Uke 14 og 15: Uendret underliggende inflasjon

Uendret underliggende prisvekst

Den underliggende inflasjonen, målt med 12-månedersveksten i konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), holdt seg på 3,0 prosent i mars, etter 3,4 prosent i januar. Sesongjusterte tall viser at KPI-JAE økte med 2,4 prosent fra februar til mars regnet som årlig rate. Ettersom KPI bare operer med en desimal og indekstallet er rundt 100 kunne denne veksten ikke vært nærmere inflasjonsmålet på 2,0 prosent enn dette. Denne utviklingen er imidlertid så volatil at det vil være useriøst å si at vi er på inflasjonsmålet, i tillegg sier mandatet for pengepolitikken eksplisitt at det er 12-måndersveksten i konsumprisen målet er knyttet til. Både siste halvår og siste tre måneder viser en annualisert prisvekst på 3,6 prosent.

I juni 2023 var 12-måndersveksten i KPI-JAE oppe i 7,0 prosent. Etter det falt den underliggende inflasjonen i nesten halvannet år. Deretter stabiliserte veksten seg og har det siste halvannet året svingt mellom 2,7 og 3,5 prosent. Prisveksten er altså fremdeles i dette intervallet. Indirekte effekter av de høye oljeprisene vil trolig trekke veksten i den underliggende inflasjonen opp framover, mens litt lavere lønnsvekst og sterkere krone vil virke i motsatt retning.

For hovedgruppene av leverende sektorer gikk 12-månedersveksten ned for norskproduserte varer og tjenester utenom husleie. Veksten i husleie gikk marginalt opp, mens importprisveksten økte mer markant. Importerte varer utgjør 31 prosent av KPI-JAE. Prisveksten for norskproduserte varer og tjenester falt med om lag 0,2 prosentpoeng fra februar til mars, men denne prisveksten er rundt 3,4 prosent i mars. 

12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt (KPI) økte med 0,9 prosentpoeng fra februar, til 3,6 prosent i mars. Drivstoffprisene økte med 18 prosent fra februar, mens elprisene falt med 6 prosent som er vesentlig mindre enn i tilsvarende tidsrom i fjor. Det var dermed en klar økning av 12-månedersvekst på energivarer som bidro til utviklingen.

Prisveksten og utviklingen i den er nokså forskjellig mellom ulike produktgrupper. Med en oppdeling av KPI i 40 produkter var spennet i prisvekst på 12-månedersbasis fra -18,8 for «sosiale omsorgstjenester» til 28,6 for «andre helsetjenester». Prisveksten gikk opp for vel halvparten, mens 60 prosent hadde en prisvekst høyere enn totalen. En av fire grupper hadde en prisvekst på inflasjonsmålet (2,0 prosent) eller lavere. Av viktige produktgrupper var 12-månedersvekten for matvarer bare 1,1 prosent, klær 1,5 prosent, betalt husleie 3,7 prosent, el og brensel 9,2 prosent, kjøretøy 3,5 prosent, drift av personlige transportmidler 6,6 prosent, varig fritidsutstyr 3,1 prosent, serveringstjenester 6,6 prosent, overnattingstjenester 4,1 prosent og forsikring 16,6 prosent. En må kunne spørre seg om hva den realøkonomiske gevinsten hadde vært dersom prisveksten for alle disse produktene hadde vært 1,6 prosentpoeng lavere og inflasjonsmålet hadde vært nådd (altså ut over at det er fint med lavere priser). Det er vanskelig å forstå at planlegging hadde vært vesentlig enklere. Den «generelle prisveksten» virker nokså fragmentert.

To måneder med fall i industriproduksjonen

Industriproduksjonen falt 0,4 prosent i februar etter en nedgang med 0,2 prosent i januar. Februar-nivået var 0,3 prosent under gjennomsnittet i 2025, men 4,6 prosent over gjennomsnittet i 2024.

Den petroleumsrelaterte industrien var uendret i februar etter et fall på 1,3 prosent i januar. I den øvrige industrien falt produksjonen 0,8 prosent i februar etter en liten økning i januar. Til tross for den høye oljeprisen venter jeg ikke noen ny vår for leverandørindustrien. Det ser dermed ut til at industriproduksjonen er inne i en periode med svak utvikling. Men er det et problem?

Hvorfor er det viktig for norsk industri med produksjonsvekst – og hvorfor er det ikke

Industriproduksjonen stod i 40 år for en stadig mindre del av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, men i de 10 siste årene har andelen vært relativt stabil. Men hvor viktig er det?

Generelt er ikke verdiskapingen i industrien noe viktigere eller mindre viktig enn annen produksjon. Det bidrar til vår velstand.

