Uke 20: Forsiktig oppsving i gang?

Markert vekst i fastlands-BNP

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at fastlands-BNP tok seg markert opp i 1. kvartal 2025 etter å ha utviklet seg nokså svakt gjennom 2023 og 2024. BNP Fastlands-Norge økte med 4,1 prosent i 1. kvartal regnet som årlig rate. Selv utenom kraftproduksjon og tradisjonelt fiske, som har bidratt positivt, men hvor utviklingen ikke følger de vanlige konjunkturbevegelsene, var veksten i 1. kvartal 3,2 prosent. Dette kan ses opp mot et anslag på trendveksten i økonomien på 1,75 prosent.

Også sysselsettingen har tatt seg opp i 1. kvartal. Etter en årsvekst i sysselsettingen målt i personer på 0,5 prosent i 2024, var økningen fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år 1,6 prosent målt som årlig rate. Veksten i timeverkene var like sterk etter en vekst på bare 0,3 prosent i fjor.

På etterspørselssiden var veksten markert for privat konsum og investeringene i fastlandsbedriftene. Også offentlig konsum økte bra, mens det mest markerte omslaget kom for boliginvesteringer hvor kraftig fall ble avløst av en moderat økning. Tradisjonell vareeksport økte ganske beskjedent i 1. kvartal, og det var uendret volum for samlet eksport utenom olje og gass, etter høy vekst gjennom fjoråret. Ikke overraskende var det en markert nedgang i oljeinvesteringene og offentlige investeringer falt også markert.

Igangsettingen av boliger gikk kraftig ned i april, men opp sammenliknet med snittet i 2024

Igangsettingen av boliger målt i m2 gikk ned med 26 prosent i april etter 42 prosents økning i mars. Det er nærliggende å tro at noe av disse store bevegelsene skyldes at SSB ikke har klart å fullt ut korrigere for påskens beliggenhet. Dermed var det underliggende nivået trolig noe lavere enn det mars-tallene og noe høyere enn det april-tallene antyder. Igangsettingen var i april til tross for nedgangen 3,5 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. Tallene underbygger forventningene om at utviklingen i boliginvesteringene vil bidra til oppgangen i norsk økonomi, etter å ha falt kraftig gjennom de foregående to årene.

Kraftig nedgang i igangsetting av næringsbygg etter to måneder med sterk vekst 

Igangsetting av bygg utenom boliger falt 33 prosent i april etter en økning på godt over 60 prosent i løpet av februar og mars. Denne igangsettingen hadde falt nesten like lenge som igangsettingen av boliger, men det var et klart omslag til vekst i fjor høst. April igangsettingen er likevel fremdeles hele 23 posent høyere enn i august 2024, og det er grunn til å tro på de samme utfordringene med korrigeringen for påsken som for boliger. Samlet kan de siste observasjonene også for denne indikatoren være et tegn på oppgang. 

Økte byggekostnader

Byggekostnadsindeksen økte 0,7 prosent fra mars til april. Det er vanlig med en markert økning i prisene i april, og 12-månedersveksten var 3,9 prosent bare 0,1 prosentpoeng høyere enn i mars.

Materialprisene var 4,5 prosent høyere enn i april i fjor, mens lønnskostnadene (hvor en ikke innarbeider nye tall i april) hadde en vekst på 3,6 prosent.

Revidert nasjonalbudsjettet for 2025 (RNB25), oljepengebruk og handlingsregelen

Oljepengebruken øker med 113 mrd. 2025-kroner fra 2024 til 2025 i RNB25. Økningen fra vedtatt budsjett før jul i fjor (saldert budsjett) er 50 mrd. kroner som skal gå direkte til Ukraina og vil dermed ikke påvirke aktiviteten i norsk økonomi. Dette er alt vedtatt av Stortinget. Modellberegninger indikerer at budsjettopplegget for i år slik det foreligger nå, vil trekke fastlands-BNP opp med 0,5 prosent i 2025.

