Uke 22: Moderat konjunkturnedgang

Svak aktivitetsvekst

Reviderte og nye tall fra nasjonalregnskapet viser nå en meget svak vekst i fastlands-BNP gjennom de tre siste kvartalene. Med en vekst på 0,5 prosent regnet som årlig rate mot en trendvekst på mellom 1,5 og 2,0 prosent, viser denne indikatoren en økonomi i konjunkturnedgang. I 1. kvartal var veksten regnet som årlig rate 0,6 prosent. Det er imidlertid elementer av mer tilfeldig karakter som bidrar til å trekke veksten i 1. kvartal ned. Den underliggende veksten er trolig nærmere trendveksten i økonomien. Den moderate konjunkturoppgangen som startet sommeren 2024 ser uansett ut til bare å ha vart i ett år.

Verdiskapingen i industrien økte som årsgjennomsnitt med 4,0 prosent i 2025, men har gjennom de tre siste kvartalene falt 0,5 prosent. Annen vareproduksjon falt med hele 3,8 prosent gjennom de siste tre kvartalene og har dermed særlig bidratt til lavere vekst i fastlandsøkonomien. Utviklingen har vært svak både i bygg og anlegg og kraftforsyning.

Produksjonen i «privat tjenesteyting» som utgjør 55 prosent av fastlands-BNP, økte 1,9 prosent i fjor, og gjennom de tre siste kvartalene med 1,2 prosent. Verdiskapingen i offentlig sektor økte i denne perioden med 0,4 prosent.

Liten kraft i utviklingen i husholdningenes etterspørsel

Privat konsum økte som årsgjennomsnitt med 2,6 prosent i 2025, men har gjennom de tre siste kvartaler bare økt med 1,5 prosent som årlig rate. Det var skuffende beskjedent i og med at det var privat konsum og boliginvesteringene som man ventet skulle være de viktigste driverene i den økonomiske veksten fra etterspørselssiden.

Boliginvesteringene, som også regnes som en del av husholdningenes etterspørsel, økte litt gjennom 2025, etter å ha falt 25 prosent på knappe tre år. I årets 1. kvartal falt disse investeringene med 2,5 prosent og med 0,7 prosent gjennom de tre siste kvartalene målt som årlig rate.

Tallene for konsumet i offentlig forvaltning i 2025 er kraftig opprevidert. De nye tallene viser en vekst på 2,4 prosent. Gjennom de tre siste kvartalene er veksten 2,0 prosent. Det er konsumet i kommunesektoren som er revidert opp, mens revisjonene for staten har gått motsatt veg. Veksten i kommunekonsumet i 2025 oppgis nå til 2,2 prosent etter en økning på bare 0,7 prosent i 2024. Et viktig moment er at Stortingets vedtak om reduserte barnehagepriser slår ut i høyere kommunalt konsum. Produksjonen (bruttoproduktet) økte i 2025 derfor bare med 0,4 prosent og har falt med 0,2 prosent siste tre kvartaler.

Offentlige investeringer har stort sett falt gjennom siste halvannet år og som årsgjennomsnitt med 2,5 prosent i 2025. Nedgangen har vært klarest i kommunesektoren som kontinuerlig har falt og i gjennomsnitt for denne perioden med 10 prosent målt som årlig rate.

Oljeinvesteringene har utviklet seg meget svakt gjennom de siste tre kvartaler med en nedgang på 13 prosent målt som årlig rate. Nedgangen kommer etter tre - fire år med meget kraftig vekst.

Investeringer i fastlandsbedriftene var i fjor 2,7 prosent høyere enn året før, og det var spesielt høye investeringer i 4. kvartal i fjor som trakk opp. I årets 1. kvartal er det en markert nedgang, men det er spesielt stor usikkerhet knyttet til disse investeringene og spesielt det første anslaget hvor informasjonsgrunnlaget er beskjedent. Gjennom de tre siste kvartalene viser tallene nå en vekst på 2,1 prosent regnet som årlig rate.

