Publisert: 07.07.2026

AKU-ledigheten revidert litt ned – fremdeles relativt høy

Trenden i ledighetsraten ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ble revidert ned med 0,1 prosentpoeng i mars og april til 4,7 prosent og holdt seg på det nivået i mai. Etter å ha ligget på 4,0 prosent i nesten hele 2024, gikk trenden i ledighetsraten gradvis opp fra slutten av 2024 og fram til juni 2025. Deretter lå ledigheten på 4,6 prosent ut året. I de reviderte tallene har ledigheten i årets fem første måneder ligget på 4,7 prosent. Ledighetsraten, som bare er sesongjustert, har falt litt i de to siste månedene fra 4,9 prosent i februar og mars til 4,4 prosent i mai. Det kan dermed ligge an til at trenden i de siste månedene blir revidert ytterligere neste måned, men nivået vil uansett være relativt høyt. I årets fem første måneder har de helt ujusterte tallene for arbeidsledighet gjennomgående vært litt høyere enn de sesongjusterte og gjennomsnittet så langt i år er 4,8 prosent. Gjennomsnittsledigheten mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent.

Det er spesielt arbeidsledigheten blant unge (15-24 år) som med 14,3 prosent (trend) i mai er høy i et historisk perspektiv, og har vært på dette nivået i nesten ett år. I den øvrige befolkningen, aldersgruppen 25-74 år, har det vært en svak tendens til at arbeidsledigheten har økt også inn i 2026. Sommeren 2022 var trenden i arbeidsledigheten for denne hovedaldersgruppen på et bunnivå, 2,0 prosent, og har deretter langsomt gått opp og var i mars, april og mai 3,1 prosent. Det er 0,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i perioden 2010-2019.  

Sysselsettingstrenden i AKU har i den senere tid svingt en del, men har økt relativt mye så langt i år, 1,3 prosent regnet som årlig rate. Sysselsettingen i mai var 0,6 prosent høyere enn i mai i fjor. Trenden i arbeidsstyrken følger et liknende mønster, men økningen har vært noe høyere, 1,7 prosent gjennom årets fem første måneder og 0,9 prosent økning fra mai i fjor.

Som rate av befolkningen i relevant alder har sysselsettingen økt gjennom siste halvår, men er med 69,7 prosent litt lavere enn i 2022 og 2023. Sysselsettingsratene er imidlertid fremdeles litt høyere enn rett før pandemien. Det er de unge som nå står for hele økningen i det tidsperspektivet, mens aldersgruppen 25-74 år er på nøyaktig det samme nivået.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med rundt 6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg opp igjen fram til årsskiftet 2022/2023, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. Etter et fall i starten av 2023 har antallet vært relativt stabilt og nivået i februar til mai ligger rundt 5.000 lavere enn rett før pandemien.

Stabil NAV-ledighet

Antall helt ledige falt med 600 personer fra mai til juni, mens bruttoledigheten som også inkluderer ledige på tiltak økte marginalt. Målt som andel av arbeidsstyrken gikk andelen helt ledige ned med 0,1 prosentpoeng til 2,0 prosent, mens bruttoledigheten var uendret på 2,6 prosent. Andelen helt ledige er 0,4 prosentpoeng høyere enn bunnen høsten 2022, men 0,2 prosentpoeng lavere enn rett før pandemien og 0,6 prosentpoeng lavere enn gjennomsnitt for årene 2011 til 2019. Bruttoledigheten er    0,5 prosentpoeng høyere enn bunnen etter pandemien, men 0,1 prosentpoeng lavere enn rett før pandemien.  

Det er store forskjeller mellom fylkene, og andelen helt ledige i juni var dobbelt så høy i Østfold og Oslo som i Troms. Også i Nordland er ledigheten klart lavere enn gjennomsnittet i landet, mens øvrige fylker ikke ligger mer enn 0,3 prosentpoeng fra landsgjennomsnittet.

Tilgangen på ledige stillinger går en del opp og ned, og gikk ned med 18 prosent fra mai til juni, og var marginalt lavere enn gjennomsnittet i de to siste årene.

