Uke 33: Rente, inflasjon og investeringer

Økt KPI-vekst – stabil relativt lav underliggende inflasjon

I juni 2023 var 12-månedersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Etter det falt den underliggende inflasjonen i nesten halvannet år. I de to siste årene har denne inflasjonen svingt mellom 2,7 og 3,5 prosent.

Det kan oppfattes som litt overraskende at ukas KPI-tall, med høyere veksttakt for KPI (fra 2,7 til 3,0 prosent) og uendret for den underliggende utviklingen (KPI-JAE – 2,7 prosent), ble feiret som en avgjørende brikke for å hindre en ny renteøkning i august. Mange analytikere mente at den relativt lave prisveksten i juni i større eller mindre grad var en effekt av spesielle tilbud knyttet til fotball-VM. Juli-indeksen tyder på at dette ikke var så viktig, samtidig som inflasjonstallene også var lavere enn Norges Bank hadde ventet.

Norges Bank ventet at 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), skulle bli 3,3 prosent i juli. Sesongjusterte tall viser at KPI-JAE siste fire måneder har vokst med bare 1,8 prosent målt som årlig rate og med 2,2 prosent siste 6 måneder. Hvis denne tendensen holder seg – er inflasjonen kommet ned på målet. Sesongjustering er imidlertid ingen eksakt naturvitenskap. Ved måling av prisvekst vil forhold som kan oppfattes som tilfeldigheter av og til prege enkelte observasjoner. Slike forhold får spesielt stor betydning når man ser utviklingen i en kortere periode og blåser opp tallene til en årlig rate. Derfor sier mandatet eksplisitt at målet er knyttet til inflasjonen på 12-månedersveksten i KPI. Hvis du stusser på hvorfor det da er KPI-JAE Norges Bank fokuserer på – er det fordi energiprisene både er svært ustabile og i likhet med avgiftsendringer i stor grad bestemt utenfor markeder, og dermed ikke veldig knyttet til utviklingen i realøkonomien. På litt lenger sikt (fra 3-4 år) vil prognosene for KPI og KPI-JAE ofte være nokså sammenfallende.

12-månedersveksten i KPI-JAE gikk ned fra juni til juli for hovedgruppene av varer; norskproduserte og importerte jordbruksvarer og øvrige varer. Prisstigningen for husleie var uendret, mens den gikk opp for øvrige tjenester.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) økte 0,3 prosentpoeng fra juni, til 3,0 prosent i juli. Økte spotpriser på kraft og nettleie samt økte drivstoffpriser bidro til at KPI-veksten gikk opp, mens veksten i KPI-JAE var uendret. Elektrisitetsprisene inkludert nettleie var i juli vel 10 prosent høyere enn i juli i fjor, mens gruppen drivstoff og smøremidler hadde en prisvekst på nesten 6 prosent.

Prisveksten på 12-månedersbasis og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Med en oppdeling av KPI i 40 produkter gikk prisveksten ned for 15 grupper og opp for 17 grupper, mens den var uendret for 8. Medianendringen av prisveksten i absoluttverdi (ser bort fra fortegn) var 2,1 prosentpoeng. Nesten halvparten av varegruppene (15) lå i juni under inflasjonsmålet på 2,0 prosent, mens en fjerdedel (10) lå mer enn 2 prosentpoeng over.

Prisveksten varierte fra -18,8 prosent for sosiale omsorgstjenester til 28,6 prosent for andre helsetjenester. Forsikring ligger fremdeles meget høyt med en prisvekst på 15,4 prosent, mens det for informasjons- og kommunikasjonsutstyr var en nedgang på 4,7 prosent.

Matvarer, som er en viktig varegruppe i mange sammenhenger, hadde en 12-månedersvekst på bare 0,9 prosent.

Ny økning i byggekostnadene

Byggekostnadsindeksen økte med 0,2 prosent fra juni til juli, og 12-månedersveksten økte fra 4,1 prosent i juni til 4,4 prosent i juli. Uendrede byggekostnader resten av året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,2 prosent. I augustindeksen blir lønnskostnadsutviklingen innarbeidet (hver tredje måned skjer det), og vil trolig trekke indeksen opp. En gjennomsnittlig vekst i årsgjennomsnittet på 4,5 prosent er mitt anslag per i dag.

Utsikter til svak investeringsutviklingen i tre viktige næringer sett under ett

SSBs investeringsundersøkelse gir ikke indikasjoner om noen økning i år og neste år i de tre viktige investeringsnæringene olje, industri og kraftforsyning samlet sett. Men det er store forskjeller i den antatte utviklingen mellom de tre næringene.

Verdien av oljeinvesteringene ligger an til å falle med 2 prosent i år og 5-6 prosent neste år etter tre år med høy volumvekst. Jeg legger til grunn at anslagene bommer som de i gjennomsnitt har gjort i de siste 23 årene. Anslagene oppgis i løpende kroner. Hvis man antar at oljeselskapene har antatt en prisvekst om lag som KPI-veksten vil volumnedgangen kunne bli rundt 5 prosent i år og 8 prosent neste år.

