Publisert: 20.04.2026
To måneder på rad med nedgang i byggekostnadene – men er fortsatt høye
Som i februar falt byggekostnadsindeksen med 0,2 prosent i mars, og det brakte 12-månederveksten fra 4,6 prosent i januar til 4,1 prosent i mars.
Arbeidskraftkostnadene innarbeides hver tredje måned og kommer først inn i mai og pussig nok steg materialprisene med 0,2 prosent. Dermed må øvrige kostnadsfaktorer som bare utgjør 10-15 prosent av indeksen og som det ikke gis tall for i månedstallene, ha falt markert. Dette dreier seg blant annet om maskinleie, energi og transport, så det er nok fall i elektrisitetsprisene fra februar til mars som ligger bak nedgangen i byggekostnadsindeksen.
Igangsettingen av boliger litt ned i mars
Antall igangsettingstillatelser av boliger målt i m2, falt med 3 prosent i mars og var da marginalt høyere enn gjennomsnittet i fjor. Igangsettingen svinger mye, men svingningene gjennom 2025 har vært rundt en svakt stigende trend, og gjennomsnittet i fjor var 13 prosent høyere enn året før.
Det ser nå ut til at igangsettingen har flatet ut, etter ett kortvarig oppsving rundt årsskiftet 2024/25. Den senere tids endrede rentesignaler peker ikke mot noen klart oppsving framover. Et slikt oppsving var en viktig impuls i mange analytikeres bilde av en fortsatt moderat konjunkturoppgang. Det er bekymringsfullt med tanke på effektene det kan ha på ubalansene i boligmarkedet i tiden framover, men også for kapasitetsutnyttelsen i økonomien samlet som nå kan bli klart svakere enn det som oppfattes som konjunkturmessig balanse. I Norges Banks siste konjunkturrapport, som gjerne har en svært forsiktig vurdering av nivået på en balansert produksjon, ser en også for seg et negativt produksjonsgap i år.
Økt igangsetting av næringsbygg
Antall igangsettingstillatelser av bygg utenom boliger målt i m2 økte med 7 prosent i mars, og har nå økt i fire måneder på rad. Mars-nivået var 19 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor, men 11 prosent lavere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien (2010-19). Utviklingen her svinger enda mer enn for boliger, men det kan se ut som det er rundt en svakt stigende trend.
Utviklingen i næringsbygg er positivt med hensyn til konjunktursituasjonen, og peker mot økte investeringer i fastlandsbedrifter, i hvert fall i form av bygninger.
Mer pessimistiske NHO-bedrifter
Medlemsundersøkelse for april viste en markant økning (fra 4 til 8 prosentpoeng) i overvekten som mente markedssituasjonen var dårlig. Overvekten av de som tror markedssituasjonen vil bli dårligere neste seks måneder økte fra 5 til 14 prosentpoeng. Pessimismen er størst i Trøndelag, mens Troms er det eneste fylke med flertall av optimister og i Finnmark er det like mange som har tror situasjonen blir bedre som de som tror det blir verre.
Frontfagsoppgjøret
På overtid ble det enighet i frontfaget om den samme rammen som i fjor, 4,4 prosent. Det ligger dermed an til en reallønnsvekst på 1,0 - 1,2 prosent i 2026, avhengig om man skal tro på prisvekstanslaget til Norges Bank eller TBU/SSB. Dette vil bli tolket som såpass høyt at det i hvert fall ikke demper iveren i Norges Bank etter å heve renta.
Fortsatt store markedssvingninger
Oljeprisen har i denne uka beveget seg mellom 86 og 103 dollar per fat. Fredag ettermiddag var prisen 88 dollar og med det 8 dollar mindre enn uka før. Det er 30 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen i fjor, men «bare» 17 prosent målt i kroner.
Krona har stort sett styrket seg importveid (I44) etter midten av desember, og var fredag ettermiddag 1,0 prosent sterkere enn forrige fredag. Krona var da 6,4 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.
Det har også gjennom denne uka vært store bevegelser på verdens børser som har bidratt til svingninger i verdien av oljefondet. Meldingen om åpning av Hormuzstredet fredag ettermiddag fikk fondet opp 400 mrd. kroner fra forrige fredag til 20.850 mrd. kroner. Dette er 400 mrd. kroner mindre enn verdien ved årsskiftet.
