Varekonsumet utvikler seg svakt, mens husholdningenes gjeldsvekst er stabil.

Arbeidsledigheten målt med AKU har falt kraftig i det siste. I tremånedersperioden mars-mai utgjorde de arbeidsledige bare 3,2 prosent av arbeidsstyrken, som er klart lavere enn gjennomsnittet siste 25 år. Sammenliknet med foregående tre-måneders periode er det først og fremst økt sysselsetting som ligger bak, men arbeidsstyrken gikk faktisk også litt ned. Det normale i en konjunkturoppgang er at både sysselsetting og arbeidsstyrke øker, men at sysselsettingen øker mest slik at ledigheten går ned. Statistikken viser ikke tall for enkeltmåneder, men den viser at ledigheten i mai har vært vesentlig lavere enn i februar. Det er også ganske sikkert at ledigheten i mai var langt lavere enn i mars og april. Bak denne nedgangen ligger imidlertid i liten grad økt sysselsetting, men reduserte yrkesfrekvenser/arbeidstilbud. Dette kan illustrere at AKU er en utvalgsundersøkelse med betydelig usikkerhet eller indikere en kraftig oppbremsing i sysselsettingsveksten.

NAVs registrerte arbeidsledighet falt litt i juni etter en tilsvarende økning i mai. Ledigheten var i juni 2,2 prosent av arbeidsstyrken, og med det 0,2 prosentpoeng lavere enn for ett år siden. Ledigheten er lavere eller om lag uendret i alle fylker med unntak av Østfold, Hedmark og Oppland som alle har en økning i antall helt ledige på 7 prosent.

SSBs to indikatorer for privat varekonsum viste nedgang i mai. Detaljomsetningsindeksen (DOI) falt med 1,3 prosent etter en økning på 1,9 prosent i april. Varekonsumindeksen (VKI) som dekker det samme, men også har med bilkjøp og strømforbruk falt bare med 0,3 prosent, etter et fall på 1,3 prosent måneden før. Bilkjøpene var om lag uendret i mai, mens det var en kraftig økning i strømforbruket fra april til mai. Månedsgjennomsnittet så langt i år for DOI ligger ubetydelig over snittet i fjor, mens VKI ligger noe høyere. Varekonsumet uten bil og strøm ligger dermed an til å øke svært beskjedent i år, mens spesielt bilkjøpene kan komme til å få husholdningenes samlede varekonsum til å vokse klart mer. Stimulansene en slik utvikling vil innebære for aktiviteten i norsk økonomi vil likevel være liten.

Gjeldsveksten på 12-månedersbasis for både husholdningene og bedrifter har ligget stabilt på noe under 6 prosent siden slutten av fjoråret, og dette fortsatte i mai. Gjeldsveksten i kommunesektoren har derimot falt noe i de to siste månedene og var 6,8 prosent i mai, ned fra 7,6 prosent i mars. Gjeldsveksten er likevel fortsatt langt høyere enn det den har vært i de tre foregående årene.