Industriinvesteringene ligger an til å gå noe ned i 2026, men kan ta seg markert opp i 2027. For kraftforsyning peker anslagene mot en meget kraftig vekst i både 2026 og 2027.

Lav igangsetting av boliger til tross for noe økning i juli

Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2, økte med 4,1 prosent i juli etter et fall på 4,8 prosent i juni. Igangsettingen kan svinge mye fra måned til måned, men har i de siste fire årene ligget rundt de laveste nivåene på 2000-tallet. Den lille økningen i juli endrer ikke bilde av et fortsatt svært lavt nivå, og bærer ikke bud om noe omslag til økte boliginvesteringer i år.

Redusert igangsetting av næringsbygg  

Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger målt i m2 falt med 25 prosent i juli etter en økning på 22 prosent i juni. Igangsettingen av næringsbygg svinger også mye fra måned til måned, men tendensen til oppsving fra slutten av fjoråret ser definitivt ut til å ha stoppet opp. Denne igangsettingen er også på et historisk lavt nivå og har vært det i de fire siste årene. Nivået var lavere i de seks første årene av dette årtusenet, men har deretter fram til mot slutten av pandemien vært høyere.

Flere ikke-bosatte sysselsatte

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med rundt 5.500 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg opp igjen fram til årsskiftet 2022/2023, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. Etter et fall i starten av 2023 har antallet vært relativt stabilt, og nivået i februar til mai i år har ligget rundt 5.000 lavere enn rett før pandemien. De foreløpige tallene som kom denne uka, tyder på at det var en økning i juni på 1200-1300 personer og at nivået var det høyeste siden starten av 2023. Isolert sett peker dette i retning av en bedring i konjunkturene, men kan også være knyttet til spesielle næringsmessige utviklingstrekk. Det aller meste av økningen gjelder næringen forretningsmessig tjenesteyting.

Rentebeslutning uten overraskelse

Styringsrenta ble holdt på 4,25 prosent, slik «alle» hadde regnet med. Sentralbanksjefen la vekt på at inflasjonen hadde kommet klart ned de to siste månedene, men at det ikke var klart om det var et varig eller midlertidig fenomen. Hun påpekte videre at inflasjonen uansett fortsatt var over målet, og at dette i seg selv kan gjøre det vanskelig å nå målet. I juni-møtet ble det gitt klare signaler om at en økning i august eller septembermøtene var veldig sannsynlig. På eksplisitte spørsmål ville hun ikke svare på om vurderingen nå var at sannsynligheten for en ny renteøkning var redusert, men etter min mening er det en rimelig tolkning av pressemeldingen. Dersom rentekomiteen mener at forventningskanalen har stor betydning,  at den lange perioden med høyere inflasjon enn målet i seg selv vil gjøre det vanskelig å få inflasjonen ned, kan det imidlertid forsvares å sette renta opp selv om inflasjonen skulle holde seg relativt lav fram til neste møte.

Norges Bank vurderer at aktivitetsnivået i økonomien er ganske normalt. De mente at husholdningenes forbruk øker, men at boligmarkedet utvikler seg svakt. Det siste er det lett å være enig i, men jeg skjønner ikke helt hvilke indikatorer som har gitt grunnlag for vurderingen av økt privat konsum. Min vurdering er at kapasitetsutnyttelsen er lavere enn normalt, altså at økonomien er i en lavkonjunktur, men at den ikke er veldig dyp. En lavere rente nå ville derfor kunne redusere konjunkturutslagene, og jeg er ikke bekymret for om inflasjonen holder seg noe høyere enn målet en stund til. At forventningskanalen skulle ha stor betydning på dagens inflasjonsnivå har jeg vanskelig for å forstå.

Litt større tro på egen økonomi

Verians/Finans Norges forventningsbarometer viser en liten overvekt av husholdninger som forventer en bedring i egen økonomi om 12 måneder. I forrige kvartal var det et litt større flertall som var pessimistiske. Flertallet som var positive kan imidlertid også ses mot hva som er vanlig, og vanligvis er det et betydelig flertall som er optimistiske med tanke på utviklingen i egen økonomi.

Det var rekordmange som svarte at de ville brukt en overraskende inntekt til sparing/nedbetaling av lån. Økt etterspørsel fra husholdningene har vært ventet som den viktigste drivkraften i aktivitetsutviklingen. Denne undersøkelsen peker mot at en ikke kan vente at slike effekter er særlig sterke.

Moderate store svingninger i oljepris, kronekurs og oljefond

Oljeprisen økte en del i helgen mellom 7. og 10. august, men har deretter svingt mindre enn på lenge, mellom 86 og 90 dollar per fat. Fredag ettermiddag var prisen 88 dollar, 5 dollar høyere enn uka før.  

Krona har gått opp og ned omtrent like mange dager denne uka. Men den importveide kronekursen (I44) har likevel styrket seg med 0,5 prosent fra fredagen før. Sist fredag var krona 6,6 prosent sterkere enn gjennomsnittet i 2025 og en uendret kurs ut åre vil medføre en gjennomsnittlig kronekurs 5,8 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt.

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag på samme nivå som uka før med 22.200 mrd. kroner. Det er 950 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.