Uke 24: Prisvekst og befolkningsframskrivinger i fokus

Underliggende prisvekst litt opp – og klart høyere enn inflasjonsmålet

Den underliggende inflasjonen, målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), gikk opp fra 3,2 prosent i april til 3,4 prosent i mai. Sesongjusterte tall viser at KPI-JAE veksten har vært om lag 3,6 prosent annualisert gjennom de åtte siste månedene, og også i april og mai.

I juni 2023 var 12-månedersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Etter det falt den underliggende inflasjonen i nesten halvannet år. I de to siste årene har denne inflasjonen svingt mellom 2,7 og 3,5 prosent.

For hovedgruppene av leverende sektorer (KPI-JAE) gikk 12-månedersveksten markert ned for norskproduserte varer og opp for importerte varer. For husleie og tjenester med lønn som dominerende kostnadsfaktor var prisveksten uendret, men steg for øvrige tjenester.

Lavere KPI-vekst

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) falt 0,3 prosentpoeng fra april, til 3,1 prosent i mai. Drivstoffprisene gikk ned med vel 6 prosent fra april og elektrisitetsprisene med 1,0 prosent. 12-månedersveksten i disse to energivarene gikk betydelig mer ned og bidro dermed til nedgangen i inflasjonsraten.

Prisveksten og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Med en oppdeling av KPI i 40 produkter, var det et spenn i prisvekst på 12-månedersbasis fra -18,8 for sosiale omsorgstjenester til 28,6 prosent for andre helsetjenester. På andreplass både i topp og bunn finner vi litt mer konkrete produkter med elektrisitet og brensel på -2,5 prosent og forsikring med 16,6 prosent. Prisveksten gikk opp for 16 produkter, og ned for 15, mens det for 9 produkter var en uendret 12-månedersvekst. En knapp tredel av produktgruppene hadde en prisvekst på inflasjonsmålet (2,0 prosent) eller lavere, mens 40 prosent hadde en prisvekst på minst det dobbelte av målet.

KPI-veksten i mai var 0,2 prosentpoeng lavere enn anslaget til Norges Bank i mars-rapporten. Viktigere med tanken på rentesettingen er nok at veksten i KPI-JAE var 0,1 prosentpoeng høyere, selv om heller ikke det burde medføre noe mer alarmklokkeringing på Bankplassen…  

Økt vekst i byggekostnadene

Byggekostnadsindeksen økte med 2,6 prosent i mai, som er langt mer enn i tilsvarende periode i fjor. 12-månedersveksten økte derfor fra 3,8 prosent i april til 4,4 prosent i mai. Etter lang tid med relativt beskjeden vekst i lønnskostnadene, økte 12-månedersveksten fra 4,2 prosent i april til 5,4 prosent i mai. Materialprisene steg 0,5 prosent fra april, men det var mindre enn i samme periode i fjor. Uendrede byggekostnader resten av året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,1 prosent.

Igangsettingen av boliger økte i mai

Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2, økte med 7 prosent i april og var da 2 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Igangsettingen svinger mye, men tendensen virker å være ganske flat. Økt rente og endrede rentesignaler peker ikke mot noe oppsving framover.

Redusert igangsetting av næringsbygg

Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger målt i m2 falt både i april og mai, samlet nær 20 prosent. I mai var igangsettingen 3 prosent under gjennomsnittsnivået i fjor, mens gjennomsnittet hittil i år er likevel 8 prosent høyere enn i fjoråret. Tendensen til oppsving fra slutten av fjoråret kan nå se ut til å ha stoppet opp.

Befolkningen i arbeidsdyktig alder vil øke lenge, men langt mindre enn antall eldre

Ifølge hovedalternativet i SSBs nye befolkningsframskriving vil den årlige veksten i befolkningen gå gradvis ned fra 0,6 prosent gjennom inneværende år og falle under 0,5 prosent i 2037. I løpet av 2038 ventes befolkningen å komme over 6 millioner.

