NAV kommer nå med oversikter daglig over dagpengesøknader. Etter svært stort tilfang 16.3.-20.3., roet det seg klart ned i helgen, men mandag 23. var antall søknader igjen over 20.000, og fra 9.3. og fram til og med torsdag 26. var det kommet inn nesten 290.000 søknader. Av disse gjaldt 91 prosent permittering som i andre sammenhenger ikke regnes som arbeidsledighet.

Arbeidsledigheten målt med arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fremstår fram til februar som ganske stabil, etter en markert økning fra 2. kvartal til 3. kvartal. Sysselsettingen (AKU) i månedene desember til februar (den siste perioden det publiseres tall for) var 0,3 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor, noe som peker i retning av at økonomien i denne perioden var i konjunkturnedgang. Når arbeidsledigheten i denne perioden likevel ikke har økt, henger det sammen med at arbeidstilbudet også har falt litt. Dette skjer samtidig med at befolkningen i arbeidsdyktig alder øker, men det er normalt i en konjunkturnedgang at enkelte trekker seg ut av arbeidsmarkedet. 

Finansdepartementet kom i dag med en ny prognose for årets vekst i BNP Fastlands-Norge, med et fall på 2,0 prosent fra 2019. Nedjustering fra sist fredag med 1,0 prosentpoeng har sammenheng med vurderingen av perioden etter at smittevernstiltakene oppmykes. Anslaget er fremdeles basert på en nedgang i verdiskapingen i privat sektor de to første måneder med 15-20 prosent. Et verstefallscenario, hvor den akutte fasen ikke går over i år, anslås BNP til å falle med 7 prosent. I den primære prognosen ventes arbeidsledigheten i gjennomsnitt i 2020 bli 5,3 prosent.

Dagens økonomiske tiltak dreide seg blant annet om «kontantstøtte» til bedrifter, anslått til 10-20 mrd. kroner i måneden, og forlengelse av lengden for dagpenger. De tidligere vedtatte økonomiske tiltakene, bortsett fra enkelte av Stortingets anmodningsvedtak, er anslått å koste 75 mrd. kroner. I tillegg vil den oljekorrigerte budsjettbalansen svekkes med 60 mrd. kroner på grunn av konjunktursvekkelsen.  

Krona har styrket seg siste uke med 5,5 prosent, og var klokka 16 torsdag 26.3. med det «bare» 14 prosent svakere enn ved starten av året. Krona ser imidlertid ut til å svekke seg 1-2 prosent i dag fredag. Oljeprisen har derimot vært ganske stabil siste uke og har beveget seg rundt 27 usd/fat. Et lite lyspunkt kan være at oljefondet ved lunsjtid fredag står i 1050 mrd. kroner. Det er 500 mrd. kroner mer enn Nasjonalbudsjettets anslag for verdien 1.1. 2020. En 3-prosentbane basert på dagens fondsverdi ville innebære at de kostnadsberegnede koronatiltakene bare innebærer et overforbruk på 20 mrd. kroner i år.

Skåret i gleden er imidlertid at kronesvekkelsen fra årsskiftet kan anslås å ha økt fondets kroneverdi med 1400 mrd. kroner. Uten denne kronesvekkelsen ville fondet ha vært 8650 mrd. kroner, og «overforbruket» 60 mrd. kroner. Se makrokommentaren «Økonomisk unntakstilstand» (23.3.2020) for en kommentar på om vi har råd til det.

Privat varekonsum (varekonsumindeksen - VKI) gikk opp fra januar til februar med 1,8 prosent, etter en noe større nedgang fra november til januar. Fremdeles er VKI lavere enn gjennomsnittet i første halvår i fjor. Bilkjøp og elektrisitet trekker ned. Detaljomsetningsindeksen, hvor bilkjøp og elektrisitet ikke er med, økte med 2,0 prosent i februar. For denne konsumgruppen kom nivået da opp i 0,8 prosent over gjennomsnittet i første halvår i fjor. I den grad det kunne betraktes som en indikasjon på en positiv utvikling, trenger en bare se ut av vinduet for å forstå at de neste observasjonene ikke vil stadfeste noen positiv tendens.

Igangsetting målt i m2 gikk litt opp fra januar til februar, men selv med økning også i januar, kan en ikke si at tendens til nedgang fra våren/sommeren 2019 er over. Koronakrisen vil måtte forvente å gi en kraftig nedgang i faktiske igangsatte byggeprosjekter framover.