Publisert: 23.06.2025

Igangsettingen av boliger litt høyere enn i fjor

Igangsettingen av boliger målt i m2 gikk 2 prosent ned i mai, men lå fremdeles 2 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. Det har i lang tid vært svært store månedlige svingninger i disse tallene og den beskjedne endringen i mai er således ett unntak fra endringer som i tallverdi i gjennomsnitt har vært over 20 prosent siste to år. Gjennomsnittlig igangsetting så langt i år ligger 12 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. Tallene underbygger dermed forventningene om at utviklingen i boliginvesteringene vil bidra til oppgangen i norsk økonomi, etter å ha falt kraftig gjennom de foregående to årene.

Igangsetting av næringsbygg litt opp

Igangsetting av bygg utenom boliger økte 1,5 prosent i mai, etter flere måneder med store endringer opp og ned. Igangsettingen i mai var på nivå med gjennomsnittet i fjor, mens gjennomsnittet så langt i år lå 15 prosent over, som må kunne tas som et lite, men positivt tegn for aktivitetsutviklingen framover.   

Reviderte tall for kommuneøkonomien i 2024

De reviderte tallene for netto driftsresultat var enda litt svakere enn de som ble publisert i mai. For kommunene tilsvarte netto driftsresultat -0,4 prosent av driftsinntektene, mens TBU for kommuneøkonomien anbefaler 1,75 prosent.  

Vedtak om revidert nasjonalbudsjett (RNB)

1,1 mrd. kroner mer til kommunene, 0,5 mrd. kroner mer til fylkeskommunene. Det er blant et vedtak om redusert makspris i barnehage fra 2000 kroner til 1200 kroner. Det nye strømstøtte-opplegget, en fastpris som også gjelder hytter - Norgespris, ble også vedtatt. Til sammen økes utgiftene med 3,6 mrd. kroner sammenliknet med forslaget til RNB. Dette balanseres mot økte inntekter og reduserte utgifter/anslagsendringer andre steder hvor det meste ikke har noen dempende virkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi. Vedtaket innebærer dermed ikke økt oljepengebruk sammenliknet med forslaget i RNB, men endringen innebærer en liten ekstra vekstimpuls mot norsk økonomi. Ettersom aktivitetsnivået er moderat er det liten grunn til bekymring for at dette skal bidra til overoppheting av økonomien. Et poeng her er at både dagens strømstøtte og den nå vedtatte Norgeprisen isolert sett vil stimulere økonomien, men er jo knyttet til høy elpris hvis dempende effekt bare blir motvirket.  

På den annen side er det bekymringsfullt at bufferen til handlingsregelens 3-prosentbane reduseres. Med den senere tids svingninger på verdens børser og kronekurs er risikoen for at det å følge handlingsregelen vil innebære at oljepengebruken må reduseres neste år. Mot dette kan det argumenteres at noen av statens utgifter kan betraktes som midlertidige, for eksempel støtten til Ukraina. Det er dessverre lite som tyder på at Ukrainas behov for støtte vil reduseres med det første.   

SSB venter at den økonomiske veksten tar seg raskere opp 

SSB er nå litt mer optimistiske for innenlandsk etterspørsel på de aller fleste hovedområder i 2025 og i 2026. Anslaget for utviklingen i tradisjonell vareeksport er derimot nedjustert. Dette er en følge av litt lavere anslått vekst i norske eksportmarkeder og en liten svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen som følge av en litt sterkere krone. Hovedbildet i den økonomiske utviklingen er helt i tråd med Finansdepartementets prognoser i RNB.

Oppjusteringen av den innenlandske etterspørselen dominerer effektene av den reduserte eksporten. Fastlands-BNP antas nå å øke med 1,7 prosent i år og 1,5 prosent i 2026 og rundt 2,0 prosent i de neste årene. 

Privat konsum ventes å øke med rundt 2,5 prosent i år og neste år, men ta seg videre litt opp i 2027 og 2028. Som årsgjennomsnitt ventes boliginvesteringene fremdeles å falle i 2025, men fallet er redusert til 11 prosent fra et fall på 14 prosent i den forrige analysen. I 2026 ventes boliginvesteringene nå å øke med «bare» 3 prosent, klart lavere enn sist. Investeringene i fastlandsbedriftene til sammen ventes å utvikle seg svært moderat i hele prognoseperioden fram til 2028. Offentlig konsum ventes å øke med vel 2 prosent, mens de regner med at offentlige investeringer vil vokse med under 1 prosent i år, men deretter ta seg en del opp.

Arbeidsledigheten (AKU) ventes å bli 4,1 prosent i år og neste år, for deretter å gå marginalt ned. I april var ledigheten 4,3 prosent, så det antas at sysselsettingen tar seg litt opp i takt med oppsvinget i BNP.

