var i de fire siste månedene identisk med den rett før pandemien.

Stabil NAV-ledighet

Både antall helt ledige og bruttoledigheten. som også inkluderer ledige på tiltak, var tilnærmet uendre fra juli til august. Andelen av arbeidsstyrken som er helt ledige var 2,1 prosent, mens bruttoledigheten var 2,6 prosent. Andelen helt ledige er 0,5 prosentpoeng høyere enn bunnen høsten 2022, men 0,1 prosentpoeng lavere enn rett før pandemien og 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnitt for årene 2011 til 2019.

Tilgangen på ledige stillinger går en del opp og ned, og etter en økning fra juli til august var nivået tilnærmet lik gjennomsnittet i fjor.

Redusert varehandel

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – falt med 0,7 prosent i juli. Varehandelen varierer ganske mye selv etter sesongjustering, men er udiskutabelt på et lavt nivå. Denne delen av varehandelen var 2,0 prosent lavere enn i juli i fjor og har i gjennomsnitt så langt i år bare vært 0,4 prosent høyere enn i fjor. Nivået på handelen i juli var bare 3,5 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2019, mens befolkningen har økt med nærmere 6 prosent. Med en klar reallønnslønnsvekst i perioden, er den nærliggende forklaringen bak den svake utviklingen det relativt høye rentenivået.

Hvis man inkluderer kjøp og reparasjon av bil og agentur samt engroshandel falt varehandelen med 1,7 prosent i juli. Det er 4,2 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2019, og dermed også under befolkningsveksten i perioden og langt under trendveksten i fastlandsøkonomien.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men VHI er en god indikator for konsumet utenom bilkjøp og strømforbruk.

Rekordlav gjeldsvekst i kommunesektoren i juli

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har stort sett gått ned i to år, og nådde 3,4 prosent i juli. Dette er den laveste gjeldsveksten siden sykehusene ble tatt ut av kommunesektoren i 2002. En topp ble nådd i juli 2024 med 10 prosent. Sesongjusterte tall antyder imidlertid et omslag til utflating. Riktignok var gjeldsveksten i juli ganske lav, men veksten gjennom de fire foregående månedene har vært relativt høy. Den annualiserte gjeldsveksten hittil i år er 3,7 prosent.

Lavere vekst i husholdningenes gjeld

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,8 prosent i desember i fjor. Gjeldsveksten i første halvår har ligget ganske stabilt på 4,7 prosent, men gikk i juli ned i 4,6 prosent. Sesongjusterte tall viser at den annualiserte veksten gjennom årets syv første måneder har vært litt lavere. Etter litt høyere vekst i juni, var veksten litt lavere igjen i juli. Hovedbildet er imidlertid at gjeldsveksten i husholdningene er ganske stabil på det laveste nivået på 2000-tallet sett bort fra perioden preget av pandemien og dens ettervirkninger.

Stabil moderat gjeldsvekst i fastlandsbedriftene

I juli var gjeldsveksten i bedriftene (fra samme måned året før) 4,0 prosent. Så langt i år har veksten ligget nær dette nivået, etter å ha svingt rundt 2,0 prosent i nesten to år.

Små endringer i rentene husholdningene står overfor

Den typiske boliglånsrenta, (flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig) økte fra juni til juli med 0,22 prosentpoeng til 5,33 prosent, etter å ha vært på samme nivå siden november i fjor. Juli-renta var knappe 0,5 prosent lavere enn rentetoppen i april 2024. Renta på nye boliglån reagerer raskere på endringer i styringsrenta så økningen i juli var bare 0,06 prosentpoeng til 5,28 prosent.

Lange renter på nye boliglån økte i juli signifikant bare for de med 1-3 års binding. Økningen for disse var 0,27 prosentpoeng til 5,51 prosent. Renta for lengre bindinger er litt lavere. Fastrenta med 3-5 år bindingstid var nøyaktig den samme som den flytende renta for utestående lån og dermed marginalt høyere enn nye lån med flytende rente.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd økte 0,17 prosentpoeng fra juni til juli til 2,85 prosent. Gjennomsnittet for bundne innskudd var 4,47 prosent, etter en økning på 0,1 prosentpoeng fra uka før.

Handlingsregelen moden for justering

Presset mot handlingsregelen går i rykk og napp, og i den senere tid har det rykket litt igjen. Presset går i begge retninger. Noen ønsker å bruke mer enn det regelen gir rom for og noen mindre. Argumentene er da selvsagt svært forskjellige, men det gjelder også innenfor de to hovedretningene:

  • Produktivitetsvekst kan bidra til at fremtidige generasjoner er rikere (privatøkonomisk) som kan være et argument for at en ikke trenger å legge så stor vekt på dem og at det dermed ikke er så farlig om man ikke klarer å opprettholde nivået på finansieringsbidraget til statsbudsjettet fra fondet.
  • At fondet på en aller annen måte kan bli konfiskert eller verdens børser gå på langvarig smell - kan være argumenter for å bruke fondet raskt, men også for å ha en større buffer til handlingsregelens 3-prosentbane i relativt normale tider.
  • Noen mener at den negative effekten på den økonomiske aktiviteten i privat sektor gjør at oljepengebruken generelt må ned. 
  • Demografien og nedgangen i oljeinntekter som vil komme innebære økte utfordringer over tid.  Klima-, natur-, beredskap er områder som vil bidra i samme retning. Dette taler for å bruke mindre på kort sikt gjennom en økt buffer for dermed å kunne øke bruken noe mer på lenger sikt.

Jeg har mest sans for B. og D, og dermed for en økt buffer. Å skulle stramme til for å komme tilbake til handlingsregelen etter en betydelig reduksjon av fondet vil være svært krevende og kan fort innebære døden for handlingsregelen. Samtidig vil en rask justering til regelen kunne innebære ødeleggende kontraktive impulser mot økonomien.

Lavere oljepris, uendret krone og litt større fond

Oljeprisen svingte en del i denne uka også, og endte fredag ettermiddag på 88 dollar per fat, 6 dollar lavere enn uka før.

Svingningene i den importveide kronekursen gjennom uka var mindre enn på lenge, og krona på fredag var helt marginalt svakere enn uka før. Uendret kurs ut året, vil medføre en gjennomsnittlig kronekurs som er 6,1 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt.

Verdien av oljefondet var fredag kveld 22.000 mrd. kroner, 300 mrd. kroner mer enn uka før. Det er 750 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.