Uke 20: Intet inflasjonssjokk i april

Underliggende prisvekst litt opp

Den underliggende inflasjonen, målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), gikk opp fra 3,0 prosent i februar og mars til 3,2 prosent i april. Sesongjusterte tall viser at KPI-JAE økte med 3,6 prosent fra mars til april som årlig rate, etter 2,4 prosent i mars. Ettersom KPI bare operer med en desimal og indekstallet er rundt 100 var veksten i april ett «knepp» høyere enn det nærmeste man kan komme inflasjonsmålet på 2,0 prosent. Veksten siste to måneder er 3,0 prosent og siste halvår 3,4 prosent.

I juni 2023 var 12-måndersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Etter det falt den underliggende inflasjonen i nesten halvannet år. I snart to år har denne inflasjonen svingt mellom 2,7 og 3,5 prosent.

For hovedgruppene av leverende sektorer (KPI-JAE) gikk 12-månedersveksten i stor grad motsatt veg av forrige måned: Veksten gikk opp for norskproduserte og importerte varer, og ned for husleie og øvrige tjenester. Importerte varer hadde likevel den laveste prisveksten med 2,2 prosent. Tjenester utenom husleie økte med 2,9 prosent, ned fra 3,7 prosent i mars. Husleie økte med 3,9 prosent. Norskproduserte varer var oppe i 5,7 prosent, opp fra 2,3 prosent i mars. 

KPI-veksten litt ned

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) falt 0,2 prosentpoeng fra mars, til 3,4 prosent i april. Drivstoffprisene gikk ned med nesten 11 prosent fra mars og elektrisitetsprisene gikk marginalt ned, men begge bidro til nedgangen inflasjonsraten.

I rentedebatten peker rentehaukene på at det spesielt er prisveksten for norskproduserte varer og tjenester som ligger høyere enn inflasjonsmålet, og at den høye prisveksten dermed er «hjemmegenerert». Årsaken til den høye prisveksten nå ligger imidlertid i stor grad i den høye lønnsveksten som igjen er knyttet til den gode lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor – og den er igjen i stor grad knyttet til internasjonale priser. Lønnskostnadsandelen i industrien er relativt lav, og lønnsveksten i andre næringer følger industrien. Dette er en klar indikasjon på at det ikke er presset i det norske arbeidsmarkedet som kan forklare den relativt høye norske prisveksten, men impulser fra verdensmarkedet for våre eksportprodukter.

Prisveksten og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Med en oppdeling av KPI i 56 produkter hvor prisutviklingen er oppgitt, var det et spenn i prisvekst på 12-månedersbasis fra -12,8 for flyreiser til 30,8 prosent for kaffe. Prisveksten gikk opp for knapt halvparten av produktgruppene, mens den gikk ned for en tredel. En tredel av produktgruppene hadde en prisvekst på inflasjonsmålet (2,0 prosent) eller lavere.

Lavere vekst i byggekostnadene – men er fortsatt høye

Byggekostnadsindeksen økte med 0,3 prosent i april, men det var mindre enn tilsvarende vekst i fjor slik at 12-månederveksten falt fra 4,1 prosent i mars til 3,8 prosent i april. Så langt i år har byggekostnadene økt med 0,8 prosent, og i løpet av de siste ti årene er det bare ett år hvor byggekostnadene har økt like lite i tilsvarende periode. Dette er litt overraskende, men det er dessverre ingen garanti for at byggekostnadsveksten vil fortsette å falle.

Materialprisene steg 0,4 prosent. Arbeidskraftkostnadene innarbeides hver tredje måned og kommer inn i mai.

Igangsettingen av boliger ned i april

Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2, falt med 8 prosent i april og var da nesten 9 prosent lavere enn gjennomsnittet i fjor. Igangsettingen svinger mye, men svingningene gjennom 2025 har vært rundt en svakt stigende trend, og gjennomsnittet i fjor var 13 prosent høyere enn året før.

Det ser nå ut til at igangsettingen har flatet ut eller er på veg ned. Økt rente og endrede rentesignaler peker ikke mot noe oppsving framover. Dette er bekymringsfullt både med tanke på ubalansene i boligmarkedet, men også den generelle konjunktursituasjonen.

Redusert igangsetting av næringsbygg

Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger målt i m2 falt også i april. Nedgangen på nær 14 prosent er ikke spesielt stor, ettersom svingningene normalt er store. Igangsettingen av næringsbygg er fremdeles litt høyere enn gjennomsnittet i fjor og peker dermed fortsatt i en svakt optimistisk retning.

