Uke 26: Arbeidsledigheten øker

AKU-ledigheten økte også i mai 

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har trenden i arbeidsledigheten økt markert gjennom de siste syv månedene, fra 4,0 prosent i mai til oktober i fjor, til 4,5 prosent i mai. Økningen i de tre siste månedene har vært 0,1 prosentpoeng hver måned, og nivået i mai lå 0,5 prosentpoeng over gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien, og 1,5 prosentpoeng over bunnivået i april 2022.  

Tendensene til økt arbeidsledighet har lenge først og fremst gjeldt unge, det vil si aldersgruppen 15 til 24 år. Men de siste fire månedene har det også vært en tydelig økning blant folk i alder 25 til 74 år. Sammenliknet med gjennomsnittet i perioden 2010-2019, er det likevel blant de unge at økningen har vært størst. For arbeidstakere i alderen 25 til 74 år ligger arbeidsledighetsraten nå om lag på dette gjennomsnittet.  

Sysselsettingen målt i personer økte gjennom store deler av fjoråret, men har deretter falt noe ifølge trendtallene. I de tre siste månedene har nivået vært om lag uendret, med en marginal økning i mai. Som andel av befolkningen har sysselsettingen vært stabil de siste månedene, men tendensen over de siste årene har vært fallende for personer i arbeidsdyktig alder og i aldersgruppen 25-74. For de unge har tendensen i sysselsettingsraten vært stigende. Sammenliknet med gjennomsnittet 2010-2019 har raten økt markert for de unge, mens den falt noe for den øvrige gruppen samlet.  

Målt i timeverk har trendforløpet i de senere årene vært annerledes enn for sysselsatte, med en nedgang fra slutten av 2023 og gjennom første halvår i fjor. Deretter har det vært en utflating, etterfulgt av økning de siste åtte månedene. Gjennomsnittlig utførte timeverk per sysselsatt økte noe gjennom andre halvår i fjor og litt inn i år, men har siden vært stabilt.

Arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og arbeidsledige) som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder (15-74) gikk litt ned rundt årsskiftet og bidro dermed til å dempe veksten i arbeidsledigheten. I de to siste månedene har arbeidsstyrken derimot økt. 

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med 5-6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg en del opp igjen, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. Etter en periode med stor stabilitet var det en liten nedgang i kortsiktig arbeidsinnvandring mot slutten av fjoråret, som har blitt avløst av litt økning så langt i år. I mai var det knappe 5.000 færre ikke-bosatte sysselsatte enn rett før pandemien. 

NAV-ledigheten økte litt i juni 

Antall helt ledige dagpengemottakere har økt sakte i snart tre år. Økningen i juni var kun 1,5 prosent, men det var 64 prosent flere enn i bunnen i oktober 2022. Dette er en av få serier knyttet til arbeidsledighet som NAV nå har sesongjustert. Brudd i statistikken på grunn av modernisering innenfor arbeidsmarkedsområdet i NAV er årsaken. 

Antall helt ledige i NAVs registre utgjorde ujustert 2,0 prosent av arbeidsstyrken i juni. Det er 0,1 prosentpoeng høyere enn i juni i fjor, og 0,5 prosentpoeng høyere enn juni i 2022. Målt i personer var det 60.600 helt ledige, hvorav 28.500 mottok dagpenger.  

Andelen helt ledige har økt markert sammenliknet med i juni i fjor i Oslo, Akershus, Buskerud og Trøndelag. I øvrige fylker er endringene relativt små og til dels negative. Ledighetsraten er klart lavest i Troms og Nordland med 1,3 prosent og 1,4 prosent. Ledigheten er klart høyest i Oslo og Østfold med 2,8 prosent. I øvrige fylker er avviker ledighetsraten maksimalt med 0,4 prosentpoeng fra landsgjennomsnittet.  

Det er også brutt i dataserien for antall delvis ledige, men den har endret seg lite siste to og ett halvt år før bruddet. Andelen delvis ledige utgjorde 0,7-0,8 prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent. I mai var det marginalt færre delvis arbeidsledige enn i mai i fjor.  

Tilgangen på ledige stillinger økte litt fra mai, men var 5 prosent lavere enn i juni i fjor. Tilgangen i første halvår var i gjennomsnitt 3 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor.  