SSB-anslagene for pris- og lønnsvekst er endret lite fra sist. I år følger lønnsanslaget av rammen i frontfagsoppgjøret på 4,4 prosent, og neste år ventes 4,0 prosent. For begge år er anslagene økt litt. KPI-veksten antas nå å bli 2,8 posent i år og 2,5 prosent neste år, som er henholdsvis 0,1 prosentpoeng høyere og 0,1 prosentpoeng lavere enn sist.

SSB legger til grunn at styringsrenta blir satt ned to ganger kommende høst á 0,25 prosentpoeng og tre ganger i 2026 for deretter å holde seg på 3,25 prosent ut 2028.

Styringsrenta satt ned - rentesjokk for noen…

9 av 10 sjeføkonomer ventet uendret styringsrente, men den tiende fikk rett…. Styringsrenta er nå 4,25 prosent. Rentebanen, deres anslag for utviklingen av styringsrenta framover, ble de to første årene justert litt ned fra analysen i mars, men opp litt utover i 2027 og i 2028. Det ventes nå at styringsrenta vil bli satt ned i september, og deretter enten i slutten av året eller i 1. kvartal neste år. Deretter antas den å komme ned i 3,5 prosent eller 3,25 i løpet av 2026 og kanskje komme ned i 3,0 prosent i slutten av 2027 eller i 2028.  

Som årsgjennomsnitt viser rentebanen en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra 2024 til 2025, og videre ned 0,7 prosentpoeng i 2026 og 0,4 prosentpoeng i 2027.  

Norges Banks forventninger til inflasjon er nedjustert, men oppjustert for aktivitetsveksten

Norges Bank har oppjustert anslaget for veksten i fastlands-BNP til 1,6 prosent i år og 1,4 prosent i 2026 og er dermed nå på linje med SSB. Den underliggende inflasjonen, 12-månedersveksten i KPI-JAE er riktignok nedjustert, men ligger likevel noen tiendeler over SSBs siste anslag i år og neste år. I de to påfølgende årene ligger banken noen tiendeler lavere, men når ikke 2,0 prosent før i slutten av 2028. Dette viser at banken også legger vekt på sysselsettingen og ikke er noen «enøyd» inflasjonsstyrer.

Anslaget for KPI-veksten ble ikke endret for 2025 og er fortsatt 3,0 prosent. 2026-prisveksen er derimot satt ned med 0,5 prosentpoeng til 2,2 prosent. Begge deler har å gjøre med markedsprisen for kraft som er justert markert opp i 2025, men bare marginalt opp i 2026. I 2025 motvirkes dermed fallet i underliggende inflasjon, mens fallet i 2026 blir desto større. Anslagene for årslønnsveksten er lite endret fra sist og avviker også lite fra SSB med 4,5 prosent i år og 4,1 prosent neste år.

Anslagene for kraftpriser framkommer fra en beregning basert på observerte spotpriser og terminpriser på kraft. I Sør-Norge ligger denne på 71 øre per KWh i 2025 og bare 21 øre i nord.  Dette er litt bekymringsfullt for kommuneøkonomien i 2025, ettersom en kan frykte at oppjusteringen av prisen i sør på 26 øre fra mars-rapporten også betyr at RNB vil undervurdere kostnadsveksten i kommunesektoren som heller ikke skjermes av noen strømstøtte.

Drivkreftene i produksjonsoppsvinget følger det samme mønsteret som analysene til SSB selv om de enkelte vekstratene er litt forskjellige.

Norges Banks anslag for sysselsettingen er oppjustert siden sist og utviklingen tar seg opp i tråd med produksjonsoppsvinget. Arbeidstilbudet ventes å øke noe mer slik at arbeidsledigheten øker litt.

Rentebeslutninger internasjonalt

Sveriges Riksbank og den sveitsiske sentralbanken kuttet styringsrenta med 0,25 prosentpoeng. I Sverige til 2,0 prosent og i Sveits til 0 prosent.

Det var også en del som holdt renta uendret på sine rentemøter, FED i USA på 4,5-4,25 prosent, Bank of England på 4,25 prosent og Japan på 0,1 prosent.

Turbulent oljepris, svekket krone og større fond

Importveid var kronekursen lenge stabil denne uka, men svekket seg med tilsammen 1,2 prosent i løpet av torsdag og fredag i etterkant av «rentesjokket». På fredag var krona 4 prosent sterkere enn ved utgangen av fjoråret.

Oljeprisen svingte bra denne uka også, og endte fredag ettermiddag på 77 dollar per fat, 4 dollar høyere enn uka før.

Verdien av oljefondet var fredag 19.050 mrd. kroner. Det er 250 mrd. kroner mer enn for en uke siden, noe som innebærer en reversering av fallet gjennom forrige uke.