Revidert nasjonalbudsjettet for 2026 (RNB), oljepengebruk og handlingsregel

Oljepengebruken går ned fordi de strukturelle inntektene har økt mer enn utgiftene. Oljepengebruken vil utgjør 12,6 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2026 ifølge RNB. Andelen er redusert både fordi oljepengebruken nå anslås litt lavere, men først og fremst fordi det har vært endringer i noen prinsipper i nasjonalregnskapet som har hevet nivået på nevneren, BNP Fastlands-Norge. Modellberegninger indikerer at budsjettopplegget for i år slik det foreligger nå vil virke tilnærmet nøytral på aktiviteten i økonomien i år.

Oljepengebruken i RNB utgjør 2,7 prosent av fondsverdien ved inngangen til budsjettåret og er dermed klart innenfor handlingsregelens 3,0 prosent. Dette er en mindre buffer sammenliknet med hva den nok bør være i normalt tider. Situasjonen i norsk økonomien fremstår som relativt normal. Høye energipriser får gjennom støtteordninger liten effekt for norske husholdninger, men er mer krevende for norske bedrifter.

Kommuneproposisjonen for 2027 signaliserer et marginalt større handlingsrom

Regjeringen anslår nå at kommunesektorens skatteinntekter i 2025 blir 3,2 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet (NB26). Samtididig anslås lønns- og prisveksten (kommunale deflator) å bli 4,1 prosent, 0,6 prosentpoeng høyere enn i NB26. Lavere vekst i pensjonskostnadene enn lønnsvekst bidrar til å dempe veksten i den kommunale deflatoren med 0,5 prosentpoeng. 0,6 mrd. kroner lavere beregnet kostnadsvekst av endringer i befolkningen størrelse og sammensetning, bidrar til at sektorens handlingsrom øker med 500 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett.

Lønns- og prisvekstanslagene for den kommunale deflatoren for 2026 virker rimelige. Revisjonen fra NB26 skyldes nok spesielt høyere kraftpriser, men også høyere generell prisvekst og lønnsvekst. 

Regjeringen signaliserer en realvekst i frie inntekter i 2027 på 3,5-4,0 mrd. kroner, som er 0,5-1,0 mrd. kroner mer enn anslag på merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen som skal dekkes av frie inntekter.

Lavere aktivitetsvekst i RNB-prognosene

Prognosene i RNB viser en økonomisk utvikling som kan karakteriseres som konjunkturnøytral. Fastlands-BNP er antatt å øke med 1,7 posent i 2026, ned fra optimistiske 2,1 prosent i NB26. I 2027 ventes 1,6 prosent. Arbeidsledigheten ventes å forbli på samme nivå som i fjor både i år og neste år, målt med tall fra både NAV og AKU.

Finansdepartementets prognoser for aktivitetsnivå og arbeidsledighet ligger nå om lag midt mellom SSBs og Norges Banks siste prognoser. Drivkreftene i utviklingen er også mye likere enn det de var tidligere, spesielt fordi den anslåtte veksten i boliginvesteringene er vesentlig mer på linje med de to andre av de ledende prognosemakerne, selv om Finansdepartementet fremdeles ligger litt over de andre. 

Det nominelle bildet er ganske likt mellom de tre anslagsgiverne. Årslønnsveksten anslås i RNB til 4,4 prosent i år, mens KPI-veksten anslås til 3,5 prosent. SSBs siste prognose var litt lavere på lønns- og prisvekst, mens Norges Bank avvek helt marginalt. I 2027 ventes lønnsveksten å bli 3,8 prosent og KPI-veksten (og veksten i den underliggende inflasjonen) 2,6 prosent.

Vurdering av konjunkturutsiktene i RNB

Jeg tror at konjunkturutsiktene i RNB er litt for optimistiske. Selv om det fortsatt ligger an til reallønnsvekst, må vi vente at de nye renteutsiktene og økt prisvekst vil gi en klar svekkelse av det som var ventet å være den viktigste drivkraften i utviklingen; boliginvesteringer og privat konsum. Varehandelen har nesten ikke økt etter sommeren i fjor og igangsettingen av boliger har gått fra beskjeden vekst til nedgang. Med den anslått realvekst i frie inntekter på 1,1 prosent, virker også etterspørselen fra kommunesektoren å være anslått for høyt i 2026, med en vekst på 2,0 prosent mot -0,7 prosent i fjor.

