Uke 31: NAV-ledigheten øker svakt

NAV-ledigheten økte svakt i juli 

Antall helt ledige (ikke sesongjustert!) utgjorde 2,2 prosent av arbeidsstyrken i juli. Brudd i statistikken medfører at tallene ikke er sesongjustert og at de ikke er direkte sammenliknbare med tidligere observasjoner. NAV anslår likevel at det er en svak økning i antall helt arbeidsledige. Tidligere sesongjusterte tall viste at det var en tendens til økt ledighet etter bunn-nivået i juli og august 2022 på 1,6 prosent. Juli-ledigheten var (ujustert) 0,1 prosentpoeng høyere enn i juli i fjor.

Andelen helt ledige i juli (ujustert) var 0,5 prosent lavere enn gjennomsnittet for perioden mellom finanskrisen og pandemien. Det er ikke brudd i statistikken over antall helt ledige dagpengemottakere. Den viser en svakt økende tendens fra høsten 2022 og om lag 20 prosent færre enn gjennomsnittet i perioden 2010 til 2019.

Andelen helt ledige er klart høyest i Oslo og Østfold med 3,0 prosent i Oslo og 2,9 prosent i Østfold. I Nord ligger ledigheten under landsgjennomsnittet og ledighetsratene i Troms var bare 1,4 prosent og 1,5 prosent i Nordland. I øvrige fylker avvek ledighetsraten maksimalt med 0,4 prosentpoeng fra landsgjennomsnittet.  

Tilgangen på ledige stillinger (sesongjustert) har økt i det siste og var i juli 18 prosent høyere enn i mai og 9 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor.

NAV og AKU gir ulike bilder av arbeidsmarkedet

NAV og arbeidsmarkedsundersøkelsen til SSB (AKU) viser begge en økende arbeidsledighet. Men det er stor forskjell i veksten; svært moderat i NAV og nokså kraftig i AKU. Den største forskjellen er knyttet til nivåene: NAV-tallene er klart lavere enn gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien, mens AKU-tallene i det siste er klart høyere. AKU er en utvalgsundersøkelse som innebærer usikkerhet og trendtallene (som SSB anbefaler å legge størst vekt på) kan komme til å bli revidert, men akkurat nå er det altså også noe usikkerhet knyttet til NAVs tall. De to statistikkene fanger imidlertid opp ulike sider ved arbeidsmarkedet, men de ulike nivåene sammenliknet med «det normale» innebærer at det er vanskelig å komme med en enkel karakteristikk av arbeidsmarkedet.

Det er altså nokså klart at ledigheten øker, men om nivået kan karakteriseres som «høyt» eller «lavt» virker umulig. Samtidig er det en god tilgang på ledige stillinger noe som isolert sett peker mot at situasjonen i arbeidsmarkedet er god for arbeidstakerne. Økningen i AKU-ledigheten i det siste kan sies å komme av en markert (ønsket) økning i arbeidstilbudet som kanskje ikke fanges like godt opp hos NAV som i hovedsak fanger opp ledigheten blandt dem som har opparbeidet rettighet til dagpenger (men ikke bare).  

Uendret varehandel, men positiv tendens

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – var uendret i juni etter en marginal økning i mai, men har økt markert gjennom foregående halvår. Fra 4. kvartal i fjor til 2. kvartal i år var økningen 5,7 prosent som årlig rate. Juni-nivået var 3,9 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor så det ligger an til en markert økning i årsgjennomsnittet. Rentenedsettelsen helt i slutten av juni og utsiktene til videre nedgang må forventes å bidra til at handelen tar seg opp videre.  

Samlet VHI, som også innbefatter bilkjøp og engroshandel, er svært volatilt og økte 2,7 prosent i mai, et fall på 2,3 prosent i mai og en økning på 4,0 prosent i april. Juni-nivået var 5,5 prosent høyere enn fjorårets gjennomsnitt.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men det er en god indikator for en betydelig del av norsk økonomi og utviklingen er et tegn på at BNP-oppsvinget i 1. kvartal kan komme til å fortsette. 

Gjeldsveksten i kommunesektoren er høy og økende

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har økt i tre måneder på rad, til 8,7 prosent i juli. Gjeldsveksten var enda litt høyere i perioden fra april til oktober i fjor, men er svært høy i et historisk perspektiv. Sesongjustert er det store svingninger i gjeldsveksten, men den har økt klart i det siste. Fra mars til juni har økningen vært hele 14 prosent målt som årlig rate.

Stabil vekst i husholdningenes gjeld 

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april i fjor til 4,2 prosent i april til juni. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsveksten svinger litt, men muligens med en positiv tendens. Gjennom de tre siste månedene økte gjelda økte med 4,4 prosent som årlig rate og med 4,6 prosent i juni. Utviklingen er i tråd med at etterspørselen fra husholdningene tar seg litt opp.

For bedriftene på fastlandet gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis klart ned gjennom 2023 og fram til og med mai i fjor. Deretter har gjeldsveksten vært relativt stabil på rundt 2,0 prosent. I juni var veksten 2,4 prosent. De sesongjusterte månedstallene for denne sektoren svinger mye og viser ingen klar tendens. I juni var en annualiserte veksten 3,2 prosent, mens den i de siste tre måneder var 2,2 prosent.

Stabil krone og litt høyere oljepris, men verdien av fondet har falt 

Den importveide kronekursen har vært svært stabil i uke 31. Fredag 1. august var den 0,4 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Oljeprisen økte med 1 dollar gjennom uka til 69 dollar per fat fredag 1. august. Verdien av oljefondet falt tilbake, etter å ha vært over 20.000 mrd. kroner tidligere i uka, og endte fredag 250 mrd. kroner lavere enn uka før på 19.700 mrd. kroner. Det er om lag samme nivå som ved utgangen av 2024.