Uke 18: Renteutsiktene demper aktivitetsutsiktene, men NAV-ledigheten er stabil

Uendret NAV-ledighet

Antall helt ledige og ledige på tiltak (bruttoledigheten) som andel av arbeidsstyrken var med 2,5 prosent i april uendret fra mars, mens andelen helt ledige ligger stabilt på 2,1 prosent. Målt i antall personer gikk antall helt ledige litt ned, mens bruttoledigheten var uendret. Andelen helt ledige er 0,5 prosentpoeng høyere enn bunnen høsten 2022, men 0,5 prosentpoeng lavere enn gjennomsnitt for årene 2011 til 2019.

Det er store forskjeller mellom fylkene, og bruttoledigheten i april var dobbelt så høy i Østfold som i Troms. Fylkene fra Troms og sørover langs kysten til og med Rogaland ligger sammen med Innlandet under landsgjennomsnittet, mens de øvrige ligger over.

Andelen helt ledige var i april høyest innen reiseliv og transport med 3,7 prosent, mens bygg- og anleggsyrkene lå på 3,3 prosent. I bunn finner vi helse, pleie og omsorg, undervisning og gruppen «akademiske yrker» alle med 1,0 -1,1 prosent helt ledige. Ingen andre yrker ligger under 1,7 prosent.

Tilgangen på ledige stillinger går en del opp og ned, og gikk ned 10 prosent i april, og var da tilnærmet lik gjennomsnittet i fjor.

Litt lavere varehandel 

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – falt i mars med 0,1 prosent etter et fall på 1,1 prosent i februar. Denne nedgangen kom etter en nesten like stor økning i januar. Etter august i fjor har det egentlig ikke vært noen økning i varehandelen. Vekst gjennom fjorårets åtte første måneder bidrar til at mars-handelen likevel er 1,1 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. I gjennomsnitt har den årlige veksten i detaljhandel bare vært 0,5 prosent i årene 2020 til 2025. Til sammenlikning er trendveksten i fastlands-økonomien i området 1,5-2,0 prosent.

Hvis man inkludert kjøp og reparasjon av bil og agentur samt engroshandel, økte varehandelen 2,4 prosent i mars. Denne samlede varehandelen er imidlertid svært volatil blant annet på grunn av bilkjøp som kan svinge mye. Januar-nivået var for eksempel bare 0,6 prosent høyere enn årsgjennomsnittet i fjor, mens mars-handelen var hele 4,4 prosent høyere. Den gjennomsnittlige årsveksten fra 2019 til 2025 for den totale varehandelen var bare 0,3 prosent.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men VHI er en god indikator for konsumet utenom bilkjøp og strømforbruk.

Gjeldsvekst i kommunesektoren litt opp   

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis har stort sett gått ned siste halvannet år, men tok seg litt opp fra 4,9 prosent i februar til 5,1 prosent i mars. Dette er 1,0 prosentpoeng høyere enn veksten i byggekostnadsindeksen. En topp ble nådd i juli 2024 med 10 prosent.

Sesongjusterte tall viser at gjelda har økt meget beskjedent de siste åtte månedene, med en årlig rate på 3,2 prosent. Etter en vekst på under 3 prosent i februar var økningen i mars på over 9 prosent, begge som årlige rater. Disse tallene er ganske volatile så det er for tidlig å slå fast at et omslag i kommunesektorens gjeldsvekst er på gang.

Omslag til lavere gjeldsvekst i husholdningene

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,7 prosent i fram til desember i fjor. Etter det har gjeldsveksten stort sett ligget på dette nivået. Sesongjusterte tall viser imidlertid nå en klart lavere vekst fra og med desember i fjor. Fra november i fjor til mars i år økte husholdningsgjelda bare med 2,7 prosent som årlig rate. I mars var veksten 3,7 prosent. Gjeldsveksten er for tiden dermed lavere enn lønnsveksten. Når befolkningen samtidig øker, må gjeldsveksten kunne betraktes som svært moderat. Utviklingen henger åpenbart sammen med renteutviklingene og ikke minst rentesignalene fra sentralbanken, og indikerer lav fart i husholdningenes etterspørsel.

