Uke 2: Litt høyere KPI-vekst

Marginalt høyere 12-månedersvekst i KPI-JAE

Det var ingen store overraskelser fra konsumprisindeksen i desember. Den underliggende inflasjonen, målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), økte marginalt til 3,1 prosent som også ble årsgjennomsnittet. Dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn Norges Banks anslag fra desember. Sesongjusterte tall viser at veksten i KPI-JAE var 3,0 prosent gjennom andre halvår i fjor, men 2,7 prosent gjennom de siste to månedene, begge regnet som årlig rate. Dette kan indikere en svak tendens til lavere prisvekst.

I juni 2023 var 12-måndersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Etter det falt den underliggende inflasjonen i nesten halvannet år. Deretter stabiliserte veksten seg og har det siste halvannet året svingt mellom 2,7 og 3,4 prosent. Prisveksten er nå dermed midt i dette intervallet.

Jeg forventer at litt lavere lønnsvekst, litt sterkere krone og moderate prisimpulser fra utlandet vil gi en svakt nedadgående tendens i inflasjonen framover.

For hovedgruppene av leverende sektorer var det nedgang i 12-månedersveksten for norskproduserte jordbruksvarer, importerte varer utenom jordbruksvarer, husleie og tjenester med arbeidskraft som dominerende kostnadsfaktor. Importerte jordbruksvarer hadde den klart høyeste 12-månedersveksten med 8,7 prosent, mens tjenester med arbeidskraft som dominerende kostnadsfaktor og øvrige importerte varer lå klart lavest med henholdsvis 0,5 og 1,2 prosent.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) gikk opp 0,2 prosentpoeng fra november, til 3,2 prosent i desember. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn Norges Banks siste anslag. Den gjennomsnittlige veksten i KPI endte som ventet på 3,1 prosent i 2025, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn anslaget fra TBU for inntektsoppgjørene. Undervurderingen for i år vil i stor grad kunne føres tilbake til høyere elpriser enn lagt til grunn i prognoseberegningen. Med en frontfagsramme på 4,4 prosent og mange anslag som peker mot en høyere lønnsvekst enn rammen, er det grunn til å tro at de aller fleste likevel vil ha hatt en klar reallønnsvekst i 2025.

Prisveksten og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Av de 12 hovedgruppene gikk prisveksten fra november til desember opp i åtte, ned i tre mens en var uendret. 12-månedersveksten var klart høyest for matvarer mm og hotell- og restauranttjenester med vel 5 prosent. I motsatt ende finner vi klær og skotøy med et fall i prisene på 1,2 prosent. Lavt ligger også møbler og husholdningsartikler med 0,3 prosent og gruppen andre varer og tjenester med 1,6 prosent. Prisveksten for øvrige grupper ligger mellom 2,5 og 3,9 prosent.

Boligprisene overrasket ved å stå stille i desember

Boligprisene i desember var etter manges mening overraskende svake. Gjennomsnittsprisene for boliger endret seg ikke fra november til desember, men det må ses på bakgrunn av at prisene i november økte med over 8 prosent regnet som årlig rate. Gjennom 2025 økte prisene således med 5,0 prosent, mens årsgjennomsnittet fra 2024 til 2025 økte med 5,9 prosent. Dette kan ses opp mot en vekst i byggekostnadene på om lag 4,5 prosent. Men til tross for realprisøkning i 2025 må det nok mer til for å få boligbyggingen markert opp fra svært lave nivåer.

Igjen var det klare regionale forskjeller i prisutviklingen. Vekstforskjellene i desember var i stor grad en konsekvens av omvendte forskjeller i november, men også i et lengere perspektiv har det vært store forskjeller. Gjennom 2025 økte prisene i Stavanger med 14 prosent, i Tromsø og Bergen med 10-11 prosent og også i Kristiansand økte prisene mer enn landsgjennomsnittet med 7 prosent. Oslo lå litt under landsgjennomsnittet med 3,4 prosent, mens Trondheim på bunn bare hadde en vekst på 1,5 prosent.

Av de seks store byene ligger Oslo klart på topp for gjennomsnittspris på boliger med nær 6,3 millioner kroner. Stavanger på andre ligger 1 million lavere, og Bergen og Tromsø ytterligere nesten 1 million lavere. Kristiansand og Trondheim på bunn ligger ytterligere rundt 0,5 million lavere, og gjennomsnittsprisene er en tredel av de i Oslo og de er også lavere enn landsgjennomsnittet på 4,4 million kroner. Forskjellene i gjennomsnittlig kvadratmeterpris er betydelig større, og prisene i Oslo ligger 126 prosent over Kristiansandprisene som ligger alene på bunn og eneste som også ligger under landsgjennomsnittet.

Reallønnsvekst og ytterligere rentenedsettelser må forventes å bidra til at boligprisveksten framover holder seg rundt gjennomsnittsnivået i fjor eller kanskje litt høyere.

