Publisert: 31.03.2025

Stabil AKU-ledighet

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) begynte trenden i arbeidsledigheten å stige sommeren 2022. Stigningen bremset opp tidlig i 2024, og ledigheten var deretter stabil inntil en liten nedgang mot slutten av fjoråret. Årsgjennomsnittet i fjor var 4,0 prosent, mens trenden i arbeidsledigheten de tre siste månedene var 3,9 prosent. Når AKU-tallene «bare» sesongjusteres viser de en nedgang fra 4,2 prosent i desember til 3,7 prosent i januar og opp til 3,8 prosent i februar, mens ledigheten var 3,7 prosent også i november. Disse tallene er generelt ganske volatile, ettersom AKU er en utvalgsundersøkelse, men de sesongjusterte tallene revideres mindre enn trendtallene. SSB anbefaler likevel å legge størst vekt på trendutviklingen for å se igjennom det som kan betraktes som tilfeldige svingninger. Mellom finanskrisen og pandemien var AKU-ledigheten i gjennomsnitt 4,0 prosent.

Målt i antall personer var det en positiv trend i sysselsettingen gjennom sommerhalvåret og fram mot årsskiftet hvor trenden snudde til et svakt fall. Målt i timeverk er trendforløpet et annet, med fall fra sent i 2023 og gjennom første halvår i fjor, og deretter økning. Personsysselsettingen som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder (sysselsettingsraten) falt med 0,6 prosentpoeng fra sommeren 2023 til 69,7 prosent i mars 2024. Etter en midlertidig økning i andre halvår i fjor og helt i starten i år er sysselsettingsraten tilbake på 69,7 prosent i februar 2025. Sysselsettingsraten var i februar 0,8 prosentpoeng høyere enn rett før pandemien. Hele økningen kan tilskrives unge voksne under 25 år som økte kraftig, mens andelen over 25 år var litt lavere enn i februar 2020. Målt i timeverk per innbygger i arbeidsdyktig alder var det en nedgang på 1,3 prosent i løpet av de fem årene.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som har med alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien. Etter februar 2020 har antallet vært lavere enn i tilsvarende måned rett før pandemien i nesten alle måneder. I snart halvannet år har denne kortsiktige arbeidsinnvandringen stort sett også vært litt lavere enn i samme måned året før. Foreløpige tall tyder imidlertid på at det i februar var 2.000 flere ikke-bosatte sysselsatte enn i februar i fjor, men 2.000 færre enn i februar 2020.

Ubetydelige endringer i NAV-ledigheten

Antall helt arbeidsledige steg sakte i nesten to og et halvt år, men flatet raskt ut gjennom andre halvår i fjor og har knapt endret seg gjennom de siste åtte måneder. I løpet av mars økte antallet helt ledige med 400 personer. Arbeidsledigheten som andel av arbeidsstyrken har falt fra 2,1 prosent i andre halvår i fjor til 2,0 prosent i årets tre første måneder. Bunnivået i denne syklusen var 1,6 prosent i juli 2022. Gjennomsnittet i årene mellom finanskrisen og pandemien, 2010-2019, var på 2,7 prosent.

Bruttoarbeidsledigheten som også inkluderer arbeidsledige på tiltak, har utviklet seg på samme måte og har ligget på 2,6 prosent av arbeidsstyrken siste 8 måneder. Gjennomsnittet i årene 2010-

2019 var 3,3 prosent, mens bunnivået etter pandemiutbruddet var 2,0 prosent i vinterhalvåret 2022/23.

Antall delvis ledige har endret seg svært lite siste to og ett halvt år. Andelen delvis ledige har utgjort 0,7-0,8 prosent av arbeidsstyrken i snart tre år. Gjennomsnittet i perioden mellom finanskrisen og pandemien var 1,1 prosent.