Befolkningen i arbeidsdyktig alder, målt med AKUs tradisjonelle definisjon på 15-74 år, vil øke tilnærmet kontinuerlig fram til 2060. I 2060 vil den være 5,3 prosent større enn i dag, og også i 2100 vil den være større enn i dag. Veksten blir imidlertid veldig lav etter 10-15 år, men gjennom de neste femten årene vil denne delen av befolkningen i gjennomsnitt stige med 0,3 prosent årlig.

Ettersom deltakelsen i arbeidslivet er nokså forskjellig, for eksempel mellom 74-åringer og 45-åringer, kan dette gi et litt skjeft bilde av hva demografien isolert sett bidrar med til utviklingen i arbeidsstyrken. Ved å vekte ulike aldersgrupper med andelen som var i arbeid i 2025 får man et litt riktigere bilde av hva som ligger i «den demografiske pipelinen» når det gjelder arbeidsstyrken. Med en slik vekting stopper veksten i «den demografidrevne veksten i arbeidsstyrken langt tidligere enn befolkningen i arbeidsdyktig alder, i 2053. Men etter 2037 blir den årlige veksten svært lav. I 2037 vil denne arbeidsstyrkeindikatoren være 2,9 prosent høyere enn i dag, mens økningen i 2053 har økt til 3,2 prosent.

Ikke overraskende viser befolkningsframskrivingene også denne gang at antall eldre vil vokse kraftig framover. Antall over 85 år vil for eksempel doble seg fram til 2042 og noen år før 2100 ventes de over 85 år å utgjøre hele 10 prosent av befolkningen, mot 2,3 prosent i dag.

Kapasitetsutnyttelsen faller og nivået under gjennomsnittet

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder at kapasitetsutnyttelsen samlet har gått ned i 2. kvartal og er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Andelen av bedrifter som bremses av mangel på arbeidskraft fortsetter å avta. Kapasitetsutnyttelsen blant oljeleverandørene er fortsatt høyere enn normalt, mens den er langt lavere enn normalt i bygg og anlegg og fortsetter å falle. I de tre andre gruppene; varehandel, annen tjenesteyting og industri er også utnyttingsgraden klart lavere enn normalt og er blitt redusert fra forrige undersøkelse. 

Bedriftene venter at aktivitetsveksten samlet vil falle litt i inneværende kvartal, men at den vil ta seg opp i neste kvartal. Tilsvarende var det også i forrige undersøkelse. Produksjonsutviklingen ligger an til å bli svakere enn forventet i forrige undersøkelse i alle hovedgrupper utenom for oljeleverandørene. I varehandel, bygg og anlegg og industri ventes veksten å ta seg opp i neste kvartal.   

Bedriftene venter en svak vekst i sysselsettingen i inneværende kvartal og at den vil ta seg marginalt opp i neste. Anslaget for lønnsveksten er oppjustert 0,3 prosentpoeng til 4,5 prosent i år, og 0,2 prosentpoeng til 4,1 prosent neste år.

Bedriftene er mest optimistiske med hensyn til den økonomiske utviklingen i Sør (Agder og Telemark) og på Vestlandet, og klart minst optimistiske i Trøndelag. 

Oljepengebruken økte fra forslaget til RNB

Oljepengebruken i 2026 økes med knapt 5 mrd. kroner sammenliknet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Ettersom anslaget for statens inntekter ble oppjustert fra saldert budsjett til RNB, er oljepengebruken likevel uendret fra saldert budsjett.

Noen hovedposter i RNB-vedtaket er redusert pris på månedskort, penger til flere ansatte i barnehager, oppstart av Stadt skipstunnel og økt minstepensjon. De økonomiske virkningene av dette blir små i makro.

Reduksjonen i prisen på månedskort trekker inflasjonen direkte ned sammenliknet med regjeringens forslag, men bidrar sammen med de andre utgiftsøkningene til å gjøre aktiviteten i økonomien litt større enn den ellers hadde vært. Det trekker inflasjonen marginalt opp. Dermed kan man ikke umiddelbart konkludere om effekten på inflasjonen. Økt aktivitet trekker isolert sett i retning av litt høyere rente. Det er grunn til å tro at Norges Banks vurdering er at inflasjonen trekkes opp på noe sikt. Ettersom renta normalt endres i skritt på 0,25 prosentpoeng, er det likevel sannsynlig at budsjettendringene ikke får noen effekt på renta.