Kommunal deflator for 2027

Det er ingen anslag for kommunal deflator for 2027 i RNB. Basert på anslagene for pris- og lønnsvekst i RNB kan en vekst i kommunal deflator på 3,5 prosent i 2027 framstå som naturlig, forutsatt at pensjonskostnadene stiger i takt med lønnsveksten: Den rene prisveksten relevant for kommuneøkonomien ble tidligere i gjennomsnitt 0,5 prosent poeng høyere enn KPI-veksten. Denne effekten kan komme til å bli motsvart av et like sterkt negativt bidrag fra lavere elpriser – som på grunn av manglende strømstøtte slår mye sterkere ut på deflatoren enn på KPI. Dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn KS’ siste prognose, men usikkerheten er uansett svært stor. Før Finansdepartementet anslår deflatoren for 2027 i Nasjonalbudsjettet 2027 vil de ganske sikkert studere «de siste» terminprisene på kraft nøye i tillegg til at de vil ha vesentlig mer informasjon om alt fra kronekurs til hvordan den internasjonale kostnadsveksten er påvirket at de høye oljeprisene og ikke minst om utsiktene for oljeprisen videre.

Vurderinger av prisveksten framover

Det er kraftige prisimpulser i mange retninger for tiden. Krona har steget kraftig i verdi, og vil med mindre utviklingen raskt reverseres trekke i retning av lavere prisvekst framover. Oljeprisen er fortsatt høy, men avgiftsnedsettelsene fjerner i stor grad førsterunde effektene. Bedriftenes økte energikostnader vil trolig i stor grad over tid veltes over i importerte ferdigvarer og produktinnsats og trekke prisutviklingen opp. Høye gasspriser og beskjedne snømengder og fyllingsgrader trekker isolert sett elprisene opp og bidrar i noen grad direkte til høyere KPI, men også indirekte gjennom bedriftenes kostnader.

Hvis den underliggende inflasjonen fortsetter som gjennom de to siste månedene og prisen på energivarer som årsgjennomsnitt stiger i takt med gjennomsnittet av øvrige priser, vil KPI-veksten som årsgjennomsnitt bli 3,4 prosent. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn anslaget i RNB.

Nye prognoser fra LO og Nordea

De makroøkonomiske prognosene fra LO og Nordea er svært like, og ganske like prognosene i RNB. Både LO og NORDEA regner med en litt lavere BNP-vekst i 2026 og 2027 enn Finansdepartementet. Alle regner med at arbeidsledigheten holder seg på 2025-nivå. Nordea legger til grunn at styringsrenta blir hevet en gang til i år, og at nivået deretter ikke endres ut 2027. LO venter ingen flere endringer i år eller neste år. RNB legger til grunn Norges Banks prognose for pengemarkedsrenta som holder seg på 2025-nivået på 4,4 prosent i 2026 og 2027.

Prisprognosene er også svært like, men LO anslår KPI-veksten til 3,2 prosent i år og 2,4 prosent neste år som er noen tiendeler lavere enn anslagene i RNB. Vekstanslagene for KPI-JAE er med 3,1 prosent 0,1 prosentpoeng lavere enn RNBs i 2026 og likt neste år. NORDEA, gir ikke anslag for KPI, og ligger for KPI-JAE 0,1 prosentpoeng høyere enn LO begge år. Likheten i disse prognosene reflekterer ikke at usikkerheten er liten.

De store markedssvingningene fortsetter og fortsetter

Oljeprisen har i den siste uka beveget seg mellom 101 og 109 dollar per fat. Fredag ettermiddag var prisen 109 dollar og med det 8 dollar høyere enn for en uke siden.

Krona har styrket seg fram til torsdag med 0,7 prosent importveid (I44), men svekket seg 1,0 prosent på fredag. Dermed endte krona 0,3 prosent svakere enn forrige fredag. Med det var krona 7,6 prosent sterkere enn fjorårets årsgjennomsnitt. Dersom krona holder seg på fredagens nivå vil den som årsgjennomsnitt styrke seg med 6,4 prosent i år. Isolert sett vil en slik styrking etter tre kvartaler (altså i det 4.) trekke KPI-veksten ned med om lag 1,0 prosentpoeng.

Store bevegelser på verdens børser og i valutakurser har også denne uka bidratt til svingninger i verdien av oljefondet. Fredag ettermiddag var verdien likevel den samme som en uke tidligere med 20 800 mrd. kroner – 450 mrd. kroner lavere enn ved årsskiftet.