Fortsatt høy gjeldsvekst i kommunesektoren 

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har stort sett falt litt, men holdt seg høy etter en topp i juli 2024 på 10 prosent. Gjeldsveksten har økt litt i april og mai, og i mai var veksten 7,6 prosent. Det sesongjusterte gjeldsnivået har gått en del opp og ned i det siste, og annualisert økte gjelda med 8,6 prosent i mai etter 11,1 prosent i april og 1,2 prosent i mars. Gjeldsveksten så langt i år har vært 8,8 prosent som årlig rate. Tendensen til fall i gjeldsveksten på 12-månedersbasis kan være snudd. Gjeldsveksten er uansett høy.

Deflatert med byggekostnadsindeksen gir en realvekst på 3 prosent. Inntektsveksten i kommunesektoren kommer til å bli høy i år så det er ikke opplagt om gjelda vil øke eller gå ned målt mot inntektsveksten. Renteutgiftene vil derimot trolig stige mer enn inntektene selv med fortsatte kutt i styringsrenta ettersom fastrentelån med svært lav rente må erstattes med lån med vesentlig høyere rente.   

Moderat vekst i husholdningenes gjeld 

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april i fjor til 4,2 prosent i april og mai i år. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsveksten går litt opp og ned, og gjelda økte med 4,6 prosent som årlig rate i april og 3,9 prosent i mai. Annualisert har veksten så langt i år vært 4,1 prosent. Tendensen til underliggende økning i husholdningenes gjeldsvekst kan dermed se ut til å ha stoppet opp. Kuttet i styringsrenta og fortsatt signaler om videre kutt må imidlertid forventes å bidra til at gjeldsveksten tar seg opp framover.

For bedriftene på fastlandet gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis klart ned gjennom 2023 og fram til og med mai i fjor. Deretter har gjeldsveksten vært relativt stabil på rundt 2,0 prosent. I april og mai var veksten 2,7 prosent. De sesongjusterte månedstallene for denne sektoren viser et fall i mai etter markert økning i april. Den annualiserte økningen fra desember i fjor til mai i år var 3,4 prosent og dermed noe høyere enn 12-månedersveksten. I og med fall i gjeldsnivået i mai fremstår ikke dette som noe tegn på at gjeldsveksten vil øke i år. Rentekuttet og sentralbanksignalene sist uke kan bidra til at optimismen og investeringslysten stiger framover, og dermed trekker opp gjeldsveksten.

Marginale renteendringer før styringsrenta ble satt ned

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig gikk ned med 0,01 prosentpoeng fra april til 5,71 prosent i mai. Nedgangen har vært 0,13 prosentpoeng fra toppen i månedene mars til mai i fjor. Nye boliglån med flytende rente var uendret siste måned på 5,61 prosent.  

Lange renter på nye boliglån falt 0,07 prosentpoeng fra april til mai for de med 1-3 års løpetid. Rentene økte derimot for de med lengre løpetid. Økningen var med 0,08 prosentpoeng størst for lån med over 5 års fastrente som kom opp i 5,02 prosent. Fastrentene for alle løpetider ligger nå tett rundt 5,0 prosent.  

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk ned med 0,01 prosentpoeng til 2,89 prosent. 

Uendret varehandel etter markert vekst i nesten ett år 

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – var uendret fra april til mai, men har økt med økte med 4,3 prosent siden juni i fjor. Mai-nivået var 3,8 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor.  

Samlet VHI som også innbefatter bilkjøp og engroshandel, som er svært volatilt, falt 2,5 prosent i mai, etter å ha økt med 7,4 prosent siden juni i fjor fram til april. Mai-nivået var 2,6 prosent høyere enn fjorårets gjennomsnitt.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men det er en god indikator for en betydelig del av norsk økonomi og utviklingen er et tegn på at BNP-oppsvinget i 1. kvartal kan komme til å fortsette. 

Lavere oljepris, svekket krone og større fond  

Importveid svekket krona seg 1,2 prosent denne uka, og var fredag 2,7 prosent svakere enn før nedsettelsen av styringsrenta for vel en uke siden. Krona var 1,0 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.  

Oljeprisen falt kraftig i starten av uka og har deretter holdt seg ganske stabil. Fredag kveld var prisen 66 dollar per fat, 11 dollar lavere enn uka før. Oljeprisen er med dette tilbake på nivået den var på før Israels angrep på Iran 13. juni. 

Verdien av oljefondet var tidlig fredag 19.400 mrd. kroner. Det er 350 mrd. kroner mer enn for en uke siden. En svakere kroner er en klar bidragsyter til utviklingen.