RNB

Av RNBs tre scenarier for utviklingen i norsk økonomi legges det mest optimistiske til grunn. Fastlands-BNP ventes falle med bare 4 prosent i 2020 og sysselsettingen med bare 1 prosent. SSBs tall er til sammenlikning henholdsvis 5,5 og 2,3 prosent. RNB-anslaget for AKU-ledigheten er 5,1 prosent, mot SSBs 6,3 prosent. Også lønnsvekstanslaget på 1,5 prosent, som innebærer et null-oppgjør, og inflasjonsanslaget på 1,0 prosent, adskiller seg fra konsensus, men da på nedsiden.

Drivkreftene i utviklingen tallfestes i liten grad, men det ser ikke ut at de kvalitativt adskiller seg fra andre. Det aller meste utenom offentlig etterspørsel går kraftig ned i 2020. For 2021 er det få tall, men veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å legge seg i intervallet 4-7 prosent. Selv med 7 prosent vil nivået på slutten av 2021 være langt lavere enn det en tidligere så for seg.

Den samlede offentlige pengebruken øker formidabelt. Statens samlede balanse svekkes med 380 mrd. kroner fra anslaget i nasjonalbudsjettet i høst. Det oljekorrigerte underskuddet øker med 240 mrd. kroner til 480 mrd. kroner. En del av dette er redusert skatteinngang og noen automatiske utgiftsposter som følge av den mye svakere konjunktursituasjonen. Når en korrigerer for det også, sitter man igjen med det strukturelle underskuddet, oljepengebruken, som er antatt å ville øke med 176 mrd. kroner til 420 mrd. kroner. Dette er naturligvis langt over handlingsregelens 3-prosentbane, og det vil komme mer.

Vi mener at kommunesektoren langt fra er kompensert for de forventede koronarelaterte utgiftene og mindreinntektene. Det er også lite av stimuleringstiltak for å få økonomien «i gang igjen» når smitteverntiltakene ikke lenger begrenser så mye. En god slump penger til dette kommer trolig alt om noen uker.

I kommunekretser er det regjeringens anslag på kommunesektorens inntektstap og merutgifter som har vakt oppmerksomhet. RNB anslår at det kommunesektoren sparer på lavere pris og kostnadsvekst nesten tilsvarer de reduserte inntektene og økte utgiftene. Dermed mener de at kommunesektoren er overkompensert med 5,5 mrd. kroner når man tar hensyn til tilleggsbevilgningene som har kommet. Avstanden til KS’ anslag er i størrelsesorden 20 mrd. kroner, se her for nærmere omtale.

Arbeidsledige

Tirsdag utgjorde helt ledige registrert av NAV 7,8 prosent av arbeidsstyrken. Det var en nedgang på 1,0 prosentpoeng forrige uke og 1,8 prosentpoeng på to. Nordland ligger lavest i ledighet med 6,0 prosent, mens Oslo nesten dobler det med 10,6 prosent. Viken er med 8,1 prosent ledighet den eneste andre fylkeskommunen som ligger over gjennomsnittet.

Inflasjon

Den underliggende inflasjonen, målt med konsumprisindeksen uten energivarer og avgiftsendringer (KPI-JAE), tok seg klart opp i april. Etter 2,1 prosent i mars, ble det 2,8 prosent i april målt fra samme måned i fjor. Prisveksten for tjenester falt, men steg for varer utenom energi og spesielt kraftig for importerte varer. Det siste er ikke overraskende på bakgrunn av kronesvekkelsen. Denne prismålingen var på mange måter svært spesiell. Smitteverntiltakene medførte at prisene på mange tjenester var irrelevante for norske forbrukere, da de enten ikke var lov å konsumere eller i hvert fall svært vanskelig. SSB har derfor på ulike måter forsøkt å fjerne effektene av dette.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen samlet (KPI), som sier noe om den faktiske kjøpekraftsutviklingen, tok seg i april opp med bare 0,1 prosentpoeng fra måneden før til 0,8 prosent. En fortsatt kraftig nedgang i energiprisene dempet virkningene av den økte underliggende inflasjonen. Elektrisitetsprisene vil trolig falle enda en del fram til sommeren, men deretter vil de trolig gå nokså raskt opp igjen. Elektrisitetsprisene lå i april 35 prosent lavere og prisindeksen for drivstoff og smøremidler lå nærmere 10 prosent lavere enn på samme tid i fjor.