Uke 21: Økt ledighet

AKU-ledigheten i jevn økning

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har trenden i arbeidsledigheten økt gjennom det siste halvåret, fra 4,0 prosent i store deler av 2024 fram til oktober og deretter en gradvis økning til nå 4,3 prosent i april. Økningen i de to siste månedene har vært 0,1 prosentpoeng, og nivået i april lå 0,3 prosentpoeng over gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. Årsgjennomsnittet i fjor var 4,0 prosent som er lik dette gjennomsnittet.

Tendensene til økt arbeidsledighet gjennom det siste halvåret gjelder nesten utelukkende unge, det vil si i alderen 15 til 24 år. Det er også for de unge at ledigheten er høyere enn gjennomsnittet for 2010-2019. For arbeidstakere i alderen 25 til 74 år er arbeidsledighetsraten derimot litt lavere enn dette gjennomsnittet. 

Trendtallene for ledigheten siste halvår har gjennom de to siste publiseringene blitt justert noe opp. AKU er en utvalgsundersøkelse med betydelige feilmarginer. Normalt vil det være betydelige tilfeldige svingninger i ledighetstall som bare er sesongjustert, og SSB anbefaler derfor å legge størst vekt på trendtallene som innebærer en glatting av tallene. Av og til kan en få en litt divergerende utvikling mellom sesongjusterte tall og de som i tillegg er glattet. Dette er tilfellet nå. Tallene som bare er sesongjusterte viste nemlig en liten nedgang fra mars til april, mens trenden altså gikk litt opp. Dette illustrerer at det er betydelig usikkerhet i disse tallene, og at en må være forsiktig med å konkludere med den senere tids bevegelser. Den økte ledigheten ifølge AKU står i motstrid til NAVs tall som viser en stabil ledighets rate som er klart lavere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien.  

Sysselsettingen målt i personer økte gjennom store deler av fjoråret, men har nå gått litt ned ifølge trendtallene. Målt i timeverk er trendforløpet et annet enn for sysselsatte, med fall fra sent i 2023 og gjennom første halvår i fjor, og deretter en utflating før økning gjennom de siste syv måneder. Gjennomsnittlig utførte timeverk per sysselsatt har økt gjennom det siste halvåret.

Arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og arbeidsledige) som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder (15-74) har gått litt ned gjennom de siste fem månedene. Dette har bidratt til å dempe veksten i arbeidsledigheten.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med 5-6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg en del opp igjen, men kom aldri opp på nivået fra rett før pandemien. Etter en periode med stor stabilitet var det en liten nedgang kortsiktig arbeidsinnvandring mot slutten av fjoråret, som har blitt avløst av noe økning så langt i år. I april var det knappe 6.000 færre ikke-bosatte sysselsatte enn rett før pandemien.  

AKU må samlet sett sies å vise ett litt svakere bilde av arbeidsmarkedet enn tidligere og er dermed et argument for å sette styringsrenta ned. I mandatet til Norges Bank sies det nemlig at sentralbanken i tillegg til å «styre inflasjonen» også blant annet skal arbeide for en stabil høy sysselsetting. På bakgrunn av den nevnte usikkerheten i tallene og at NAV-tallene så langt ikke støtter opp under en vurdering av at arbeidsmarkedet er svakt, er det liten grunn til å tro at dette vil endre Norges Bank konklusjon om renta i juni.

Fallet i befolkningsveksten fortsetter

Norges befolkning passerte 5,6 millioner mennesker i løpet av 1. kvartal i år. Økningen i befolkningen gjennom 1. kvartal var 0,12 prosent, som i likhet med 4. kvartal i fjor var en nær halvering fra samme kvartal året før. Befolkningsveksten fra samme kvartal året før var i 1. kvartal 0,7 prosent, og har gått tilnærmet kontinuerlig ned etter 1. kvartal 2023. 12-månedersveksten i 1. kvartal var ganske lik veksten i de tre siste årene før pandemien. Det er en klar tendens med mindre innvandring i denne perioden. 

Nettoinnvandringen stod for 81 prosent av befolkningsøkningen gjennom 1. kvartal i år. Antall fødte var 0,6 prosent høyere enn i 1. kvartal i fjor, mens innvandringen ble nesten halvert. 

Anslaget fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU-K) for kommunesektorens merkostnader knyttet til demografiske endringer gjennom 2025 («demografikostnader» i 2026) publisert i mars, var basert på en befolkningsvekst på 0,7 prosent, altså den samme veksten som 12-månedersvekste i 1. kvartal. Med den fallende trenden i innvandringen, virker det sannsynlig at veksten kan komme til å bli i underkant av dette anslaget. Ettersom kostnadene knyttet til folk i ulike aldersgrupper er svært forskjellig, trenger ikke det å bety at det ligger an til lavere vekst i demografikostnadene enn anslått av TBU-K.       

Marginale renteendringer siste måned – ganske store endringer i fastrenter siste to år

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig gikk ned med 0,03 prosentpoeng fra mars til 5,72 prosent i april. Nedgangen har vært 0,12 prosentpoeng fra toppen i månedene mars til mai i fjor. Nye boliglån med flytende rente falt med 0,02 prosentpoeng til 5,61 prosent.

