Publisert: 15.04.2025

Lavere prisvekst – uendret underliggende inflasjon [1]

Konsumprisindeksen (KPI) på 12-månedersbasis falt med 1,0 prosentpoeng fra februar til mars og var da 2,6 prosent. Fall i energiprisene fra februar til mars, mens de var om lag uendret i den tilsvarende perioden i fjor, stod for nedgangen. Elektrisitetsprisene var i mars 12 prosent lavere enn i mars i fjor. KPI-veksten har stort sett avtatt etter toppen i oktober 2022 hvor den var oppe i 7,5 prosent, og veksten kom ned i 2,2 prosent i desember i fjor. Etter en marginal økning i januar var det en kraftig økning i februar, før nedgangen i mars. 

Av hovedvaregruppene økte 12-månedersveksten siste måned klart mest for matvarer, som også hadde den høyeste veksten i mars med 8,7 prosent. Lavest vekst hadde klær og skotøy med -2,0 prosent. Fallet i elektrisitetsprisene bidro til at gruppen bolig, lys og brensel hadde den største nedgangen i 12-månedersprisvekst, som endte på 1,3 prosent i mars.      

Utviklingen i den underliggende inflasjonen, 12-månedersveksten i KPI-JAE, endret seg ikke fra februar til mars og er dermed fremdeles 3,4 prosent. 12-måedersveksten økte for norskproduserte varer, og spesielt kraftig for importerte jordbruksvarer. Prisveksten falt litt for andre importerte varer samt alle hovedkategorier tjenester inkludert husleie. Sesongjustert økte KPI-JAE fra februar til mars med 2,7 prosent regnet som årlig rate, og gjennom de seks siste månedene har denne prisveksten vært 4,2 prosent. 

TBU har anslått KPI-veksten til 2,7 prosent i år, og dette var den første tilbakemeldingen om anslaget er på sporet. Svaret er ja: Prisveksten i 1. kvartal var som prognostisert både for KPI og KPI-JAE. Norges Banks siste anslag traff ikke like perfekt. KPI-anslaget deres for 1. kvartal var 0,1 prosentpoeng for høyt, mens anslaget for KPI-JAE traff og det er den indikatoren de legger størst vekt på.

[1] Den samlede konsumprisindeksen (KPI) sier noe direkte om kjøpekraften til folks inntekter. 

Utviklingen i KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) er viktigst for rentesettingen ettersom den sier noe om utviklingen utenom de volatile energiprisene og avgifter/subsidier. Vekten til energivarer er ikke mye over 5 prosent, men gjør altså mye av seg fordi prisendringene kan være så store.  

Analyser av den samlede prisveksten på kort og mellomlang sikt kan dermed naturlig deles inn i utviklingen i KPI-JAE, energipriser og avgiftsendringer. Utviklingen i KPI-JAE dreier seg i hovedsak om lønnsvekst, produktivitet, avansesatser, valutakurser og internasjonal prisvekst. Utviklingen i energipriser dreier seg derimot mye om vær, energipolitikk og internasjonale forhold.

Beskjeden økning i boligprisene i mars

Gjennomsnittsprisene for boliger økte 0,1 prosent i mars og har i løpet av 1. kvartal økt med til sammen 2,3 prosent, eller nærmere 10 prosent som årlig rate. Prisene har steget 7,0 prosent siste 12 måneder og 8,9 prosent siden bunnpunktet i slutten av 2023. 

Nominelt og sesongjustert har prisene aldri vært høyere, men realprisene (boligpris delt på KPI, byggekostnadene eller gjennomsnittlig lønn) er fremdeles 5-10 prosent lavere enn toppen for et par år siden. Realboligprisen målt mot byggekostnadene var uendret fra februar til mars, men økte klart målt mot KPI. På 12-månedersbasis har realboligprisen økt med knappe 3 målt mot byggekostnadene og vel 4 prosent målt mot KPI. 

