Publisert: 03.08.2026
Uendret og relativt høy AKU-ledighet
Trenden i ledighetsraten ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har med dagens reviderte tall vært 4,7 prosent fra og med februar i år og resten av første halvår. Etter å ha ligget på 4,0 prosent i nesten hele 2024, gikk trenden i ledighetsraten gradvis opp fra slutten av 2024 og fram til juni 2025. Deretter lå ledigheten på 4,6 prosent til rett over siste årsskifte.
Ledighetsraten, som bare er sesongjustert, har i de tre siste månedene vært litt lavere enn trenden. Det kan dermed ligge an til at trenden blir revidert litt ned i neste måned, men nivået vil uansett være relativt høyt. I årets første halvår har de helt ujusterte tallene for arbeidsledighet gjennomgående vært litt høyere enn de sesongjusterte og gjennomsnittet er 4,8 prosent. Gjennomsnittsledigheten mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent.
Det er spesielt arbeidsledigheten blant unge (15-24 år) som er høy i et historisk perspektiv. Trenden var 13,8 prosent i juni og har ligget på omtrent samme nivå i nær ett år. I den øvrige befolkningen, aldersgruppen 25-74 år, har det vært en svak tendens til at arbeidsledigheten har økt også inn i 2026. Sommeren 2022 var trenden i arbeidsledigheten for denne hovedaldersgruppen på et bunnivå, 2,0 prosent, og har deretter langsomt gått opp og var i juni 3,0 prosent. Det er 0,2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i perioden 2010-2019.
Sysselsettingstrenden i AKU har i den senere tid svingt en del, men har økt relativt mye så langt i år. Gjennom første halvår var økningen på 1,7 prosent målt som årlig rate. Sysselsettingen i første halvår var 0,7 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor.
Målt som andel av befolkningen i relevant alder har sysselsettingstrenden økt gjennom siste halvår, men er med 70,0 prosent litt lavere enn i 2022 og 2023. Sysselsettingsratene er imidlertid fremdeles høyere enn rett før pandemien. Det er de unge som nå står for nesten hele økningen i det tidsperspektivet, mens aldersgruppen 25-74 år er marginalt høyere.
Stabil NAV-ledighet
Antall helt ledige økte med 400 personer fra juni til juli, mens bruttoledigheten som også inkluderer ledige på tiltak, var uendret. Andel av arbeidsstyrken som er helt ledige økte med 0,1 prosentpoeng til 2,1 prosent, mens bruttoledigheten var uendret på 2,6 prosent. Andelen helt ledige er 0,5 prosentpoeng høyere enn bunnen høsten 2022, men 0,1 prosentpoeng lavere enn rett før pandemien og 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnitt for årene 2011 til 2019. Bruttoledigheten var 0,5 prosentpoeng høyere enn bunnen etter pandemien, men 0,1 prosentpoeng lavere enn rett før pandemien.
Det har lenge vært store forskjeller mellom fylkene, noe som fortsatte i juli. Andelen helt ledige var mer enn dobbelt så høy i Østfold og Oslo (2,7 prosent for begge) som i Troms (1,3 prosent). Andre fylker med 1,8 prosent helt ledige eller mindre er Nordland (1,6 prosent), Vestland (1,7 prosent), Møre og Romsdal (1,8 prosent) og Innlandet (1,8 prosent). I Akershus var ledighetsraten 2,4 prosent, mens øvrige fylker ikke ligger mer enn 0,2 prosentpoeng fra landsgjennomsnittet.
Tilgangen på ledige stillinger går en del opp og ned, men har gått ned med 20 prosent gjennom de to siste månedene. Tilgangen i juli var 5 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor.
Varehandelen økte, men nivået er fortsatt lavt
Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – økte i juni med 1,8 prosent etter et fall på 2,4 prosent i mai. Varehandelsvolumet var da 0,3 prosent lavere enn i samme måned i fjor og et uendret nivå ut året vil gi en nedgang i årsgjennomsnittet på 1,3 prosent. Nivået på handelen i juni var bare 3,5 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2019, mens befolkningen har økt med nærmere 6 prosent. Når denne svake utviklingen også ses i sammenheng med den klare økningen i reallønna i perioden, er den nærliggende forklaringen det relativt høye rentenivået.
Varehandelen vokste himmelhøy i starten av pandemien, men var etter to år kommet ned på et litt lavere nivå enn rett før pandemien. Fra slutten av 2022 fram til sommeren 2025 var det en moderat tendens til økning, som altså ble avløst av moderat nedgang.
Hvis man inkluderer kjøp og reparasjon av bil og agentur samt engroshandel, økte varehandelen 1,9 prosent i juni. Det er 4,1 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i 2019, og dermed også under befolkningsveksten og langt under trendveksten i fastlandsøkonomien som gjerne anslås til mellom 1,5 og 2 prosent per år.
VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men VHI er en god indikator for konsumet utenom bilkjøp og strømforbruk.
Gjeldsutviklingen i kommunesektoren flater ut
Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har stort sett gått ned i to år, og nådde 3,7 prosent i juni. Dette er den laveste gjeldsveksten siden 2022. En topp ble nådd i juli 2024 med 10 prosent. Sesongjusterte tall viser imidlertid at utviklingen tidligere i år (målt måned til måned) har vært enda svakere enn det 12-månedersveksten viser, men at veksten har tatt seg klart opp i de to siste månedene. Regnet som årlig rate økte kommunegjelda med 7,2 prosent i juni. Gjeldsveksten på 12-månedersbasis nådde dermed trolig bunnen i denne syklusen i juni.
Omslag til økt vekst i husholdningenes gjeld?
12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,8 prosent i desember i fjor. Gjeldsveksten i første halvår, inkludert juni, har ligget stabilt på 4,7 prosent, bortsett fra mai med 4,6 prosent. Sesongjusterte tall viser imidlertid en stabilt lavere vekst gjennom årets fem første måneder, med 4,1 prosent som årlig rate. I juni økte veksten imidlertid noe til 4,9 prosent. Dette kan være starten på en tendens til økt vekst.
Moderat gjeldsvekst i fastlandsbedriftene
Gjeldsveksten i bedriftene har i siste halvår ligget rundt 4,0 prosent, etter i nesten to år å ha svingt rundt 2,0 prosent. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten har økt gjennom de to siste månedene. Det er imidlertid store svingninger i disse sesongjusterte tallene – så det er for tidlig å antyde en endring i tendensen.
Konjunkturbarometeret – overvekt av optimister i industrien
I vurderingen av utsiktene for kommende kvartal var det i 2. kvartal litt flere optimister enn pessimister blant industrilederne, og flertallet har økt det siste året.
Etterspørsel og konkurranse er faktoren som klart flest peker på som begrensende for industriproduksjonen. I 1. kvartal var det 63 prosent som trakk fram dette, og andelen har vært på dette nivået det siste året. I samme periode har andelen som peker på arbeidskraft som begrensende faktor derimot falt med 41 prosent, altså nærmere en halvering, siden toppen i 3. kvartal 2024. Det var i 2. kvartal 6,2 prosent som oppga dette. Det har vært en klar økning i de som oppgir tilgang på råstoff/energi som begrensende faktor gjennom siste halvår og 8,0 prosent som oppga dette i 2. kvartal.
Kapasitetsutnyttelsen i industrien har gått litt opp siste tre kvartaler etter stort sett å ha falt i nesten fire år. Kapasitetsutnyttelsen i 2. kvartal var 78,1 prosent, 1,8 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet fra 1990.
Høy kostnadsvekst for veganlegg bidrar til høy kommunal deflator
Byggekostnadsindeksen for veganlegg økte med 2,1 prosent fra 1. til 2. kvartal. Sammenliknet med 2. kvartal i fjor har kostnadene økt med hele 5,0 prosent. Uendrete byggekostnader ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,2 prosent. Tilsvarende for byggekostnadsindeksen for boliger gir en vekst på 4,0 prosent. Vekten til disse to indeksene for den rene prisdelen av kommunal deflator ligger dermed an til å øke klart mer enn konsumprisindeksen i 2026 som ble anslått til 3,5 prosent i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Vekstanslaget for kommunal deflator for 2026 i RNB var 4,1 prosent, så med lønnsvekstanslag på 4,4 prosent, og utsikter til relativt høye kraftpriser, er det grunn til å frykte at kommunal deflator vil øke noe mer enn RNB-anslaget.
Store svingninger i oljepris, men også i kronekurs og oljefond
Oljeprisen har svingt mellom 81 og 96 dollar per fat gjennom de to siste ukene. Fredag ettermiddag er prisen 88 dollar, 1 dollar høyere enn to uker tidligere.
Oljeprisutviklingen har bidratt til at den importveide kronekursen (I44) også har svingt en del. Fra topp til bunn er forskjellen 1,2 prosent. Fredag ettermiddag var krona 0,8 prosent sterkere enn fredag 17. juli og 6,3 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt.
Verdien av oljefondet var fredag 31. juli på ettermiddagen 21.700 mrd. kroner, 200 mrd. kroner mindre enn to uker tidligere. Det er likevel 450 mrd. kroner, eller 2,1 prosent, mer enn ved årsskiftet som om lag tilsvarer stigningstakten i deflatoren for statsbudsjettet. Den nominelle verdiøkningen så langt i år dermed ikke større enn at den holder tritt med priser og lønninger.
