Publisert: 26.04.2019
Igangsettingen av boligbygg har gått svakt ned gjennom inneværende år. I mars var nivået 5 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2018. For næringsbygg har det derimot vært en moderat økning etter en svak januar-aktivitet og mars-nivået ligger 10 prosent over 2018-gjennomsnittet. En rimelig tolkning av disse tallene er at det ikke ligger an til noen store endringer i investeringene i bygninger, men at tendensen per mars er litt mer positiv for næringsbygg enn for boliger.
SSBs konjunkturbarometer for industrien viser at det har vært en økning i produksjon og sysselsetting i årets 1. kvartal og at dette ventes fortsette i inneværende kvartal. Til tross for dette er kapasitetsutnyttelsen litt lavere enn gjennomsnittet for årene 1990-2019.
Hvor viktig er utviklingen i industrien for den samlede aktivitetsutviklingen i Norge? Sysselsettingen og verdiskapningen i industrien står begge for bare rundt 8,5 prosent av tilsvarende for Fastlands-Norge. Isolert sett indikerer det at utviklingen i industrien bare har en moderat betydning for økonomien samlet. Ett forhold endrer litt på dette bildet: I produksjonsprosessen bruker industrien vesentlig mer varer og tjenester fra andre sektorer på løpende basis (produktinnsats) enn gjennomsnittet for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge. (Dette er delvis en følge av at industrien har «outsourcet» mange tjenester.) Konsekvensen er at ringvirkningene per krone verdiskaping i industrien er vesentlig større enn for andre næringer (i gjennomsnitt). Disse ringvirkningene er imidlertid ikke bare rettet mot norsk økonomi, men også mot import. Økt etterspørselen mot norsk økonomi vil for de fleste produkter lede til en om lag tilsvarende økning i norsk produksjon. Unntak vil for eksempel være etterspørsel etter olje, gass og elektrisk kraft, hvor det i hovedsak er tilbudssiden som begrenser produksjonen. Graden av import så vel som graden av behov for produktinnsats, vil også variere betydelig mellom de ulike industrigreinene. Det er imidlertid rimelig å tro at de positive aktivitetssignalene fra industrien har større betydning for aktivitetsnivået i norsk økonomi, enn det størrelsen på industrien isolert sett skulle tilsi.
Verdien av oljefondet var torsdag tilnærmet på nivået med anslaget for inngangen til 2020 i nasjonalbudsjettet for 2019 (NB2019). Økning i fondsverdien siden nyttår skyldes ikke at krona er svekket i verdi. Importveid var krona torsdag 25. april 2 prosent sterkere enn rundt nyttår. Hvis netto innskudd og avkastning følger den anslåtte hastigheten i NB2019, vil fondet komme opp i 9500 mrd. kroner ved årsskiftet. Det er vel 300 mrd. kroner mer enn antatt og vil isolert sett heve 3-prosentbanen med 9 mrd. kroner. Dette høres mye ut, men en slik fondsverdi er bare 3,4 prosent høyere enn det som lå i NB2019. En kronestyrking på 3,4 prosent fram til kommende nyttår vil således radere ut hele denne økningen.
Oljeprisen var fredag 73 usd eller 634 kroner per fat. Det er knappe 9 prosent høyere enn anslått i NB2019, og vil på 12-månedersbasis første år øke statens netto kontantstrøm med 22 mrd. kroner som igjen vil heve 3-prosentbanen med 0,7 mrd. kroner. På kort og mellomlang sikt er betydningen for norsk økonomi av en slik økning trolig større gjennom virkningene på etterspørselen fra oljenæringen enn gjennom høyere oljepengebruk.
Tall for nettoinnvandringen til Norge viser at det den ble redusert med vel 3.000 personer fra 2017 til 2018. Nedgangen var litt større enn nedgangen i nettoinnvandringen av syriske statsborgere. Både inn- og utvandringen gikk ned fra 2017 til 2018, og nettoinnvandringen var knappe 20.000. Den samlede innvandringen var på knappe 52.500 i 2018, mens utvandringen var godt over 34.000 (og altså mye høyere enn nettoinnvandringen).
Relativt til folketallet er nettoinnvandringen faktisk størst i de mest og de minst sentralt beliggende kommunene, jfr. figuren under. Den viser videre at for de minst sentrale kommunene bidrar nettoinnvandringen til å dempe følgene av netto innenlandsk utflytting, som øker jo mindre sentralt kommunene ligger.