Bruttoarbeidsledighetsraten i mars økte marginalt i alle fylker, utenom i Møre og Romsdal hvor den falt litt. Som andel av arbeidsstyrken er bruttoledigheten klart størst i Østfold og Telemark, som ligger henholdsvis 1,0 og 0,8 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Troms ligger derimot 1,0 prosentpoeng under gjennomsnittet. Ingen andre fylker avviker mer enn 0,5 prosentpoeng fra gjennomsnittet.

Tilgangen på ledige stillinger har gått litt ned de t siste månedene og var i mars 7 prosent lavere enn gjennomsnittet i 2024

Varehandelen utenom bilkjøp falt marginalt

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler falt med 0,1 prosent i februar, etter å ha økt klart gjennom andre halvår i fjor og til og med januar. Varehandelsvolumet i februar var 1,6 prosent høyere enn både gjennomsnittet i første halvår i fjor og gjennomsnittet for hele fjoråret. I februar var VHI bare 0,3 prosent høyere enn rett før pandemien, mens befolkningen er økt med vel 4 prosent i denne perioden.

Økt gjeldsvekst i kommunesektoren

Etter et halvt år med fall i gjeldsveksten i kommunesektoren økte gjelda markert fra januar til februar. På 12-månedersbasis var det en topp i gjeldsveksten i juli i fjor på 10 prosent. Deretter avtok den gradvis til 7,2 prosent i januar i år. I februar var den kommet opp i 7,9 prosent og det sesongjusterte gjeldsnivået økte med hele 16,5 prosent fra januar til februar regnet som årlig rate (annualisert).

Stabil utvikling i husholdningenes gjeld

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april i fjor til 4,0 prosent i februar. Sesongjusterte månedstall viser at gjeldsveksten fra måned til måned tok seg markert opp fra et bunnivå i starten av året, men har vært svært stabil siste halvår med en annualisert vekst rundt 3,9 prosent.

For bedriftene på fastlandet gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis klart ned gjennom 2023 og fram til og med mai i fjor. Deretter har gjeldsveksten vært relativ stabil på rundt 2,0 prosent. I februar var veksten 1,5 prosent. De sesongjusterte månedstallene for gjeldsutviklingen i denne sektoren er ganske volatile og økte knapt i februar etter meget kraftig økning i januar.

Marginale endringer i rentene husholdningene står overfor

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes totale utestående lån med pant i bolig gikk ned med 0,01 prosentpoeng i februar til 5,75 prosent, og har med det gått ned med 0,09 prosentpoeng fra toppen i månedene mars til mai. Nye boliglån med flytende rente falt også med 0,01 prosentpoeng til 5,65 prosent.

Lange renter på nye boliglån med mer enn 5 års løpetid gikk ned 0,2 prosentpoeng til 4,89 prosent, mens renta for lån med 3-5 års løpetid gikk opp med 0,08 prosentpoeng til 5,07 prosent. Renta for lån med bindingstid på 1-3 år var 5,02 prosent, en økning på 0,05 prosentpoeng.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk ned med 0,02 prosentpoeng til 2,86 prosent

Uendret styringsrente - høyere rentebane

Som flertallet av makroøkonomer, men ikke jeg, ventet holdt Norges Bank styringsrenta uendret på 4,5 prosent. Rentebanen, deres anslag for utviklingen av styringsrenta framover, ble i tråd med «alles forventninger» justert klart opp fra desember-analysen. Hevingen utgjør på 1-2 kutt. Det ligger nå an til to rentenedsettelser gjennom andre halvår 2025 og ytterligere to gjennom hvert av de påfølgende to årene. Fra slutten av 2027 ventes styringsrenta å ligge på 3,0 prosent.

Som årsgjennomsnitt viser rentebanen en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra 2024 til 2025, til 4,4 prosent. Årsgjennomsnittet de neste årene er 3,7 prosent i 2026 og 3,2 prosent i 2027.