Når industriens andel av den samlede produksjonen har falt, har det i noen grad hatt sammenheng med outsourcing av en rekke tjenester og nedgangen kan dermed sees på som ikke helt reell. Motstykke er at industrien er en viktig etterspørrer av varer og tjenester fra andre norske (og utenlandske) næringer.

Et annet viktig aspekt ved industriproduksjon er at dette i stor grad dreier seg om eksport. Hvis Norge hadde en underliggende ubalanse i utenriksøkonomien hadde dette vært viktig. Men det har vi ikke, av mange grunner, se for eksempel min kronikk Hvorfor alt dette maset om økt eksport? Det er også andre fastlandsnæringer enn industri som produserer for eksport. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke trenger industrieksport, men det er ikke noe som tyder på at dette representerer en utfordring nå.

Det er altså ikke slik at vi trenger mer industri. Men det er samtidig gunstig å få mest mulig effektiv og lønnsom produksjon. Om det skjer i industrien eller i andre næringer spiller ingen rolle – så lenge vi tenker oss at alle miljø-utfordringer tas hensyn til. Men innbyggerne ønsker også mange tjenester, offentlig og private produsert og finansiert, som må produseres i Norge. Det er dermed grenser for hvor mye ressurser som kan inngå i andre produksjonsaktiviteter.

Et moment er imidlertid at industrien kan være en næring som bidrar til at ny teknologi tas i bruk i Norge og som kan være en fordel for andre norske næringer som lettere kan få tilgang til teknologien og tilhørende kompetanse. Men det er en rekke andre næringer som kan ha en slik funksjon, og det er slett ikke all industri som har et spesielt fortrinn til dette.

Svak boligprisvekst

Boligprisene økte 0,1 prosent (sesongjustert!) i mars etter en nedgang på 0,2 prosent i februar. 12-månedersveksten var i mars fortsatt 3,0 prosent så boligprisene stiger altså mindre enn konsumprisindeksen (3,6 prosent) og byggekostnadsindeksen i februar (4,3 prosent). Prissignalene i makro gir altså lite håp om noe snarlig oppsving i boligbyggingen i landet som helhet. Haukete meldinger fra Norges Bank gir heller ingen utsikter til noe omslag i boligprisutviklingen. Stort salg av utleieboliger har imidlertid en tid bremset boligprisutviklingen i blant annet Oslo, og når de gradvis blir solgt ut kan det likevel bidra til litt vekst i boligprisene.

I mars var det ganske beskjedne regionale forskjeller i prisutviklingen fra måneden før. Av de største byene var det bare to byer som avvek signifikant fra landsgjennomsnittet. Tromsø hadde en vekst på 0,8 prosent, mens prisene i Kristiansand falt 0,4 prosent. 12-månedersveksten er derimot svært forskjellig. I Oslo var prisene bare 0,3 prosent høyere enn i mars i fjor og i Trondheim 1,6 prosent. I Kristiansand lå prisveksten litt over landsgjennomsnittet, mens den i Bergen, Stavanger og Tromsø lå på fra 8,4 til 11,2 prosent. I disse tre siste byene vokser boligprisene altså vesentlig raskere enn byggekostnadene, noe som kan peke mot oppsving i byggeaktiviteten der.

Fortsatt store svingninger i oljeprisen

Oljeprisen har beveget seg mellom 91 og 112 dollar per fat i uke 14 og 15. Da det virket som en våpenhvile var i boks torsdag 8. april, falt prisen nesten ned til 90 dollar per fat, men har deretter økt en del igjen. Fredag ettermiddag var prisen 96 dollar. Det meldes nå om at spotprisene, som oppnås i finansmarkedet for levering etter fra 10 til 30 dager, ikke representerer prisene på fysiske oljelaster for umiddelbar levering som har vært oppe i nær 142 dollar. Dette kommer i tillegg til at raffineringsmarginene trolig er mye høyere enn normalt. Det meldes også om fysisk knapphet på drivstoff både i Asia og i enkelte europeiske land.

Sterkere krone har ikke hindret fond i å ta seg opp

Krona har stort sett styrket seg importveid (I44) gjennom uke 14 og 15, og var sist fredag 0,8 prosent sterkere enn fredag før palmesøndag. Krona var da 5,4 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet i fjor.

Det har også gjennom de to siste ukene vært store bevegelser på verdens børser som har bidratt til store svingninger i verdien av oljefondet. En lokal topp ble nådd torsdag 9. april på rundt 20.650 mrd. kroner, 800 mrd. større enn fredag før palmesøndag. Fredag ettermiddag (10. april) var verdien av oljefondet ramlet ned 200 mrd. kroner til 20.450 mrd. kroner som er 800 mrd. kroner mindre enn verdien ved årsskiftet.