Rentene på utestående lån har gått litt mindre opp og mer ned enn styringsrenta

Styringsrenta ble fra september 2021 gradvis satt opp fra 0 og nådde 4,5 prosent i slutten av 2023. Dette bidro til å løfte den gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig (boliglånsrenta) med 4,08 prosentpoeng fra et bunnivå på 1,76 prosent i august og september 2021 til en topp på 5,84 prosent mars 2023. Blant annet basert på forventninger om nedsettelse gikk denne gjennomsnittsrenta ned med 0,13 prosentpoeng før det første kuttet i styringsrenta juni 2025. I september i fjor kom et nytt og foreløpig siste kutt på 0,25 prosentpoeng. Denne typiske boliglånsrenta gikk fra oktober til november i fjor ned med 0,20 prosentpoeng til 5,16 prosent. Boliglånsrenta har dermed gått ned med 0,68 prosentpoeng på vel halvannet år, mens nedgangen i styringsrenta var 0,5 prosentpoeng. Nedgangen fra rett før det første kuttet i styringsrenta ved utgangen av mai i fjor var på 0,55 prosentpoeng.

Flytende rente på nye boliglån var i gjennomsnitt 5,12 prosent i november, opp 0,02 prosentpoeng fra oktober. Gjennomsnittsrenta på de nye boliglånene har gått ned med ganske nøyaktig det samme som styringsrenta fra mai 2025, og med 0,63 prosentpoeng fra toppen i april 2024.

Lange renter på nye boliglån med 1-3 års bindingstid var uendret fra oktober på 4,93 prosent, mens de med 3-5 års binding gikk opp 0,05 prosentpoeng til 4,88 prosent. Renta på lån med mer enn 5 års binding gikk ned 0,13 prosentpoeng til 4,73 prosent. Lange renter svingte en god del i perioden hvor styringsrenta ble holdt på 4,5 prosent, med en avstand fra topp til bunn på 0,60 prosentpoeng for de korteste og 0,88 prosentpoeng for de lengste. De lange rentene i november i fjor lå svært nærme gjennomsnittet i denne perioden. En litt røff tolkning av dette er at forventningene til renteutviklingen på lenger sikt i november var om lag på linje med gjennomsnittet i perioden med uendret styringsrente. Men forventningene til fremtidig rentenedgang har altså i denne perioden vært høyere og lavere enn i november i fjor.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd falt med 0,19 prosentpoeng til 2,68 prosent. Disse rentene har endret seg mye mindre enn styringsrenta. De økte med bare noe over halvparten av økningen i styringsrenta fram til en topp på 2,9 prosent i april 2025. Deretter har nedgangen vært på 0,22 prosent. Gjennomsnittet av bundne innskudd har fulgt styringsrenta mye tettere. De økte med 78 prosent av økningen i styringsrenta fram til en topp på 4,86 prosent i juli i fjor, og har fram til november falt med 86 prosent av styringsrentefallet til 4,43 prosent.   

Markert økning i industriproduksjon i november

Industriproduksjonen økte hele 2,4 prosent i november, men det var etter to måneder med markert fall. Den underliggende utviklingen gjennom 2025 har vært ganske flat, men lav industriproduksjon i andre halvår 2024 bidrar til at veksten i årsgjennomsnittet i 2025 likevel trolig blir rundt 3,5 prosent.

Produksjonen i leverandørindustrien (til petroleumsvirksomheten) har i lang tid gjennomgående hatt en mye bedre utvikling enn resten av industrien, men i november økte den øvrige industrien mest. Det ligger an til at årsgjennomsnittet for leverandørindustrien kommer til å øke med vel 4 prosent i 2025, mens økningen for den øvrige industrien trolig blir rundt 2,5 prosent.

Ny oljefondsrekord

Verdien av oljefondet kom fredag ettermiddag opp i rundt 21.650 mrd. kroner, 400 mrd. kroner mer enn ved nyttår og 1150 mrd. kroner mer enn anslaget i NB26 for inngangen til 2026.

Moderate bevegelser i krona og oljeprisen

Oljeprisen har svingt mellom 60 og 63 dollar per fat denne uka og var fredag ettermiddag i toppen av dette intervallet med 63 dollar, 3 dollar mer enn uke før.

Den importveide kronekursen (I44) svingte litt gjennom uka, men endte fredag ettermiddag bare 0,1 prosent svakere enn sist fredag.

Renteutsiktene og denne ukens statistikk bringer ikke første rentekutt nærmere

Av ny informasjon denne uka er fredagens KPI-statistikk den mest relevante for rentevurderingene. Men statistikken var lite overraskende, men i det som var av ny og overraskende informasjon bidro ikke til å flytte første rentekutt noe nærmere i tid. Boligprisstatistikken var kanskje litt mer overraskende, og virker i motsatt retning. Frykten for oppbyggingen av finansielle ubalanser virker imidlertid ikke veie veldig tungt i rentvurderingen for tiden. Dermed betyr nok dette lite. Kronekursen har et betydelig potensiale for å påvirke rentesettingen, men ukas endringer har knapt vært synlig og er dermed også uten betydning.