Etter min vurdering er norsk økonomi i en meget moderat lavkonjunktur. Dermed er den ekspansive effekten av budsjettendringene isolert sett ønskelig. Min vurdering er også at renta med fordel kunne vært lavere. Men i denne sammenhengen er det imidlertid Norges Banks beslutninger, ikke hva jeg eller et flertall på Stortinget måtte mene, som er avgjørende.

Det som etter min mening er uheldig med budsjettendringene, er den helt direkte konsekvensen av at oljepengebruken øker, nemlig at bufferen til 3-prosentbanen reduseres. Det blir også mindre å stå imot med når veksten i behovene øker framover. Det er nok også grunn til å stille spørsmål ved hvor samfunnsøkonomisk riktig en del av endringene er.

Høyere internasjonal inflasjon og økte europeiske renter

Amerikansk konsumprisvekst var 4,2 prosent i mai, opp fra 3,8 prosent i april. Kjerneinflasjonen økte med 0,1 prosentpoeng til 2,9 prosent. I likhet med Norges Bank har FED rentemøte neste uke. Sentralbanken i Canada holdt renta uendret til tross for at inflasjonen har økt fra 1,8 prosent i februar til 2,8 prosent i april. Begrunnelsen var svak utvikling i realøkonomien.

Harmonisert KPI-vekst i euro-området økte fra 3,0 til 3,2 prosent (flash-estimat). Uten energivarer var veksten 2,4 prosent, opp fra 2,2 prosent. Prisveksten for tjenester var 3,5 prosent. ESB økte styringsrenta til 2,25 prosent på torsdag, og er da «bare» 2,0 prosentpoeng lavere enn den norske.

I Danmark økte inflasjonen fra 1,4 prosent i april til 1,9 prosent i mai. Danmarks Nationalbank økte torsdag styringsrenta 0,25 prosentpoeng. I Sverige økte inflasjonen målt med KPI-F fra 0,8 til 1,5 prosent. Det er dette inflasjonsmålet Sveriges Riksbank styrer etter, og det avviker fra KPI ved at den direkte effekten av endrede renter er fjernet. KPI-veksten var 0,8 prosent. De har neste rentemøte 17. juni, dagen før Norges Bank.

Frykt ikke økt styringsrente neste uke

Neste uke er det rentemøte i Norges Bank, og det er naturlig å ta utgangspunkt i siste rentebane for å vurdere det sannsynlige utfallet av møtet. Rentebanen tilsa at renta ganske sikkert ville bli satt opp en første gang rundt sommeren og at det var omtrent 50 prosents sannsynlighet for at renta ville bli satt opp innen desember i år. Til min overraskelse ble renta hevet allerede ved forrige rentemøte, men det er vanskelig å se hva som har skjedd siden rentebanen ble utarbeidet i mars som skulle tilsi at renta skulle bli hevet nå: Realøkonomien fremstår svekket, krona har styrket seg (selv etter siste to ukes svekkelse) og den underliggende inflasjonen er bare helt marginalt høyere enn utsiktene ved mars-rentemøtet. Det virker som de fleste bankøkonomene ikke venter noen økning nå, men mange venter at renta settes opp til 4,5 prosent i 3. kvartal.

Kraftig krone- og oljeprisfall, mens oljefondet blir fetere

Oljeprisen svinger fortsatt mye, denne uka mellom 84 og 94 dollar per fat. Fredag kveld var prisen 85 dollar per fat, 8 dollar mindre enn for en uke siden.

Krona har svekket seg 1,8 prosent importveid (I44) gjennom uka, og var fredag 5,8 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt. Uendret kurs ut året vil gi en styrking i årsgjennomsnittet på 5,2 prosent.

Fredag kveld var verdien av oljefondet 300 mrd. kroner større enn for en uke siden med 21.700 mrd. kroner – 450 mrd. kroner høyere enn ved årsskiftet 2025/26.