Oljepengebruken i RNB utgjør 2,7 prosent av fondsverdien ved inngangen til budsjettåret og er dermed klart innenfor handlingsregelens 3,0 prosent. Dette er en mindre buffer sammenliknet med hva den nok bør være i normalt tider. Situasjonen i økonomien fremstår relativt normal, mens det er lite som ellers virker normalt i verden - med krigen i Ukraina og president Trumps regime i USA. Disse forholdene innebærer et klart skift oppover i behovene knyttet til sikkerhet og beredskap.      

Redusert optimisme i RNB-prognosene

Prognosene i RNB innebærer fortsatt et oppsving i økonomien i år, og de har kommet mer på linje med andre prognosemakere. Men Finansdepartementet er fortsatt gjennomgående mer optimistisk enn andre med en vekst i fastlands-BNP på 1,8 prosent i år mot 1,2 prosent for både SSB og Norges Bank (NB). Anslaget for 2026 på 1,6 prosent ligger midt mellom NBs på 1,2 prosent og SSBs på 2,0 prosent. Finansdepartementet venter også en litt høyere vekst i sysselsettingen i 2025 og 2026 sett under ett enn SSB og NB, men forskjellene er små og anslagene for arbeidsledigheten er nær identiske.

Drivkreftene i utviklingen er som også SSB og NB anslår, høyere vekst i privat konsum, mens nedgangen i boliginvesteringene bremser opp og slår om til vekst. Det er også ventet relativt høy vekst i offentlig etterspørsel. Oljeinvesteringene ventes å øke meget moderat i år og gå klart ned neste år. Investeringene i fastlandsbedriftene og fastlandseksporten ventes å øke noe mer enn trendveksten i økonomien.

Det nominelle bildet er svært likt mellom de tre anslagsgiverne. Årslønnsveksten anslås i RNB til 4,4 prosent i år og 4,0 prosent neste år, mens KPI-vekstanslaget ligger på henholdsvis 2,8 og 2,6 prosent. Den kommunale deflatoren anslås nå til 3,9 prosent i 2025, mot 4,1 prosent i Nasjonalbudsjettet for 2025. 

Kommuneproposisjonen for 2026

Regjeringen anslår nå at kommunesektorens skatteinntekter i 2025 blir 0,9 mrd. mindre enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Samtididig anslås lønns- og prisveksten (kommunale deflator) å bli 0,2 prosentpoeng lavere enn lagt til grunn. Til sammen ventes dette å styrke kommuneøkonomien med 400 mill. kroner. Nye beregninger viser at pensjonskostnadene ut over lønnsvekst kommer til å øke med 4,1 mrd. kroner mer enn tidligere lagt til grunn for 2025, og dette foreslås bevilget til sektoren.

Regjeringen signaliserer en realvekst i frie inntekter i 2026 på 4,2-4,9 mrd. kroner, som er 1,3-2,0 mrd. kroner mer enn merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen som skal dekkes av frie inntekter.

Husholdningene er optimistiske, men andelen optimister faller

Verians/Finans Norges forventningsbarometer viser at overvekten av husholdningene som forventer en bedring i egen økonomi om 12 måneder er halvert siden 1. kvartals-undersøkelsen. Det er nærliggende å tro at svekkelsen av optimismen i stor grad henger sammen med at Norges Bank ikke senket rentene i mars som «annonsert» og forventet. Den høye inflasjonsmålingen i februar og Trumps handelskrig har sikkert også bidratt. For vurderingen av egen økonomi sammenliknet med 12 måneder tidligere har stemningen snudd fra nøytralitet sist til å være en liten overvekt som mener at den er svekket. Fremdeles er denne undersøkelsen et tegne på et positivt omslag i husholdningenes etterspørsel.

Stabil krone, økt oljepris og større fond

Den importveide verdien av krona var nærmet uendret gjennom uka.

Oljeprisen steg siste uke to dollar til 65 dollar per fat fredag ettermiddag.

Verdens børser har stort sett økt siste uke og hovedindeksen på Oslo Børs økte med nær 4 prosent. Verdien av oljefondet har økt med 500 mrd. kroner og var fredag ettermiddag 19.250 mrd. kroner. Det er 500 mrd. kroner mindre enn verdien av fondet ved siste årsskifte.