Meget svak varehandel 

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – falt i mai med 2,1 prosent og etter vel 12 måneder med grovt sett uendret handel. Uendret nivå fra mai ut 2026 vil gi et fall i årsgjennomsnittet i 2026 på 1,3 prosent. Nivået på handelen i mai var bare 0,2 prosent høyere enn rett før pandemien, som er en periode hvor befolkningen har økt med nærmere 5 prosent.

Hvis man inkluderer kjøp og reparasjon av bil og agentur samt engroshandel, økte varehandelen 0,4 prosent i mai. Uendret nivå ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 1,0 prosent i år etter en gjennomsnittlig årsvekst fra 2019 til 2025 for den totale varehandelen på bare 0,3 prosent. Også med dette handelsbegrepet har veksten fra før pandemien vært vesentlig lavere enn befolkningsveksten. Når denne svake utviklingen også ses sammen med en klar økning i reallønna i perioden er den nærliggende forklaringen det relativt høye rentenivået.  

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men VHI er en god indikator for konsumet utenom bilkjøp og strømforbruk.

Gjeldsvekst i kommunesektoren flater ut?   

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har stort sett gått ned i to år, og nådde 4,6 prosent i juni etter 4,7 prosent i april. Dette er den laveste gjeldsveksten siden 2022. En topp ble nådd i juli 2024 med 10 prosent. Sesongjusterte tall viser at utviklingen tidligere i år (målt måned til måned) har vært enda svakere enn det 12-månedersveksten viser, men var litt høyere i mai. Regnet som årlig rate har kommunegjelda gjennom siste halvår økt med 3,6 prosent. Den litt høyere veksten fra april til mai kan tyde på at fallet i gjeldsvekst er i ferd med å stoppe opp.

Omslag i husholdningenes gjeldsutvikling

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,8 prosent i desember i fjor. I 1. kvartal i år lå gjeldsveksten stabilt på 4,7 prosent, men falt ned til 4,6 prosent i april og mai. Sesongjusterte tall viser imidlertid nå en lavere vekst gjennom årets fem første måneder. Fra desember i fjor til mai i år økte husholdningsgjelda bare med 4,1 prosent som årlig rate. Utviklingen henger åpenbart sammen med renteutviklingene og ikke minst rentesignalene fra sentralbanken, og indikerer lav fart i husholdningenes etterspørsel. 

Moderat gjeldsvekst i fastlandsbedriftene

Gjeldsveksten i bedriftene har de fem siste månedene ligget rundt 3,0 prosent, etter i nesten to år å ha svingt rundt 2,0 prosent. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten gjennom årets fem første måneder har vært 3,5 prosent som årlig rate. Selv om gjeldsveksten ikke er høy i et historisk perspektiv eller sammenliknet med pris- og lønnsveksten, må utviklingen ses på som positiv med tanke på konjunkturutviklingen. 

Små endringer i rentene husholdningene står overfor

Den typiske boliglånsrenta, (flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig) var i mai 5,11 prosent, og har vært på tilnærmet samme nivå siste halvår. Økningen i styringsrenta tidlig i mai bidro bare til at flytende rente på nye boliglån i gjennomsnitt økte 0,06 prosent til 5,12 prosent.

Lange renter på nye boliglån økte i mai bare for de med 1-3 års binding, fra 5,29 til 5,35. For lengre bindingstid gikk renta litt ned til om lag det samme nivået.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk overraskende ned med 0,02 prosentpoeng i mai til 2,71 prosent. Fra november har disse rentene gradvis økt med til sammen 0,05 prosentpoeng. Renten på bundne innskudd økte med 0,02 prosentpoeng fra april til 4,46 prosent i mai og har vært tilnærmet uendret siden november i fjor.

Økt boligprisvekst i juni – store regionale forskjeller

Boligprisene økte med 0,4 prosent i juni (sesongjustert). Så langt i år har prisene steget med bare 2,8 prosent annualisert, mens 12‑månedersveksten i mai var 3,9 prosent. Byggekostnadsindeksen i mai steg med 4,4 prosent på 12-månedersbasis, så prissignalene i makro indikerer ingen bedring i lønnsomheten av å bygge nytt. Sammen med fortsatt utsikter til høye og trolig høyere rente gir det lite grunn til å vente et snarlig oppsving i boligbyggingen på landsbasis.