Reallønnsvekst, utsikter til rentenedgang og lettelsene i utlånsforskriften fra 1. januar har bidratt til boligprisveksten. Med svekkede forventninger til snarlig rentenedgang, er retningen i den videre utviklingen i boligprisene mindre opplagt enn for kort tid siden. Jeg tror fortsatt at prisene vil øke, men prisveksten kan nok bli mer avdempet enn mange har sett for seg.
 
Det var store forskjeller i prisveksten i de største byene. I Kristiansand og Oslo var det en markert nedgang, mens prisveksten var høy i Stavanger og god også i Tromsø og Trondheim. I Bergen steg prisen bare litt mer enn landsgjennomsnittet. Månedsprisutviklingen gjenspeiler i noen grad utviklingen i ett litt lengre perspektiv: På 12-månedersbasis lå prisøkningene i Oslo på landsgjennomsnittet, mens Tromsø og Kristiansand lå en del over. I Bergen og Stavanger økte prisene om lag med det dobbelte av landsgjennomsnittet, mens økningen i Trondheim var om lag halvparten av landsgjennomsnittet. 

Litt lavere byggekostnader

Byggekostnadsindeksen falt 0,1 prosent fra februar til mars, og var da 3,8 prosent høyere enn i mars i fjor. 12-månedersveksten gikk ned fra 4,0 prosent i februar og var altså 1,2 prosentpoeng høyere enn KPI-veksten i mars. Fallet i byggekostnader var ikke knyttet til materialer, som steg 0,1 prosent, eller arbeidskraftkostnadene. Fallet i byggekostnadene må dermed stamme fra transport og maskinkostnader som økte mye i februar. Utviklingen i disse kostnadene publiseres imidlertid ikke i månedsstatistikken.   

Kraftig økning i igangsettingen av boliger

Igangsettingen av boliger målt i m2 økte med 42 prosent fra februar til mars, og var da 81 prosent høyere enn det rekordlave nivået i desember i fjor. Mars-igangsettingen var også 41 prosent høyere enn det rekordlave årsgjennomsnittet i fjor, så min tidligere konklusjon om at omslaget i boligbyggingen nå er i gang – er bekreftet. Om det vil fortsette, er litt mindre opplagt enn før, jf. omtalen av boligprisutviklingen. Jeg tror et fortsatt klart oppsving vil kreve at boligprisene gjennomgående øker mer enn byggekostnadsindeksen. 

Kraftig økning i igangsetting av næringsbygg

Igangsetting av bygg utenom boliger økte med 17 prosent fra februar til mars. Denne igangsettingen hadde falt nesten like lenge som igangsettingen av boliger, men det var et klart omslag til vekst i fjor høst. Fra august 2024 til mars 2025 økte igangsettingen med hele 70 prosent. 

Økt industriproduksjon

Industriproduksjonen økte 1,4 prosent fra januar til februar, og med 2,8 prosent de tre siste måneder sammenliknet med foregående tremånedersperiode. I årets to første måneder var industriproduksjonen 2,1 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. Økningen i leverandørindustrien (til petroleumsnæringen) var mindre enn for den øvrige industrien.

Frontfagsoppgjørsrammen 4,4 prosent

Frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO kom i havn med en ramme på 4,4 prosent mot 5,2 prosent i de to foregående årene. Det blir gitt et sentralt tillegg på 5 kroner timen i tillegg gis det et lavlønnstillegg på ytterligere 2 eller 4 kroner innenfor utvalgte overenskomster. Reallønnsveksten vil med dette resultatet og TBUs KPI-anslag bli 1,7 prosent. Til sammenlikning har gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst siste 10 år vært 0,3 prosent. 

«Rammen» skal forstås som den årslønnsveksten NHO, i forståelse med LO, anslår at lønnsveksten i industrien blir i 2025. Det er altså ikke til lønnstillegget den enkelte arbeidstaker kan forvente å få. Ramma gjelder lønnsveksten for hele frontfaget, både arbeidere og funksjonærer.