Lange renter på nye boliglån økte marginalt fra mars til april. Økningen var størst for lån med 3-5 års løpetid med 0,03 prosentpoeng, og bare 0,01 prosentpoeng for lån med kortere eller lengre løpetid. Fastrentene nådde toppen siste 10 år i oktober 2023, og fastrentelånene med 1-3 års løpetid var i april 0,53 prosentpoeng lavere enn det, mens de med over 5 års løpetid var 0,20 prosentpoeng lavere. September i fjor var et lokalt bunnpunkt, og økningen side da har vært 0,59 prosentpoeng for de med kortest løpetid og 0,73-4 til de med lengre løpetid.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp med 0,02 prosentpoeng til 2,90 prosent. I perioden med uendret styringsrente fra desember 2023 har denne innskuddsrenta økt med 0,40 prosentpoeng.

Forventningssprik

Ifølge NBs forventningsundersøkelse venter partene i arbeidslivet og økonomene en prisvekst på 2,8-9 prosent om 12 måneder, mens husholdningene og næringslivslederne venter henholdsvis 4,0 og 4,4 prosent.

Forventningene til prisveksten om fem år avviker mye mellom gruppene. Arbeidslivets parter og økonomiekspertene ligger tett på inflasjonsmålets 2,0 prosent. Gjennomsnittet for arbeidsgiverne er derimot 6,0 prosent og også medianen ligger himmelhøyt høyere med 4,0 prosent. Husholdningene ligger også på 4,0 prosent for median og 4,5 prosent for gjennomsnitt. Det er vanskelig å se at det disse to siste gruppenes oppgir som langsiktige forventninger, kan tas helt på alvor.   

Økonomene og partene i arbeidslivet vente en årslønnsvekst i 2025 på 4,4 prosent. Lønnsveksten i egen bedrift anslås til 4,7 prosent i år, men husholdningene forventer en lønns- og pensjonsutvikling på 3,1 prosent

Norges Banks rapport om finansiell stabilitet: Økt risiko, men robust system

Norges Bank (NB) sier i sin rapport om den finansielle stabiliteten at risikoen har økt, men virker ikke veldig bekymret. Ulike analyser peker på at det norske finansielle systemet er robust. Men det betyr ikke at ikke også norsk økonomi kan rammes hvis de negative impulsene blir mange og sterke nok.

Harmonisering og forenkling av regelverk er høyt på dagsorden internasjonalt, og i flere land er det økt press for å lempe på kravene til kapital i bankene. NB mener at det trolig er mulig å forenkle regelverket, men at det ikke bør gå på bekostning av motstandskraften i det finansielle systemet.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen har økt og opphavet er i hovedsak Trump. Verdens børser har tatt seg inn igjen etter nedturen i kjølvannet av starten på handelskrigen. Det betyr ikke at turbulensen i internasjonale markeder er over. En må også vente at usikkerheten om rammevilkår og usikkerhet om konsekvensene av endringer i rammevilkår, samt vissheten om at mye kan endres raskt, trekker den internasjonale økonomiske veksten ned. Det vil svekke utviklingen i oljefondet.

Norges Bank mener at den største sårbarheten i det norske finansielle systemet er den høye gjelden i husholdningene. Samtidig har gjeldsbelastningen (husholdningenes samlede gjeld delt på samlet inntekt) i de siste årene gått ned. Det er ikke først og fremst mulige tap på utlån til husholdningene som er årsak til at husholdningenes gjeld er den viktigste sårbarheten for det finansielle systemet. Svak inntektsutvikling og høy arbeidsledighet ved et tilbakeslag i økonomien, vil føre til at husholdningene strammer til i sine kjøp noe som vil forsterke tilbakeslaget, og øke utfordringene næringslivet da vil ha med å betjene gjelden.   

Norges Bank mener også at koblinger mellom banker og andre finansforetak kan forsterke store markedsbevegelser og også innebære en klar sårbarhet.

DNB som var med i en panelsamtale under presentasjonen av rapporten pekte på lån til næringseiendom som kanskje den største sårbarheten. Lånene utgjør nær halvparten av bankenes lån til ikke-finansielle foretak. Erfaringsmessig kan tap på slike lån være en viktig årsak til soliditetsproblemer i banksektoren ved kraftige økonomiske tilbakeslag. Slike foretak har i sin natur høy gjeld i forhold til inntekter, og er dermed spesielt følsomme for høye renter. Salgsprisene på næringseiendom har falt en del fra toppnivået høsten 2022.

Andre sårbarheter som trekkes fram i rapporten er cyberangrep og behovet for klimaomstilling.

Finanssystemets motstandsdyktighet er økt gjennom opparbeiding av buffere. De har kommet dit gjennom god lønnsomhet fra høye renteinntekter, relativt effektiv drift og lave tap, og økte reguleringer med dette som formål.

Sterkere krone, uendret oljepris og redusert fond

Krona styrket seg (importvektet) gjennom uka med 1,0 prosent, og var fredag 1,8 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Oljeprisen har svingt meget moderat gjennom uka og endte fredag ettermiddag på samme nivå som for en uke siden med 65 dollar per fat. Nye uttalelser fra Trump om at 50 prosent toll for varer fra EU kan være et passende nivå har bidratt til at verdien av oljefondet har falt 600 mrd. kroner gjennom uka og var fredag ettermiddag 18.650 mrd. kroner. Det er 1.100 mrd. kroner mindre enn verdien av fondet ved siste årsskifte.