Tradisjonell vareeksport har økt klart i de tre siste årene, og i 2025 med hele 6,1 prosent. Etter kraftig vekst i 3. kvartal har utviklingen gjennom siste halvår vært svært beskjeden. Utlendingers konsum i Norge (turisme) har vokst svært kraftig etter pandemien, og veksten har fortsatt gjennom de tre siste kvartalene med en annualisert vekst på nær 19 prosent. Sammenliknet med den tradisjonelle vareeksporten er størrelsen fremdeles nokså beskjeden med et nivå på knappe 14 prosent i 1. kvartal.

Utsikter til moderate impulser fra investeringsutviklingen i tre viktige næringer sett under ett

SSBs investeringsundersøkelse indikerer moderate endringer i de tre viktige investeringsnæringene olje, industri og kraftforsyning samlet i år og neste år etter tre år med svært høy vekst. Men det er store forskjeller i den antatte utviklingen mellom de tre næringene.

Verdien av oljeinvesteringene ligger an til å falle med 4-5 prosent i år og neste år etter tre år med høy volumvekst. Jeg legger til grunn at anslagene bommer som de i gjennomsnitt har gjort i de siste 23 årene. Anslagene oppgis i løpende kroner. Hvis man antar at oljeselskapene har antatt en prisvekst om lag som KPI-veksten vil volumnedgangen kunne bli rundt 7 prosent begge år.

Industriinvesteringene ligger an til å gå klart ned i 2026, for så å gå meget kraftig opp i 2027. For kraftforsyning peker anslagene mot en meget kraftig vekst i både 2026 og 2027.

Moderat vekst i sysselsettingen ifølge nasjonalregnskapet

Sysselsettingen i form av antall sysselsatte har økt relativt stabilt gjennom de tre siste årene med en årlig rate på 0,6 prosent. Veksten i årets 1. kvartal var i overkant av det. Målt i utførte timeverk har utviklingen vært langt mindre stabil, og veksten har i samme periode svingt rundt 0,4 prosent. Etter en nedgang i 4. kvartal i fjor på 0,6 prosent var det en økning på 0,9 prosent i årets 1. kvartal, begge regnet som årlig rate.

AKU-ledigheten revidert litt opp

Trenden i ledighetsraten ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ble revidert opp med 0,1 prosentpoeng i mars til 4,8 prosent og holdt seg på det nivået i april. Etter å ha ligget på 4,0 prosent i nesten hele 2024, gikk trenden i ledighetsraten gradvis opp fra slutten av 2024 og fram til juni 2025. Deretter lå ledigheten på 4,6 prosent fram til den gikk opp til 4,7 prosent i februar og altså videre litt opp i mars. Ledighetsraten som bare er sesongjustert falt imidlertid i april til 4,6 prosent etter to måneder med 4,9 prosent. Det kan dermed ligge an til at trenden for april blir revidert ned neste måned, men nivået vil uansett være relativt høyt. Gjennomsnittsledigheten mellom finanskrisen og pandemien var 4,0 prosent.

Det er spesielt arbeidsledigheten blant unge (15-24 år) som med 13,9 prosent i april er høy i et historisk perspektiv, men har avtatt gjennom årets fire første måneder. Det er i den øvrige befolkningen, aldersgruppen (25-74 år) at arbeidsledigheten har økt de siste månedene og i mars og april var trenden 3,2 prosent som er 0,4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i perioden 2010-2019.

Økningen i arbeidsledigheten så langt i år er ikke en følge av svak sysselsettingsvekst, men skyldes at arbeidstilbudet har økt mer. Sysselsettingstrenden i AKU som rate av befolkningen i relevant alder har økt gjennom siste halvår, men er med 69,9 prosent litt lavere enn i 2022 og 2023. Sysselsettingsratene er imidlertid litt høyere enn rett før pandemien. Det er de unge som står for tilnærmet hele økningen i det tidsperspektivet.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med rundt 6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg opp igjen fram til årsskiftet 2022/2023, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. Etter en fall i starten av 2023 har antallet vært relativt stabilt og nivået i mars og april ligger rundt 5.000 lavere enn rett før pandemien.

Uendret NAV-ledighet

Antall helt ledige og ledige på tiltak (bruttoledigheten) som andel av arbeidsstyrken økte i mai 0,1 prosentpoeng til 2,6 prosent, mens andelen helt ledige ligger stabilt på 2,1 prosent. Andelen helt ledige er 0,5 prosentpoeng høyere enn bunnen høsten 2022, men 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnitt for årene 2011 til 2019.