Årslønnsveksten kan dekomponeres i overheng (bidraget til årslønnsveksten i 2025 som kommer fra lønnsendringer i 2024), tarifftillegg avtalt sentralt, og lønnsglidningen. Lønnsglidningen vil si andre bidrag til årslønnsveksten enn de to førstnevnte inkludert sammensetningseffekter. 

Ett regneeksempel: Hvis det sentrale tillegget gis 1. april og er på 4,0 prosent (per dato) vil det gjelde 9 måneder i 2025 og bidraget til årslønnsveksten blir (tilnærmet) 9/12 x 4,0 = 3,0 prosentpoeng. Uten glidning i 2025 og med et overheng inn i året på 1,4 prosentpoeng, ville årslønnsveksten i 2025 blitt 4,4 prosent. Tarifftillegget i 2025 bidrar på sin side til et overheng til 2026 på tilnærmet 1,0 prosentpoeng. Det vil si at dersom det ikke gis noen lønnstillegg eller er sammensetningseffekter i 2026, vil lønnsveksten i 2026 bli 1,0 prosent.

Lønnsglidning for den enkelte arbeidstaker vil kunne være ansiennitetstillegg og andre tillegg gitt lokalt. Når en regner årslønnsveksten for en hel gruppe kommer sammensetningseffekter inn: Sammensetningseffekter kommer av at det gjennomsnittlige lønnsnivået det enkelte år påvirkes av endringer i andelen sysselsatte med ulik lønn. 

Årslønnsvekst er vekst i gjennomsnittlig årslønn, og IKKE gjennomsnittlig årslønnsvekst. Hvis for eksempel sysselsatte med masterutdanning har høyere lønn enn andre og andelen arbeidstakere med slik utdanning øker, vil det i seg selv bidra til å trekke opp det samlede lønnsnivået, og dermed også lønnsveksten. Dette bidraget kommer altså uten at noen har fått høyere lønn. Det er dermed slett ikke slik at det legges opp til at alle vil få en lønnsvekst på ramma. 

Ettersom man sentralt i NHO og LO hverken kan vite hva de lokale oppgjørene vil ende opp med, eller kan har full sikkerhet om sammensetningseffekter, vil frontfagsanslaget innebære et betydelig element av usikkerhet.   

Ifølge frontfagsmodellen skal frontfagsrammen oppfattes som en norm for øvrige oppgjør. Det vil si at lønnsutviklingen i «følgefagene», altså tariffoppgjørene som kommer etter frontfagsoppgjøret, over tid skal følge lønnsutviklingen i frontfaget. Men det er ikke slik at «følgefagene» må forholde seg til «profilen i frontfagsoppgjøret», for eksempel graden av kronetillegg, lavlønnstillegg og hvor mye som det skal forhandles om lokalt. 

Årslønnsveksten for økonomien i alt ble anslått til 4,5 prosent av Norges Bank, mens SSBs siste anslag var på 4,2 prosent. I lys av dette kan en si at resultatet i frontfagsoppgjøret ikke var særlig overraskende.    

Stor usikkerhet i verdensøkonomien

Donald Trump satte 2. april i gang handelskrigen for alvor, og deretter har kaoset vært stort. Strømmen av meldinger om økte og reduserte tollsatser for ulike land og varer og endrede tidspunkt for iverksettelse, har vært stort. Mange av endringene ble 9. og 10. april utsatt 90 dager med muligheter for justeringer. Dette gjelder imidlertid ikke toll på handelen mellom Kina og USA som er satt så høy at det i praksis ikke vil kunne bli mye handel mellom verdens to største økonomier.    

Konsekvensene for norsk økonomi går gjennom mange kanaler. 

