Publisert: 09.08.2021

Arbeidsledighet (NAV)

Antall helt ledige gikk ørlite ned gjennom juli, mens bruttoledigheten (helt ledige og ledige på tiltak) gikk litt opp. Brutto ledighetsrate vippet dermed opp 0,1 prosentpoeng til 3,7 prosent. Antall delvis ledige gikk ubetydelig ned. Disse tallene er (som vanlig) sesongjusterte. Summen av dem viser en bitteliten økning. Ujustert gikk antall helt ledige opp 0,2 prosentpoeng fra slutten av juni til slutten av juli.

Utviklingen i arbeidsledigheten ser dermed ikke ut til å utvikle seg helt i tråd med det media har meldt, og utviklingen er definitivt ikke «klar». NTB har fortalt med utgangspunkt i pressemeldingen fra NAV at samlet ledighet har gått ned med 5000 i løpet av juli (fra 5,9 til 5,7 prosent av arbeidsstyrken), mens summen av de tre ledighetskomponentene altså gikk litt opp. Forklaringen på hvordan dette kan henge sammen er «teknisk»: Dette dreier seg om sesongjusterte tall og NAV sesongjusterer summen av de tre ledighetskomponentene under ett, samtidig som de sesongjusterer de tre komponentene hver for seg. Sesongjustering er ingen naturvitenskap og det er rom for vurdering i valg av metode. Min konklusjon er at fortegnet for den underliggende tendensen i ledighetsutviklingen fra juni til juli er uklar, men endringen er uansett liten.

En bruttoledighet på 3,7 prosent er relativt høyt – 10 prosent høyere enn gjennomsnittet siste 10 år før korona. I løpet av disse ti årene har det imidlertid vært flere måneder med like høy bruttoledighet og sågar måneder med 0,1 prosentpoeng høyere ledighet. Antall delvis ledige ligger derimot betydelig høyere enn det vi har vært vant til. De delvis ledige utgjorde i slutten av juli 2,3 prosent av arbeidsstyrken, som er i overkant av dobbelt så mange som gjennomsnittet siste ti år før korona og minst 1,0 prosentpoeng høyere enn i noen måned i det tidsrommet.

Når en vurderer nivået på arbeidsledigheten må en som tidligere nevnt huske at når det er vanskelig å få arbeid er det også mange som trekker seg ut av arbeidsstyrken. De kan pensjonere seg tidligere enn de hadde planlagt, gå over på andre trygdeordninger, studere eller bli forsørget av andre. Dette innebærer at nivået på arbeidsledighet da ikke er en fullgod indikator for nivået på den underliggende ledige kapasiteten.

Bruttoledigheten gikk litt ned i alle fylker, bortsett fra i Oslo og Viken hvor den gikk litt opp. Bruttoledigheten gikk klarest ned i Butikk- og salgsarbeid, Reiseliv og transport, Bygg og anlegg og Kontorarbeid og mest opp blant Ledere.  

Arbeidsledighet (AKU)

SSBs Arbeidskraftsundersøkelse viser at arbeidsledigheten i 2. kvartal med 4,9 prosent var 0,2 prosentpoeng høyere enn i 1. kvartal. Samtidig økte sysselsettingen med 1,5 prosent, og var med det på samme nivå som i 4. kvartal 2019, og bare 12000 lavere enn gjennomsnittet i de tre månedene før pandemien slo til i Norge.

AKU-tallene må imidlertid tas med mange klyper salt, ettersom permitterte regnes som sysselsatte i de tre første månedene de er permitterte. Særlig gjelder behovet for klyper med salt nå når det sammenliknes med tall før korona, ettersom det da var svært få permitterte.   

Varekonsum

Varekonsumet holdt seg om lag uendret fra mai til juni, på et nivå rundt 13 prosent høyere enn før korona. Varehandelsindeksen vil med uendret nivå ut året øke med 3-4 prosent i år. Varekonsumindeksen, som i tillegg inneholder elektrisitet og bilkjøp, vil da derimot gå litt ned.

Gjeldsvekst

I kommunesektoren falt gjeldsveksten på 12-månedersbasis fra 0,1 prosentpoeng fra mai til 8,2 prosent i juni. Det ligger fortsatt an til at gjeldsveksten som årsgjennomsnitt blir relativt høy i 2021 og høyere enn i 2020. Gjeldsnivået er rekordhøyt.

Gjeldsveksten i husholdningene økte litt i juni til 5,2 prosent, og med det er det fortsatte en svak tendens til økt 12-månedersvekst etter juni 2020. Sesongjusterte tall viser imidlertid en meget stabil vekst gjennom årets første fem måneder. I et historisk perspektiv er gjeldsvekst i husholdningene lav.

Gjeldsveksten i bedriftene økte litt i juni. Sesongjusterte tall indikerer at det har vært en underliggende vekst i opplåning etter september i fjor. Gjeldsveksten er i et historisk perspektiv relativ lav.

Markeder

Oljeprisen har beveget seg mellom 70 og 76 dollar per fat siste to uker, og var fredag 6. august nede i 70 dollar. Krona har derimot holdt seg meget stabil, og var fredag knappe 3 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet for 2020. Oljefondet har igjen satt nye rekorder og i skrivende stund er verdien 12.224 mrd. kroner.