Uke 24: Lavere underliggende inflasjon

Lavere underliggende inflasjon – høyere KPI-vekst

Den underliggende inflasjonen, 12-månedersveksten i KPI-JAE, falt 0,2 prosentpoeng fra mars til april og kom ned i 2,8 prosent i mai. 12-månedersveksten gikk ned for tjenester og opp for både norskproduserte og importerte varer. 12-månedersveksten for husleier, som har stor vekt, gikk ned 0,4 prosentpoeng. Prisveksten for tjenester hvor arbeidskraft dominerer var uforandret, mens den for øvrige tjenester gikk klart ned.

Sesongjustert har KPI-JAE økt med 0,9 prosent i hver av de to siste månedene, regnet som årlig rate. Prisveksten gjennom siste halvår var 2,9 prosent, men bare 1,2 prosent gjennom de tre siste månedene. Den underliggende prisveksten siste fire måneder før februar-sjokket var 4,6 prosent. Gjennomsnittsveksten gjennom de fire siste måneder, som inkluderer «februarsjokket, var 2,8 prosent som årlig rate. Vi kan dermed si at februarsjokket hvor prisene gikk kraftig opp, nå er helt borte: Tendensen i prisutviklingen er fallende og tilbake på et spor mot inflasjonsmålet.

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) på 12-månedersbasis økte 0,5 prosentpoeng fra april til mai og var da 3,0 prosent. Elektrisitetsprisene gikk ned i denne perioden i fjor og opp i år slik at 12-månedersveksten økte med hele 22 prosentpoeng fra april til mai. Dette forklarer forskjellen i utvikling mellom KPI og KPI-JAE og vel så det.

Det er betydelig forskjeller i prisutviklingen mellom ulike varer og tjenester. Med en oppsplitting av KPI i 39 produktgrupper, var prisene i mai i år lavere enn i mai i fjor for seks av produktgruppene, mens syv hadde en prisvekst over 5,0 prosent. Elektrisitet og fyringsoljer mm. og forsikring har i denne perioden steget mest i pris med rundt 15 prosent, mens sosiale omsorgstjenester (bla. barnehage) har falt klart mest med nær 17 prosent. 12-månedersveksten i matvareprisene påvirkes av påsken og 12-månedersveksten i mai økte til 5,0 prosent, etter 3,1 prosent i april, men hele 8,1 prosent i mars.

Mai-indeksen kan sies å være godt i tråd med anslaget for KPI-JAE til det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), men elektrisitetsprisene nok har vært høyere enn lagt til grunn i mai – som trolig vil bidra til at KPI i 2. kvartal blir noe høyere enn i prognoseberegningene som ender med en vekst på 2,7 prosent for KPI i 2025. Elektrisitetsprisene er også med strømstøtte en kilde til store svingninger og usikkerhet.

KPI-veksten i mai var 0,3 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i de siste prognosene fra Norges Bank, mens veksten for KPI-JAE var 0,3 prosentpoeng lavere. Dette burde isolert sett tale for en lavere rente ettersom det først og fremst er KPI-JAE banken legger vekt på, mens en litt høyere KPI-vekst isolert sett trekker i retning av lavere kjøpekraft og virker dermed dempende på aktiviteten i økonomien.

Markert økning i byggekostnadene

Byggekostnadsindeksen økte litt overraksene med hele 2,0 prosent fra april til mai. Det er vanlig med en markert økning i prisene i mai, men ikke fullt så mye og 12-månedersveksten gikk opp fra 3,9 prosent til 4,5 prosent. Lønnskostnadene som bare innarbeides en gang i kvartalet økte med hele 3,9 prosent fra forrige måned med innarbeidete tall, men 12-månedersveksten kom bare opp i 4,1 prosent. Således er den høye observasjonen i mai en konsekvens av en usedvanlig lav lønnskostnadsvekst siden mai i fjor. Materialprisene økte imidlertid med 0,7 prosent som er mer enn normalt for mai, var da 5,1 prosent høyere enn i mai i fjor.

Uendret moderat vekst ifølge regionalt nettverk

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter samlet at aktivitetsveksten vil holde seg på samme moderate nivå som i forrige kvartal, litt lavere enn gjennomsnittsveksten mellom finanskrisen og pandemien. I vurderingen av egen bedrifts økonomi, er de klart mest optimistiske på Sør, Sørvest og Vestlandet, mens Midt-Norge og Innlandet er vurderer utsiktene som litt svakere enn normalt. Resten av Østlandet og Nord-Norge er nøytrale. Samlet sett bør ikke denne rapporten redusere sannsynligheten for et snarlig rentekutt.

Sterkere krone, høyere oljepris og redusert fond

Importveid var kronekursen lenge stabil denne uka, men den styrket seg 1,0 prosent på fredag hvor den den var 5,2 prosent sterkere enn ved utgangen av fjoråret.

Oljeprisen hadde lenge svingt rundt 65 dollar per fat, men økte gjennom uka. I etterkant av Israels angrep på Iran natt til fredag kom prisen en kort periode opp i 78 dollar per fat. Fredag ettermiddag var prisene korrigert seg ned til 73 dollar, 6 dollar høyere enn uka før.

Verdien av oljefondet var fredag ettermiddag 18.800 mrd. kroner, 250 mrd. kroner mindre enn for en uke siden. Det er nesten 1.000 mrd. kroner lavere enn ved inngangen til året.