Lavere aktivitet og høyere inflasjon i prognosene fra Norges Bank

Norges Bank venter at aktiviteten i norsk økonomi (BNP Fastlands-Norge) vil ta seg opp gjennom 2025, men vekstanslaget er justert ned til samme nivå som SSB for 2025. I årene deretter regner banken med om lag uendret vekst, mens andre prognosemakere ser for seg at den øker. Endringene i anslått aktivitetsutvikling har ikke slått ut i konsistente endringer i arbeidsmarkedet i 2025. Anslaget for sysselsettingen i 2025 er justert marginalt opp og arbeidsledigheten tilsvarende ned. Norges Bank venter at arbeidsledigheten (NAV) blir 0,2 prosentpoeng høyere i 2026 og 2027 enn i år og i fjor.

Drivkreftene i produksjonsoppsvinget avviker lite fra andre prognosemakere. Det ventes fremdeles et oppsving i privat konsum og omslag til vekst i boliginvesteringer i andre halvår. Offentlig etterspørsel, eksport, oljeinvesteringer og investeringene i fastlandsbedrifter ventes å øke noe mer enn den underliggende veksten i økonomien som årsgjennomsnitt i 2025. I 2026 venter de fall i oljeinvesteringene, klare vekstimpulser fra boliginvesteringer og litt lavere impulser fra alle andre hovedkomponenter av etterspørsel.

Anslagene for lønns- og prisvekst i 2025 er justert markert opp. KPI-veksten for 2025 anslås nå til 3,0 prosent og den underliggende prisveksten (KPI-JAE) til 3,4 prosent. Lønnsveksten i 2025 anslås til 4,5 prosent. Banken anslår gjennomsnittlig kraftpris for 2025 basert på spotpris forlenget med terminpris per 21. mars til 18 øre per kWh i nord og 56 øre i syd. Det innebærer en nær halvering fra 2024 i nord, mens den i syd er 1 øre høyere.

Norges Bank venter at både lønns- og prisveksten vil gå gradvis nedover de tre neste årene. I 2026 ventes en prisvekst på 2,7 prosent og en lønnsvekst på 4,0 prosent, mens man i 2028 venter en lønnsvekst på 3,3 prosent og en prisvekst på 2,1 prosent. Ifølge Norges Bank ligger det dermed an til reallønnsvekst i fem år på rad. Etter åtte år uten reallønnsvekst fram til 2023, venter Norges Bank nå altså at reallønningene i 2028 vil være 7,6 prosent høyere enn i 2023 (og i 2015).

Norges Bank venter at boligprisene vil øke kraftig i årene som kommer, slik at årsgjennomsnittet i 2028 blir vel 30 prosent høyere enn i 2024.

NOU fra TBU

Endelig rapport fra TBU for inntektsoppgjørene er nå publisert i en foreløpig utgave. Årslønnsveksten for forhandlingsområdene samlet i 2024 var 5,2 prosent. SSBs statistikk for påløpt årslønnsvekst er 5,6 prosent, og 5,4 prosent for utbetalt.

Rapporten inneholder i tillegg til oppdaterte tall for lønnsvekst, lønnsfordeling, inntektsfordeling, prisutvikling og prisprognose, omtale av frontfagsmodellen og om norsk og internasjonale økonomi.
Her finnes rapporten.

Kronestyrkingen fortsetter 

Krona har importveid styrket seg 0,7 prosent siste uke. Styrkingen startet for knappe fire uker siden, og har per fredag 28. mars styrket seg med 4,9 prosent. Sammenliknet med gjennomsnittet i fjor er krona nå 2,6 prosent sterkere. Oljeprisen svingte moderat rundt 73 dollar per fat denne uka og prisen var fredag ettermiddag på 73 dollar. Verdien av oljefondet har falt med nye 250 mrd. kroner i løpet av uka, til 18.500 mrd. kroner. Det er 1.250 mrd. kroner mindre enn ved inngangen til året, og likt med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025 for verdien ved årsskiftet.