Det er fortsatt store regionale forskjeller i prisutviklingen. I juni falt prisene svakt i Oslo, Tromsø og Trondheim, Stavanger lå på landsgjennomsnittet, mens Bergen og Kristiansand lå på rundt 0,7 prosent.

Tolvmånedersveksten er lavest i Oslo (0,9 prosent) og Trondheim (1,8 prosent). Kristiansand ligger med 5,3 prosent klart over landsgjennomsnittet, mens de øvrige storbyene ligger på 10-12 prosents vekst.

Andelen med lav lønn var relativt lav i 2023 og relativt høy i 2024

I 2024 var 5,9 prosent av månedsverkene for gruppen «kun i jobb» med en definisjon av «lavlønn» som «under 2/3 av medianlønn». I 2023 var andelen 5,5 prosent, mens gjennomsnittet i de tre siste årene før pandemien var 5,8 prosent. Hovedinntrykket er at andelen med lav lønn er relativt stabil. I de 8 årene SSB har publisert statistikk for dette, er ytterpunktene i disse andelene 5,5 og 6,0 prosent. Det er få som er i lavlønn lenge. I årene 2017 - 2024 er det bare 2,1-2,2 prosent som er i lavlønn i to år på rad.  

Fortsatt krone- og oljeprisfall, men ny oljefondsrekord

Oljeprisen har stort sett falt gjennom uke 26 og 27 og var på ettermiddagen fredag 3. juli kommet ned i 72 dollar per fat. Det var 8 dollar ned på to uker, men er fremdeles 4 dollar over årsgjennomsnittet i 2025.

Krona svekket seg 1,5 prosent importveid (I44) gjennom uke 26 og 27, og var fredag 3. juli 3,6 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt. Uendret kurs ut året vil gi en styrking i årsgjennomsnittet på 4,4 prosent. Krona var fredag 3,0 prosent svakere enn Norges Banks siste anslag for de neste årene. En svak krone vil dessverre være et vektig argument for Norges Bank til å heve renta. Med mindre ny informasjon trekker vurderingene i en annen retning vil jeg tro at styringsrenta blir satt opp på augustmøtet.

Onsdag 1. juli satte oljefondet en ny rekord med en verdi på rundt 22.800 mrd. kroner. På kvelden fredag 3. juli var verdien av oljefondet 22.600 mrd. kroner, 400 mrd. kroner større enn to uker tidligere. Det er rundt 1.350 mrd. kroner høyere enn ved årsskiftet 2025/26.

Litt drodling rundt potensialet for oljepengebruk

Dersom verdien av fondet holder seg på det nivået fra slutten av uke 27 ut året vil det innebære at 3-prosentbanen nominelt hever seg 6,4 prosent fra ved inngangen til 2026 til starten av 2027, relevant for 2027-budsjettet. I RNB ble utgiftsdeflatoren for 2026 anslått til 4,0 prosent. Hvis vi antar at deflatoren for 2027 blir 3,5 prosent vil det innebære en heving av den «potensielle» oljepengebruken på 17,5 mrd. 2026-kroner. Det vil bety en økning på bare 0,1 prosent målt som andel av fastlands-BNP, som vil tilsvare en helt marginal finanspolitisk ekspansivitet. Ettersom oljepengebruken i 2026 trolig blir en del lavere enn 3-prosentbanen, vil oljepengebruken - gitt fondsverdien ved utgangen av uke 28 - kunne øke en god del mer uten å være i direkte konflikt med handlingsregelen. Samtidig er det flere gode grunner for at bufferen mot 3-prosentbanen snarere bør øke enn minke. Før eller senere vil vi oppleve et betydelig krakk i verdens aksjemarkeder og realøkonomien kan komme i en krisesituasjon hvor behovet for økt offentlig ressursbruk er stor. I tillegg vil den demografiske utviklingen trekke i retning av at veksten i utgiftsbehovene øker, mens inntektsveksten reduseres i årene framover.