Dagpengesøknader

Fra 9. mars og til og med tirsdag 7. april kom det inn 369.000 søknader om dagpenger, 89 prosent gjelder permittering. Tilfanget av søknader har gått en del ned siste tre uker, og fra og med fredag 3. til og med tirsdag 7. april kom det 22.200 nye søknader. Næringsmessig og geografisk fordeling er som forrige uke: Oslo rammes hardest, med Viken på annenplass. Færrest dagpengesøknader som andel av arbeidsstyrken kommer i de to nordligste fylkene. Forskjellen fra Nordland til Oslo er 2,5 prosentpoeng for permitteringer, og 0,8 prosentpoeng for arbeidsledige. For overnattings- og serveringsvirksomhet har 56 prosent av arbeidsstyrken søkt om dagpenger, men en rekke andre tjenestenæringer ligger også høyt. Industri og bygg og anlegg ligger begge litt over gjennomsnittet, med 11 prosent.

Nasjonalregnskap - BNP 

Nasjonalregnskapstall (NR) viser nå at veksten i januar og februar for BNP Fastlands-Norge lå over trendveksten. I februar, med en vekst på nær 4 prosent regnet som årlig rate, tilsvarte økningen i kraftproduksjonen (som ikke kan sies å være uttrykk for noe konjunkturelt) imidlertid trolig mer enn hele økningen i BNP. Ser vi de tre siste månedene under ett, var veksten fra foregående 3-månedersperiode på bare 0,7 prosent regnet som årlig rate, og 1,3 prosent de tre månedene før det. Inntrykket av at konjunkturnedgangen, definert som vekst i BNP Fastlands-Norge under trendvekst på ca. 2,0 prosent, var godt i gang før korona-krisen, er dermed forsterket.

På etterspørselssiden er det flere lyspunkt i NR-tallene for februar: Det var en klar vekst i næringsinvesteringer, boliginvesteringer og tradisjonell eksport. Alle disse kommer imidlertid etter en enda kraftigere nedgang måneden før. Det var også en markert vekst i privat varekonsum. Det er i stor grad en effekt av mer normalt vintervær og dermed høyere strømforbruk, enn i januar.

Månedstallene er volatile og dermed spesielt usikre indikatorer på de underliggende forhold. Informasjonsgrunnlaget i månedstallene er også vesentlig svakere enn kvartalstallene. Neste publisering av kvartalstall er 12. mai. De økonomiske konsekvensene av korona-viruset og smittetiltakene vil uansett helt komme til å dominere denne statistikken framover. I og med at tiltakene bare hadde fått virket en halv måned i 1. kvartal, vil betydningen da neppe bli veldig stor, men likevel helt sikkert markert.

SSB har nettopp også beregnet at BNP Fastlands-Norge (sesongjustert) falt med 14 prosent fra starten til slutten av mars. En stilisert SSB-beregning gir koronakrisen et fall i BNP Fastlands-Norge på 393 mrd. kroner i en 12 månedersperiode, eller om lag 13 prosent i hver måned. 

Konsumpriser

Konsumprisindeksen (KPI) var i mars 0,7 prosent høyere enn 12 måneder tidligere. El-prisene inkludert nettleie var 30 prosent lavere og også drivstoffprisene var litt lavere enn på samme tid i fjor. Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i KPI uten energipriser og avgiftsendringer (KPI-JAE), var uendret fra sist på 2,1 prosent. Til tross for den kraftige kronesvekkelsen var det fortsatt ingen tegn til økt prisstigningstakt for importerte varer.

Neste måned må en anta at slike effekter vil bli synlige, men de vil blande seg med alle mulige andre effekter knyttet til karona-krisen, så den samlede effekten er ikke lett å anslå. Det samme gjelder prisutviklingen for norskproduserte varer og tjenester. Mange tjenester er ikke lov å utføre, mens det er lagt strenge begrensninger for andre. I praksis vil kommende prisindekser trolig produseres ved i varierende grad gjøre tre ulike grep for varer og tjenester uten representativ/relevant prisinformasjon: A. Bruke priser på nærliggende substitutter. B. Anta 0 prisendring fra forrige måned. C. Fjerne produktet, slik at vekten av alle andre varer øker relativt like mye. I mars ble priser i første halvdel av måneden benyttet for en del produkter.

Kronekurs, oljepris og fond

Importveid styrket krona seg med 2 prosent i løpet av uka og var onsdag vel 20 prosent svakere enn ved inngangen til året. Oljefondet har vært relativt stabilt siste uke og lå onsdag ettermiddag så vidt under 10.000 mrd. kroner. Oljeprisen var litt over 32 dollar per fat. Målt i kroner er det 30 prosent lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2020 (NB2020). Om dette ble prisen for året som gjennomsnitt ville statens oljeinntekter i år bli redusert i samme størrelsesorden. Skulle prisen holde seg så lav vil reduksjonen i oljeinntekter sammenliknet med anslagene i NB2020 bli vesentlig større i 2021.  

