Uke 19: Lavere konsumprisvekst

Lavere inflasjon

Den underliggende inflasjonen, 12-månedersveksten i KPI-JAE, falt 0,4 prosentpoeng fra mars til april og kom ned i 3,0 prosent. 12-månedersveksten gikk ned for norskproduserte varer og spesielt kraftig for importerte jordbruksvarer. For øvrige importerte varer var det ingen endring. 12-månedersveksten for husleier gikk marginalt ned, mens tjenester hvor arbeidskraft dominerer gikk litt mer ned. For øvrige tjenester var det derimot en klar økning. Utviklingen har nok mye med påsken å gjøre, med et kraftig fall i prisstigningen for matvarer, men økning for flypriser.

Sesongjustert holdt KPI-JAE seg uendret fra mars til april. Prisveksten gjennom siste halvår regnet som årlig rate var 3,5 prosent, og 3,4 prosent gjennom de seks tre månedene. Tendensen for den underliggende prisveksten kan dermed sies å være svakt fallende.

Konsumprisindeksen (KPI) på 12-månedersbasis falt 0,1 prosentpoeng fra mars til april og var da 2,5 prosent. 12-månedersveksten i elektrisitetsprisene økte fra mars til april noe som bidro til at nedgangen i 12-månedersveksten var mindre for KPI enn for KPI-JAE.

Med en oppsplitting av KPI i 39 produktgrupper, var prisene i april i år lavere enn i april i fjor for 9 av produktgruppene, mens like mange hadde en prisvekst over 5,0 prosent. Det største prisfallet var for sosiale omsorgstjenester med 16,9 prosent og teleutstyr med 7,8 prosent. Størst prisvekst var det for forsikring med 13,2 prosent og teletjenester med 8,6 prosent. Matvarene steg med bare 3,1 prosent etter en 12-månedersvekst på hele 8,1 prosent i mars. Klesprisene falt med 1,8 prosent.

April-indeksen kan sies å være godt i tråd med anslagene til det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) som ender opp med en vekst på 2,7 prosent for KPI i 2025. KPI-tallene er derimot noe lavere enn de siste prognosene fra Norges Bank som ender opp i 3,0 prosent for KPI og 3,4 prosent for KPI-JAE i 2025. Dette må sies å øke sannsynligheten for kutt i styringsrenta i juni.

Liten nedgang i boligprisene i april

Ikke helt overraskende (etter den manglende rentenedsettelsen i mars) gikk gjennomsnittsprisene for boliger ned med 0,2 prosent i april. Prisene har steget 5,9 prosent siste 12 måneder og 8,6 prosent siden bunnpunktet i slutten av 2023.

Reallønnsvekst, utsikter til rentenedgang og lettelsene i utlånsforskriften fra 1. januar har bidratt til boligprisveksten i den senere tid, mens «renteskuffelsen» nok ligger bak nedgangen i april. Jeg tror fortsatt at prisene vil komme opp på et høyere nivå i løpet av året, men trolig ikke veldig mye før husholdningene føler at rentenedsettelsen «er fast fisk».

Det var nok en gang klare forskjeller i prisveksten mellom de største byene også sammenliknet med Norge i alt, og svært avvikende fra «vedtatte sannheter» om at prisveksten alltid er stor i Oslo. I Bergen, Kristiansand og Oslo var det en markert nedgang i april og klart større enn for landet som helhet. I Stavanger og Trondheim økte prisene noe, mens prisnedgangen i Tromsø var som gjennomsnittet for landet. På 12-månedersbasis ligger prisøkningene i Oslo nå klart under landsgjennomsnittet, mens Trondheim ligger like under. I Stavanger er prisveksten nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet, mens øvrige store byer ligger mer moderat over.

Flere ledige stillinger enn i 4. kvartal, men færre enn i 1. kvartal i fjor

Beholdningen av ledige stillinger økte med 13 prosent fra midten av 4. kvartal i fjor til midten av 1. kvartal i år. Samtidig var det 13 prosent færre enn på samme tid i fjor hvor antallet var rekordhøyt. Beholdningen av ledige stillinger som andel av antall stillinger (ledige stillinger og arbeidsforhold) var i 1. kvartal i år 32 prosent høyere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien.

Økt industriproduksjon

Industriproduksjonen økte 1,0 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Det var ingen endring fra februar til mars. Utviklingstendensene har i den senere tid vært ganske lik mellom leverandørindustrien og øvrig industri samlet.

Sammenliknet med 4. kvartal 2019 var industriproduksjonen i årets 1. kvartal 3,5 prosent høyere. Tilnærmet hele økningen kommer fra leverandørindustrien, mens øvrig industri bare var helt marginalt høyere.

Marginale endringer i rentene husholdningene står overfor

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig var undret fra februar til mars med 5,75 prosent, og har med det gått ned med 0,09 prosentpoeng fra toppen i månedene mars til mai i fjor. Nye boliglån med flytende rente falt med 0,02 prosentpoeng til 5,63 prosent.

Lange renter på nye boliglån med mer enn 5 års løpetid økte med 0,03 prosentpoeng til 4,93 prosent, mens renta for lån med 3-5 års løpetid gikk ned med 0,08 prosentpoeng til 4,99 prosent. Renta for lån med bindingstid på 1-3 år var 5,05 prosent, en økning på 0,03 prosentpoeng.

Omfanget av fastrentelån er såpass stabilt og lavt at gjennomsnittsrenta på boliglån i alt for husholdningene følger helt det samme mønsteret som for lån med flytende rente og var i mars 0,1 prosentpoeng lavere enn de flytende.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp med 0,02 prosentpoeng til 2,88 prosent.  

Ingen endring i norsk styringsrente

Ikke overraskende ble styringsrenta holdt uendret på torsdagenes rentemøte. Selv om det har skjedd en del på ulike områder siden forrige rentemøte, var det ingen klare signaler om noen endring i de to «planlagte» rentesenkningene i andre halvår i år og ytterligere nedsettelse neste år. At usikkerheten nå er stor og klart større enn vanlig på de fleste områder ble om mulig trukket enda sterkere fram enn sist. Hvorfor økt usikkerhet i seg selv skulle være en faktor som trekker i retning av å ikke kutte renta er for meg uklart. Det er uansett åpenbart at aktører bør være forsiktige med å planlegge med utgangspunkt i endringer i styringsrenta framover.

Undret amerikansk og svensk styringsrente – Bank of England (BoE) senket    

FED holdt styringsrenta uendret på 4,5-4,25 prosent til Trumps store frustrasjon. Det ble vel heller ikke bedre av at BoE senket renta til 4,25 prosent. Sveriges Riksbank lot renta bli liggende i ro for tredje møte på rad, men de er nede på bare 2,25 prosent.

Små endringer i krone, oljepris og fond denne uka

Den importveide kronekursen styrket seg med 0,4 prosent denne uka. Krona var da 0,7 prosent sterkere enn gjennomsnittet for 2024.

Oljeprisen steg siste uke to dollar fat til 63 dollar fredag ettermiddag.

Verdens børser har stort sett økt siste uke. Hovedindeksen på Oslo Børs økte i perioden med 0,5 prosent.

Verdien av oljefondet har svingt moderat denne uka og var fredag ettermiddag 18.750 mrd. kroner, 100 mrd. kroner lavere enn i slutten av forrige uke. Det er 250 mrd. kroner mer enn anslaget i høstens nasjonalbudsjett for verdien i starten av 2025.