Uke 28 og 29: Markert lavere prisvekst og økt industriproduksjon

Halverte avstanden til inflasjonsmålet

Den underliggende inflasjonen, målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), gikk ned fra 3,4 prosent i mai til 2,7 prosent i juni. Sesongjusterte tall viser at KPI-JAE gikk ned 2,3 prosent fra mai til juni, og veksten gjennom siste halvår har vært 2,4 prosent, begge vekstratene er annualisert.

I juni 2023 var 12-månedersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Etter det falt den underliggende inflasjonen i nesten halvannet år. I de to siste årene har denne inflasjonen svingt mellom 2,7 og 3,5 prosent.

Nedgangen i underliggende inflasjon (KPI-JAE) i juni var bredt basert: 12-månedersveksten gikk ned for alle hovedgruppene av «leveringssektorer». Prisveksten for norskproduserte varer sett under ett var 3,4 prosent i juni, og vekten i KPI er i år 11 prosent. De øvrige tre aggregerte hovedgruppene har alle en vekt på rundt 30 prosent. Prisveksten for importerte varer var 1,7 prosent, husleie 3,8 prosent, mens øvrige tjenester hadde en prisvekst på 2,9 prosent.

Lavere KPI-vekst

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) falt 0,4 prosentpoeng fra mai, til 3,1 prosent i juni. Elektrisitetsprisene gikk mindre ned fra mai til juni i år, enn mellom samme måneder i fjor, noe som bidro til at KPI-veksten gikk mindre ned enn den underliggende inflasjonen. Drivstoffprisene trakk i motsatt retning. 12-månedersveksten for bensin gikk ned med 1,4 prosentpoeng og diesel med 4,0 prosentpoeng. Avgiftsreduksjonen bidro til at bensinprisen i juni var 6,2 prosent lavere enn i juni i fjor, mens dieselprisen var marginalt høyere.

Prisveksten på 12.månedersbasis og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Med en oppdeling av KPI i 40 produkter gikk prisveksten ned for 27 grupper og opp for 10 grupper. Prisveksten varierte fra -18,8 prosent for sosiale omsorgstjenester til 28,6 prosent for andre helsetjenester. Nesten halvparten av varegruppene (17) lå i juni under inflasjonsmålet på 2,0 prosent, mens en tredel (14) lå mer enn 2 prosentpoeng over.

Matvarer, som er en viktig varegruppe i mange sammenhenger, hadde en 12-månedersvekst på 2,3 prosent. Litt kuriøst hadde informasjons- og kommunikasjonsutstyr et prisfall på 3,5 prosent, mens tilsvarende tjenester gikk opp med 6,3 prosent.

Forsikring, som har en vekt på 1,1 prosent, hadde en prisvekst på 16,6 prosent. Forsikring alene bidro dermed til å trekke KPI-veksten opp med mellom 0,1 og 0,2 prosent. Kostnadsutviklingen for forsikringsselskapene avviker fra andre bedrifter ved at erstatningsbeløpene som tilfaller husholdningene er en kostnad, og disse har økt markert. Denne økningen har i liten grad med presset i økonomien, valutakursen eller prisimpulser fra utlandet å gjøre.

Juni-KPI og styringsrenta

KPI-veksten i juni var 0,5 prosentpoeng lavere enn anslaget til Norges Bank i mai-rapporten, mens KPI-JAE var 0,6 prosentpoeng lavere.

Mange analytikere har lagt stor vekt på en nedgang i 12-månedersveksten for informasjons- og kommunikasjonsutstyr på 8,5 prosentpoeng fra mai til juni, og pekt på at dette blant annet hadde sammenheng med tilbudskampanjer på TV’er i forbindelse med fotball-VM og dermed ville være en midlertidig nedgang. Virkningen av dette på KPI i alt og KPI-JAE er imidlertid begrenset.

Jeg er litt mer bekymret for en tilsynelatende lite konsistent utvikling mellom KPI og KPI-JAE. Forskjellen mellom KPI og KPI-JAE ser for meg ut til å være større enn det avgiftsendringer og energipriser enkelt kan forklare. Jeg tror avrundinger og andre effekter som en kan betrakte som tilfeldigheter er relativt store i juni.

Isolert sett trekker den lave prisveksten i juni rentebanen og rentesettingen ned, men er i praksis nærmest uten betydning for rentesettingen, ettersom Norges Bank vil ha juli-indeksen før neste rentebeslutning. Hvis prisveksten skulle holde seg på samme relativt lave nivå i juli, vil det overraske meg dersom renta settes opp på august-møtet. Det kan imidlertid på ingen måte utelukkes ettersom sentralbanksjefen på forrige møte la stor vekt på en frykt for at aktørene i økonomien skal regne med at den generelle prisveksten vil holde seg klart høyere enn inflasjonsmålet og at dette i seg selv vil bidra til at prisveksten holder seg høy. Utgangspunktet for dette resonnementet er imidlertid at KPI-veksten lenge har holdt seg over klart målet. Prisveksten er jo fortsatt over målet, men om en redusert avstand er tilstrekkelig til å svekke sentralbankens frykt for «at inflasjonen skal bite seg fast» er ikke godt å si.

Litt lavere byggekostnader

Byggekostnadsindeksen gikk ned med 0,1 prosent fra mai til juni, mens de gikk opp i samme tidsrom i fjor. Dermed falt 12-månedersveksten fra 4,4 prosent i mai til 4,1 prosent i juni. Uendrede byggekostnader resten av året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Kostnadsveksten gjennom andre halvår i fjor bidro til å trekke veksten i årsgjennomsnittet i fjor opp med vel 0,3 prosentpoeng.

Økt industriproduksjon i mai

Industriproduksjonen økte 0,7 prosent i mai og var da 3,2 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2025.

Den petroleumsrelaterte industrien økte litt mindre enn den øvrige delen av industrien, men var hele 5,3 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. Den øvrige delen av industrien var 2,1 prosent høyere enn fjorårets gjennomsnitt og 2,4 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2019, året før pandemien.

Lavere igangsettingen av boliger i juni

Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2, falt med 4,9 prosent i juni, etter å ha økt 6,7 prosent i mai. Nivået i juni var nesten 7 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Igangsettingen svinger mye, men det er ingen tegn til omslag til vekst. Økt rente og endrede rentesignaler peker heller ikke mot noe oppsving med det første.

Økt igangsetting av næringsbygg

Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger målt i m2 økte 21 prosent i juni, etter fall gjennom de to foregående månedene. I juni var igangsettingen 19 prosent over gjennomsnittsnivået i fjor. Tendensen til oppsving fra slutten av fjoråret kan likevel se ut til å ha stoppet opp, men en eventuell ny måned med vekst vil kunne endre dette bildet.

To uker med kronestyrking, økte oljepriser og redusert oljefond

Konflikten mellom USA og Iran har tatt seg opp. Det har bidratt til at oljeprisen har økt med 15 dollar per fat gjennom de to siste ukene, etter stort sett å ha falt fra tidlig i mai. Prisen fredag ettermiddag var 87 dollar.

Godt hjulpet av oljeprisutviklingen har den importveide kronekursen (I44) styrket seg med 2,0 prosent gjennom uke 28 og 29, etter en periode med markert svekkelse av krona. Fredag 17. juli var krona 5,5 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt.

Kronestyrkingen bidro til at verdien av oljefondet har falt 700 mrd. kroner gjennom uke 28 og 29 og var fredag 17. juli 21.900 mrd. kroner. Det er rundt 650 mrd. kroner høyere enn ved årsskiftet 2025/26.