Uke 35: Stabil arbeidsledighet

Stabil NAV-ledighet 

Antall helt ledige utgjorde i august for fjerde måned på rad 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Fra og med mai i fjor har ledighetsraten svingt mellom 2,0 og 2,1 prosent. Andelen helt ledige i august var 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien

Gjennom det siste året har ledigheten økt ganske moderat i de fleste fylker, men kraftigere enn gjennomsnittet i Akershus, Trøndelag, Buskerud og Oslo. I Vestfold og Vestland gikk ledigheten marginalt ned og kraftig ned i Finnmark. Andelen helt ledige er klart høyest i Oslo og Østfold med 2,9 prosent (ujustert). Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold lå 0,2-0,4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. I Troms utgjorde de ledige bare 1,3 prosent av arbeidsstyrken og 1,6 prosent i Nordland. I øvrige fylker var ledighetsraten 0,1-0,4 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.  

Tilgangen på ledige stillinger går litt opp og ned, men det ser ut til å ha vært en svak tendens til økning gjennom siste halvår selv om tilgangen gikk litt ned i august. Nivået i august var likevel litt høyere enn gjennomsnittet i 2024.

Nedrevidert AKU-ledighet – fremdeles høyt – uendret trendnivå fra juni

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser fremdeles at trenden i arbeidsledigheten har økt markert fra og med slutten av 2024. Men både nivået og veksten er justert klart ned fra sist. Ledighetstrenden lå før økningen lenge på 4,0 prosent, som også er gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. I juli var 4,6 prosent av arbeidsstyrken ledig, det er samme trend-nivået som i juni. AKU er en utvalgsundersøkelse så det er en god del usikkerhet knyttet til observasjonene, og SSB anbefaler derfor å legge mest vekt på trenden. Nedrevideringen nå var en effekt av at det sesongjusterte juni-nivået var veldig høyt, 5,5 prosent, mot den tilsvarende juli-observasjonen på 4,5 prosent. Ledighetsbildet er dermed i stor grad tilbake til slik det så ut for to måneder siden.

Tendensene til økt arbeidsledighet gjaldt lenge først og fremst unge, det vil si aldersgruppen 15 til 24 år. Men fra og med februar har ledigheten i aldersgruppen 25 til 74 år økt med 0,4 prosentpoeng til 3,0 prosent i juli. Det er 0,3 prosentpoeng høyere enn rett før pandemien. For aldersgruppen 15-24 år var ledigheten i juli 14,1 prosent, opp fra 12,2 prosent rett før pandemien. For å være definert som arbeidsledig kan man ikke ha hatt lønnsarbeid siste periode (heller ikke så lite som 1 time), og man må ønske å jobbe minst 1 time. Det er dermed ikke opplagt hvor mye ledig kapasitet eller hvor stort sosialt problem ledigheten representerer. Denne usikkerheten gjelder i spesielt den yngste arbeidstakergruppen som i stor grad har skole og studier som hovedbeskjeftigelse.

Sysselsettingen målt i personer har stort sett økt gjennom de tre siste årene, selv om det var et moderat fall fra slutten av fjoråret og litt inn i 2025. Gjennom de fire siste månedene har sysselsettingen økt med 1,1 prosent regnet som årlig rate. Som andel av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» har andelen sysselsatte vært ganske stabil i sist halvannet år. Når arbeidsledigheten likevel har økt er det fordi arbeidsstyrken har økt mer enn sysselsettingen og veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder. Det er isolert sett en meget ønsket utvikling i en situasjon med utsikter til stor knapphet på arbeidskraft.

Målt i timeverk er trendforløpet i de fire siste måneder helt likt som for sysselsatte personer, mens timeverkene i de fire foregående månedene økte mer. 

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med 5-6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg en del opp igjen, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. Etter en periode med stor stabilitet var det en liten nedgang i kortsiktig arbeidsinnvandring mot slutten av fjoråret, som har blitt avløst av litt økning så langt i år. I juli var det vel 5.300 færre ikke-bosatte sysselsatte enn rett før pandemien. 

Økt varehandel

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – økte med 0,6 prosent i juli etter noen måneder med beskjeden vekst. Det har imidlertid vært en klar tendens til økning gjennom det sist året, og nivået i juli var vel 5 prosent høyere enn juli i fjor.

Samlet VHI som også innbefatter bilkjøp og engroshandel, er svært volatil og økte også med 0,6 prosent i juli. Juli-nivået var 6,4 prosent høyere enn årsgjennomsnitt i fjor.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men det er en god indikator for en betydelig del av norsk økonomi og utviklingen er et tegn på at BNP-oppsvinget gjennom første halvår kan komme til å fortsette. Det er i tråd med det de fleste makroøkonomer har ventet på bakgrunn av god reallønnsvekst, rentenedgang og utsikter til ytterligere noe lavere rente i tiden framover. 

Gjeldsveksten i kommunesektoren holder seg høy

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis gikk marginalt ned i juli til 8,6 prosent, etter å ha økt i de tre foregående månedene. Gjeldsveksten var enda litt høyere i perioden fra april til oktober i fjor, men er svært høy i et historisk perspektiv. Sesongjustert er det store svingninger i gjeldsveksten, men den har økt klart i det siste. Fra mars til juli har økningen vært hele 12 prosent målt som årlig rate.

Stabil vekst i husholdningenes gjeld 

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april i fjor til 4,2 prosent i april til juli i år. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsveksten svinger litt, men med en stigende tendens. Gjennom de fire siste månedene har gjelda økt med 4,5 prosent som årlig rate og med 4,6 prosent i juli. Utviklingen er i tråd med at etterspørselen fra husholdningene tar seg litt opp.

For bedriftene på fastlandet gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis klart ned gjennom 2023 og fram til og med mai i fjor. Deretter har gjeldsveksten svingt rundt 2 prosent. I juli var veksten 2,4 prosent, det samme som måneden før. De sesongjusterte månedstallene for denne sektoren svinger svært mye, men det kan se ut som om tendensen er økende. Gjennom de fire siste månedene har gjelda økt med 2,7 prosent som årlig rate og med 4,7 prosent i juli.

Renta husholdningene står overfor har gått litt ned

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig gikk ned med 0,05 prosentpoeng fra juni til 5,66 prosent i juli. Nedgangen har vært 0,18 prosentpoeng fra toppen i månedene mars til mai i fjor. Nye boliglån med flytende rente reagerer naturlig raskere på kuttet i styringsrenta i slutten av juni, og de rentene gikk ned med 0,16 prosentpoeng fra juni til juli og var da 5,39 prosent.  

Rentene på nye boliglån med 1-3 års fastrente falt 0,11 prosentpoeng fra juni til 4,92 prosent i juli. For de med lengre bindingstid gikk rentene mindre ned og endte marginalt høyere.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp med 0,03 prosentpoeng til 2,88 prosent. 

Uendret oljepris, redusert fond og sterkere krone

Oljeprisen har svingt mellom 66 og 69 dollar gjennom uka og endte fredag ettermiddag på 68 dollar per fat samme nivå som uka før. Verdien av oljefondet har sving litt, men endte på 20.000 mrd. kroner fredag ettermiddag, 100 mrd. kroner mindre enn for en uke siden. Krona har derimot styrket seg i samme tidsrom med 0,6 prosent målt med den importveide kronekursen. Krona var da 1,3 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.