Prognoser og analyser 

I denne uka kom flere nye prognoser for norsk økonomi og rapporten til ekspertgruppen til Steinar Holden ble kjent.

NHO anslår nå at BNP Fastlands-Norge vil falle med 8,7 prosent i 2020. DNB og Handelsbanken synes anslaget virker «rimelig». NORDEA på sin side er ett lite hakk mer pessimistiske enn Finansdepartementet var forrige uke med å anslå at BNP-fallet blir på mellom 3 og 10 prosent.

Tradisjonelle makroanalyser med prognoser har fokusert på den «fysiske formen» til utviklingen av krisen, og illustrert ved ulike bokstaver. Det som er nokså klart er at nedgangen blir bratt. Spørsmålet dreier seg om den påfølgende oppgangen. Den mest optimistiske formen er en V – rask oppgang. Det virker som om det er få som tror på denne. En litt mer pessimistisk tilnærming er U’en, at økonomien vil være lenge på bunn, før den litt mer gradvis tar seg opp. En variant av dette er trolig den mest populære «bokstaven». De største pessimistene snakker om en L. Bratt nedgang og deretter forbli der. De mener formodentlig ikke at økonomien «forever» skal være i bunn, men åpenbart svært lenge. Men det stopper ikke der: «Dr. Doom», Nouriel Roubini, overgår alle og snakker om en I, altså bare nedgang. Hva i all verden han mener med det, skjønner jeg ikke. Dommedag – er den eneste logiske konklusjonen, men jeg tviler vel på at det er det han mener.

Beregninger

Holden-gruppa kom med foreløpige tall som viste at aktivitetsnivået i økonomien målt ved BNP for Fastlands-Norge har falt med 15 prosent fra februar til inngangen av april. De samlede realøkonomiske kostnadene per måned med de nåværende tiltakene er beregnet til rundt 24 milliarder kroner. Dette omfatter virkninger direkte knyttet til økonomisk verdiskaping, og ikke til samlet velferd eller konsekvenser for verdiskaping på lenger sikt. Virkninger fra internasjonal økonomi bidrar med 1/3-del, mens effekter knyttet til de innenlandske tiltakene står for det meste av det resterende, selv om sykdommen i seg selv også bidrar.

De negative BNP-virkningene på lenger sikt antas bli store, og større jo mer langvarig perioden med strenge smitteverntiltak blir. Det samlede tapet fram til 2030 antas å bli fra 4 til 7 ganger større enn tapet i 2020.

Tre scenarier

For å komme fram til en anbefalt smittevernsstrategi ble tre scenarier undersøkt og sammenliknet.

  • Slå-ned-hold-nede (undertrykk): De sterkt aktivitetsdempende tiltakene blir videreført i seks måneder, og deretter litt mindre belastende tiltak i ett år
  • Slå-ned: De sterke tiltakene videreføres i tre måneder, og deretter mindre belastende tiltak
  • Brems: Avslutte en del tiltak med stor tiltaksbyrde

Slå-ned-hold-nede vil koste vesentlig mer i form av tapt verdiskaping i 2020 enn de to andre alternativene (186 mrd. kroner mot 68 med Brems. Men Brems vil ha vesentlig høyere samfunnsøkonomiske tap knyttet til tapte leveår (120 mrd. kroner) og økte helseutgifter (25 mrd. kroner). Hvis en kun ser på disse kostnadene i 2020, ville dermed slå-ned-hold-nede være gunstigere enn Brems. Kostnadene i form av tapt verdiskaping fram til 2030 er imidlertid mye større i Slå-ned-hold-nede og fremstår derfor likevel som mindreverdig sammenliknet med Brems. I tillegg er det en rekke andre kostnader forbundet med strenge smittevernstiltak.

Slå-ned scenariet ligger mellom de to andre både i kostnader i form av produksjonsbortfall og kostnader knyttet til tapte leveår og kostnader til helsevesenet. Gruppa konkluderer med at Slå-ned og Brems er de to beste alternativene. Valget mellom dem avhenger av troen på mulighetene til å holde epidemien nede med mindre kraftige tiltak, når den først er slått ned. Dersom Slå-ned-strategien etter relativt kort tid kan videreføres med smitteverntiltak med lav tiltaksbyrde, kombinert med omfattende testing og smittesporing, virker det å være å foretrekke. Gruppa peker imidlertid på at det per i dag høyst usikkert om det er mulig, i så fall vil Brems være det beste.

Her er rapporten

En gruppe universitets- og instituttøkonomer har laget et nettsted og samlet artikler og rapporter om ulike aspekt ved korona-krisen her