Hvileskjær i gjeldsvekstutviklingen i fastlandsbedriftene

Etter mai 2024 svingte gjeldsveksten i bedriftene lenge rundt 2 prosent, men har kommet klart opp de fire siste månedene og var i mars 3,7 prosent. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten i mars var 3,1 prosent som årlig rate, men det kommer etter en vekst på over 10 prosent i februar.  Stor volatilitet gjør at det er alt for tidlig til å snakke om noe negativt omslag, så jeg velger å tro på en pause i en tendens til økning. Gjeldsveksten er imidlertid ikke høy, verken i et historisk perspektiv eller sammenliknet med pris- og lønnsveksten. Økt gjeldsvekst i bedriftene kan tolkes positivt med tanke på konjunkturutviklingen.

Små endringer i rentene husholdningene står overfor

Den typiske boliglånsrenta, (flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig) var i mars 5,13 prosent, og har dermed vært tilnærmet uendret etter november i fjor. Flytende rente på nye boliglån var i gjennomsnitt 5,06 prosent i mars ned 0,1 prosentpoeng fra februar.

Lange renter på nye boliglån fortsetter og alle kategorier bindingstid gikk opp med om lag 0,2 prosentpoeng fra februar til mars og ligger alle nær 5,2 prosent. Renta med over 5 års binding har gjennom årets tre første måneder gått opp med 0,5 prosentpoeng, mens øvrige lange renter bare er økt med rundt 0,2 prosentpoeng.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk opp med 0,02 prosentpoeng til 2,72 prosent.

Rentebonanza uke 18 og 19

FED i USA, ESB i euro-området, Bank of England, Bank of Canada og den japanske sentralbanken tjuvstartet med rentemøter denne uka og ingen endret renta. Sveriges Riksbank og sentralbankene i Polen, Australia og Mexico i tillegg til Norges Bank feller rentedommer i uke 19. Det virker som en allmenn oppfatning at den mest sannsynlige til å endre renta er Norges Bank.

Etter det forrige rentemøte har ny informasjon begrenset seg til sterkere krone, en KPI-observasjon om lag som forventet, litt mer langvarig høy oljepris og litt høyere AKU-ledighet som Norges Bank ikke bryr seg veldig mye om. Normalt endrer Norges Bank styringsrenta i rentemøtene hvor de legger fram konjunkturrapporter med prognose og hvor de har fått resultatene fra regionalt nettverk.

Jeg tror Norges Bank vil vente til juni med å øke renta, men jeg tror det skal mye til for at de ikke hever da. Forrige rentemøte innebar en voldsom snuoperasjon i planene deres, og renteregnskapet viser at det er endringer i skjønnet som er den klart viktigste faktoren bak de endrede renteutsiktene (og ikke ny informasjon i form av statistikk). Det vil neppe endres tilbake.

Fortsatt store markedssvingninger

Oljeprisen har i denne uka beveget seg mellom 102 og 114 dollar per fat. Torsdag ettermiddag var prisen 110 dollar og med det 4 dollar høyere enn fredag i forrige uke.

Krona har stort sett styrket seg importveid (I44) etter midten av desember, og var torsdag ettermiddag etter en liten svekkelse, likevel 0,4 prosent sterkere enn forrige fredag. Krona var da 7,1 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor. Basert på beregninger i TBU for inntektsoppgjørene vil en umiddelbar kronestyrking på dette nivået isolert sett trekke inflasjonsraten ned med 1,1 prosentpoeng i det fjerde kvartalet etter endringen.

Det har også gjennom denne uka vært klare bevegelser på verdens børser som sammen med valutakursendringer har bidratt til svingninger i verdien av oljefondet. Verdien torsdag ettermiddag var likevel på samme nivå som fredag i forrige uke med 20.450 mrd. kroner. Det er 800 mrd. kroner mindre enn verdien ved årsskiftet.