Det er store forskjeller mellom fylkene, og andelen helt ledige i mai var dobbelt så høy i Østfold og Oslo som i Troms. Troms lå 0,9 prosentpoeng under landsgjennomsnittet og Nordland 0,6 prosentpoeng under. Oslo og Østfold lå 0,6 prosentpoeng over. Ingen andre fylker avvek mer enn 0,4 prosentpoeng fra landsgjennomsnittet.

Tilgangen på ledige stillinger går en del opp og ned, og gikk opp med 20 prosent i mai, og var da også om lag 20 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor.

Litt høyere sykefravær

Sesongjustert sykefravær økte i 1. kvartal i år med 0,12 prosentpoeng. Sykefraværet falt klart i 4. kvartal 2024 for deretter å være rimelig stabilt. Nivået i 1. kvartal 2026 lå 0,32 prosentpoeng lavere enn toppen i 3. kvartal 2024.

Det egenmeldte fraværet falt marginalt i 1. kvartal, mens det legemeldte fraværet økte 0,15 prosentpoeng.

Gjeldsvekst i kommunesektoren fortsetter å falle   

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har stort sett gått ned i snart to år, og nådde i april 4,7 prosent. Dette er den laveste gjeldsveksten siden 2022. En topp ble nådd i juli 2024 med 10 prosent. Sesongjusterte tall viser at utviklingen i den senere tid har vært enda svakere enn det 12-månedersveksten viser. Regnet som årlig rate har kommunegjelda gjennom siste halvår bare økt med 2,8 prosent.

Omslag i husholdningenes gjeldsutvikling

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,8 prosent i fram til desember i fjor. Etter det har gjeldsveksten ligget stabilt på 4,7 prosent. Sesongjusterte tall viser imidlertid nå en klart lavere vekst gjennom årets fire første måneder. Fra desember i fjor til april i år økte husholdningsgjelda bare med 4,1 prosent som årlig rate. Utviklingen henger åpenbart sammen med renteutviklingene og ikke minst rentesignalene fra sentralbanken, og indikerer lav fart i husholdningenes etterspørsel.

Moderat gjeldsvekst i fastlandsbedriftene

Gjeldsveksten i bedriftene har de fem siste månedene ligget rundt 3,5 prosent, etter i nesten to år å ha sving rundt 2,0 prosent. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten gjennom årets fire første måneder har vært 3,5 prosent som årlig rate. Selv om gjeldsveksten ikke er høy i et historisk perspektiv eller sammenliknet med pris- og lønnsveksten, er utviklingen et svakt positivt trekk med tanke på konjunkturutviklingen.

Små endringer i rentene husholdningene står overfor

Den typiske boliglånsrenta, (flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig) var i april 5,10 prosent, og har vært på tilnærmet samme nivå siste halvår. Etter en topp for to år siden på 5,82 prosent var det en svak tendens til nedgang før den falt markert i august 2025 og deretter i november, begge fallene på rundt 0,20 prosentpoeng knyttet til forutgående kutt i styringsrenta. Flytende rente på nye boliglån var i gjennomsnitt 5,06 prosent i april og har vært på samme nivå siste syv måneder. Ikke overraskende reagerer renta på nye lån raskere på endringer i styringsrenta enn for utestående lån. Noe av endringene etter rentenedsettelsene i fjor kom alt samme måned som styringsrenta ble satt ned og resten i måneden etter, mens det tok enda en måned for de utestående lånene.  

Lange renter på nye boliglån fortsetter å øke og alle kategorier bindingstid gikk opp med 0,1-0,2 prosentpoeng fra mars til april og ligger alle nær 5,3 prosent. Renta med over 5 års binding har gjennom årets fire første måneder gått opp med 0,65 prosentpoeng, mens øvrige lange renter har økt med rundt 0,3 prosentpoeng. Renter med over 5 års bindingstid har ikke vært høyere etter 2013 som er perioden SSB-statistikken dekker og trolig ikke siden før finanskrisen. Lån med kortere bindingstid var derimot opp til 0,30 prosentpoeng høyere i en eller to måneder i slutten av 2023.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp med 0,01 prosentpoeng i april til 2,73 prosent. Fra november har disse rentene gradvis økt med til sammen 0,05 prosentpoeng. Renten på bundne innskudd var 4,44 prosent i april og har vært tilnærmet uendret siden november i fjor.