Usikkerheten er stor, og konsekvensene for norske eksportører er umiddelbart knyttet til hvilket tollregime man faktisk har i dag, og ikke minst vil få i tiden framover. På kort sikt og slik det ser ut i dag blir aktiviteten i norsk økonomi i makro neppe veldig rammet av dette. For den enkelte bedrift og lokalsamfunn med hjørnesteinsbedrifter som rammes hardt, kan følgene bli store og en kan heller ikke utelukke at norske eksportører blir utsatt for større endringer i tollregime enn slik det ser ut nå.

Aktiviteten i verdensøkonomien vil påvirkes av handelskrigen, og isolert sett er det grunn til å tro at aktiviteten vil reduseres i forhold til hva som hadde skjedd uten. Verdien av verdens samlede produksjon vil isolert sett imidlertid reduseres mer enn aktiviteten, når fordelene med handel utnyttes dårligere. Sammensetningen av produksjon og etterspørsel i det enkelte land og samlet internasjonal handel, vil kunne endres mye og skape nye flaskehalser og store endringer i relative priser. Den isolerte effekten i makro av dette vil trolig bli redusert aktivitet i norsk økonomi og redusert avkastning av oljefondet og dermed et lavere potensial for oljepengebruk.

Turbulens i verdensøkonomien rammer gjerne norske kroner hardt. En svakere krone vil imidlertid redusere utfordringene for norske eksportvirksomheter og isolert sett øke kroneverdien av oljefondet og dermed bidra til å motvirke en del av de negative effektene nevnt ovenfor. Baksiden av denne medaljen er imidlertid økte priser i Norge og dermed isolert sett svekket reallønn og redusert sannsynlighet for rentenedgang.

En konsekvens av ny president i USA som kan bidra til å trekke aktivitetsveksten opp hos mange av våre handelspartnere og også i Norge, er opprustningen i Europa og i den forbindelse et mindre restriktivt regime i EU for å oppta statsgjeld. Mange av landene har imidlertid slitt med høy statsgjeld allerede og utfordringene på lenger sikt kan dermed øke, slik at resultatet blir lavere aktivitetsvekst på lenger sikt. På kort sikt kan dette imidlertid både stimulere norsk økonomi og isolert sett virke positivt på verdien av oljefondet.
      
På mellomlang sikt er det grunn til å tro at all usikkerheten som råder nå vil bidra til å redusere omfanget av «normale» bedriftsinvesteringer, og flere investeringer enn vanlig kan vise seg å være dårlig tilpasset markedsforholdene når de er klare til å settes i drift. 

Store svingninger i markedene

Fire uker med kronestyrking fikk en brå slutt med Trumps tollkrig. Fra 2. april til 10 april svekket krona seg importveid med 5,6 prosent. Fra utgangen av uke 13 og fram til fredag ettermiddag har krona svekket seg med 4,7 prosent og med det kommet tilbake til det relativt stabile nivået i januar og februar 2 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i 2024. 
Oljeprisen har svingte mye de siste to ukene, og har fram til fredag ettermiddag falt 10 dollar til 63 dollar per fat. Tidligere i uke 14 var den også i perioder under 60 dollar. 
Verdens børser har stort sett falt kraftig gjennom de to siste ukene, men har kommet seg litt opp etter at Trump utsatte mye av tolløkningene. Hovedindeksen på Oslo Børs svekket seg fra slutten av uke 13 og fram til onsdag 9. april med 10 prosent, men børsen tok seg deretter en del opp og var fredag ettermiddag 7 prosent lavere enn to uker tidligere.  
Verdien av oljefondet har svingt en del, men kronesvekkelsen har virket stabiliserende. Fredag ettermiddag var kroneverdien av fondet 350 mrd. kroner lavere enn nivået for to uker siden med 18.200 mrd. kroner. Det er nesten 2.100 mrd. kroner mindre enn rekordnivået for to måneder siden, og 350 mrd. kroner mindre enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025 for verdien ved inngangen av 2025.