Mange lønnsoppgjør i havn og streiker avsluttet

I løpet av uka har det blitt enighet både i stat- og kommuneoppgjørene, og streikene renhold og i hotell og restaurant er avsluttet. Det virker som om frontfagsrammen på 4,4 prosent har vært normgivende for den rent lønnsmessige delen i oppgjørene.

Arbeidsstyrken vil trolig øke i mange år

At den demografiske utviklingen gir betydelige utfordringer framover er velkjent, men det er lett å surre litt i begrepene og også smøre litt ekstra tjukt på. Arbeidsstyrken vil ikke falle med det første. Arbeidsstyrken, eller tilbudt arbeidskraft, defineres som de som enten er i arbeid eller de som ønsker å være i arbeid (arbeidsledige), og må ikke forveksles med personer i arbeidsdyktig alder.

Befolkningen i arbeidsdyktig alder er også en interessant størrelse (eller rettere sagt «konsept») og mens vi venter på neste befolkningsframskriving som publiseres 12. juni, kan vi se på den som kom for to år siden. Med AKUs tradisjonelle definisjon på 15-74 år, vil befolkningen i arbeidsdyktig alder øke fram til 2038 med 2,8 prosent. Deretter går det nedover, men selv i 2050 vil det være 1,8 prosent flere enn i dag. 

Det er flere store problemer med en slik størrelse sammenliknet med det man gjerne er interessert i:
For det første er det store forskjeller mellom aldersgrupper hvor stor andel av befolkningen som er i arbeidsstyrken.

Hvor stor andel av befolkningen i en gitt aldersgruppe som tilbyr sin arbeidskraft er heller ingen statisk størrelse. Den kan både variere med objektive forhold som utdanning og kompetanse, helse og insentiver i form av hvor attraktivt og enkelt alternativene som pensjon, uføretrygd og andre stønader er. Nettopp fordi vi blir relativt sett flere utenfor de aldersgruppene som i stor grad normalt er i arbeid, har myndighetene et spesielt fokus på å øke både yrkesaktiviteten og stillingsbrøker/andel heltid.

En måte å illustrere hva som ligger i demografien når det gjelder arbeidsstyrken er å vekte ulike aldersgrupper med andelen som er i arbeid. Slike tall finnes for ettårige aldersgrupper og ved å vekte sysselsettingsratene fra 2025 med utviklingen i ettårige aldersgrupper framover finner man at arbeidsstyrken da vil øke med 1,8 prosent fram til 2035, og selv i 2050 vil den ha økt med 0,4 prosent fra dagens nivå.

Denne indikatoren er heller ikke ufeilbarlig. I tillegg til ikke å ta høyde for endringer i yrkesfrekvensene, som i noen grad kan være trendmessig drevet av kjente insentiver som levealdersjusteringen av pensjonene, er det også forskjell i antall timer som tilbys. Arbeidsstyrken inkluderer også arbeidsledige, og andelen ledige varier også i noen grad med alder.

Erfaringsmessig vet man også at arbeidstilbudet varierer med arbeidsledigheten: Når ledigheten er høy er det mange som ikke tror de vil kunne få seg arbeid og som derfor ikke forsøker, og det motsatte når ledigheten er lav. En tommelfingerregel sier at om lag halvparten av en økning i sysselsettingen vil komme fra arbeidsledighet og resten fra de utenfor arbeidsstyrken og vice versa.

Lavere oljepris og fetere oljefond

Oljeprisen svinger fortsatt mye, men har gjennom den siste uka stort sett falt og var fredag kveld 92 dollar per fat, etter å ha vært helt nede i 90 dollar tidligere på dagen. Prisen endte altså opp 12 dollar lavere enn uka før.

Krona har svekket seg importveid (I44) 0,4 prosent gjennom uka, og var fredag 7,9 prosent sterkere enn fjorårets gjennomsnitt. Uendret kurs ut året vil gi en styrking i årsgjennomsnittet på 6,6 prosent.

Fredag ettermiddag var verdien av oljefondet 300 mrd. kroner større enn for en uke siden med 21 300 mrd. kroner – 50 mrd. kroner høyere enn ved årsskiftet 2025/26.