Publisert: 30.03.2026

AKU-ledigheten opprevidert 0,1 prosentpoeng i starten av 2026

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser nå at ledighetstrenden i januar og februar var 4,6 prosent. Etter å ha ligget på 4,0 prosent i nesten hele 2024, gikk ledigheten gradvis opp fra slutten av 2024 og fram til juni 2025. Trenden har deretter svingt mellom 4,5 og 4,6 prosent. 

I gjennomsnitt har AKU-arbeidsledigheten ligget på 4,0 prosent mellom finanskrisen og pandemien. I lys av dette må ledighetsnivået det siste året betraktes som relativt høyt. Det er blant unge at ledigheten er høy i et slikt historisk perspektiv: I alderen 15-24 år lå trenden i ledigheten i januar og februar på 14,0 prosent, mens gjennomsnittet 2010-2019 var 11,5 prosent. For aldersgruppen 25-74 år var ledigheten 2,9 prosent, 0,1 prosentpoeng høyere enn et tilsvarende gjennomsnitt.

Sysselsettingstrenden i AKU målt i personer viser nå en svak vekst gjennom de tre siste månedene, og antallet er kommet opp på nivået fra sommeren i fjor. Retningen for disse trendtallene endres ofte og må betraktes som nokså volatil. Målt som andel av befolkningen i «arbeidsdyktig alder» har trenden nå vært 69,4 prosent siste fire måneder, men har stort sett falt etter en topp i 2023. Nedgangen fra toppen sommeren 2023 til februar i år er på rundt 1,0 prosentpoeng for både aldersgruppen 15-24 og 25-74 år. Sysselsettingsraten for unge var i februar likevel langt høyere enn rett før pandemien. For den eldre aldersgruppen (25-74) var det derimot litt lavere. For alle sett under ett (15-74 år) var sysselsettingsraten i februar 0,5 prosentpoeng høyere enn i februar 2020.

AKU-tallene for sysselsetting gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstall som inkluderer alle. Antall ikke-bosatte sysselsatte viste en sterk trendmessig vekst før pandemien, med rundt 6.000 flere sysselsatte årlig. Antall ikke-bosatte sysselsatte falt mye i starten av pandemien, for deretter å hente seg opp igjen fram til årsskiftet 2022/2023, men nådde aldri nivået fra rett før pandemien. Deretter falt antallet i om lag to år før det har vært en tendens til økning fra starten av 2025. Nivået i starten av 2026 var 4.000 høyere enn 12 måneder tidligere, men likevel nesten 3.000 færre enn tre år tidligere og nær 4.000 færre enn rett før pandemien.

Uendret NAV-ledighet

Antall helt ledige som andel av arbeidsstyrken, har i nesten to år ligget stabilt på rundt 2,1 prosent, etter en økning på 0,5 prosentpoeng gjennom to år fra høsten 2022. Også bruttoledigheten (helt ledige og ledige på tiltak) og antall delvis ledige har endret seg lite i den senere tid.   

I mars var andelen helt ledige, fortsatt klart lavest i Troms med 0,8 prosentpoeng lavere ledighet enn landsgjennomsnittet. Nordland og Vestland var de eneste andre fylkene med minst 0,4 prosentpoeng lavere ledighet. Ledigheten er fortsatt klart høyest i Østfold, med 0,7 prosentpoeng høyere enn landssnittet, med Oslo hakk i hel med 0,6 prosentpoeng. Øvrige fylker avvek maksimalt 0,3 prosentpoeng fra landsgjennomsnittet.

Andelen helt ledige var også i mars klart høyest innen bygg- og anleggsyrkene med 3,5 prosent og reiseliv og transport med 3,3 prosent. I bunn finner vi helse, pleie og omsorg, undervisning og gruppen «akademiske yrker» alle med 0,9 prosent. Ingen andre yrker ligger under 1,5 prosent. 

Det er få registrerte helt arbeidsledige som er under 20 år, med 1,0 prosent av arbeidsstyrken i mars. De høyeste ledighetsratene er å finne i aldersgruppen 30-39, med 2,9 prosent helt ledige. Ledighetsratene er klart høyere enn gjennomsnittet også for de i aldersgruppen 20-29 år. I aldersgruppen 40-49 år er ledighetsraten marginalt høyere enn for gjennomsnittet, mens den er klart lavere for de som er eldre.

Tilgangen på ledige stillinger går en del opp og ned, og økte med 13 prosent i mars, og var da 10 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor.

Fall i varehandelen 

Varehandelsindeksen (VHI) - detaljhandel utenom biler – falt i februar med 1,1 prosent etter en nesten like stor økning i januar. Februar-handelen var 1,3 prosent høyere enn gjennomsnittet i fjor. 

Hvis man inkludert kjøp og reparasjon av bil, økte varehandelen 1,2 prosent i februar. Det var etter en nedgang på 4,8 prosent fra desember til januar etter stort fall i bilkjøp. Økningen i februar er først og fremst på grunn av engroshandel utenom biler, men det var også en økning i bilkjøpene.

VHI dreier seg ikke bare om husholdningenes kjøp, og en kan derfor ikke umiddelbart sette likhetstegn mellom denne utviklingen og hva som skjer med husholdningenes varekonsum. Men VHI er en god indikator for konsumet utenom bilkjøp og strømforbruk.

Kraftig nedgang i gjeldsvekst i kommunesektoren   

Gjeldsveksten i kommunesektoren på 12-månedersbasis gikk fra 6,5 prosent i januar til 4,9 prosent i februar. Etter å ha vært opp i 10 prosent i juli 2024, har gjeldsveksten stort sett gått ned. Sesongjusterte tall viser at gjelda har økt meget beskjedent siste syv måneder, med en årlig rate på 2,8 prosent. I denne perioden økte byggekostnadsindeksen målt på samme måte med 2,6 prosent. En kan dermed si at realveksten i kommunesektorens gjeld fra juli i fjor til februar i år bare har vært en helt marginal. 

Gjeldsveksten i husholdningene holdt seg på moderat nivå

12-månedersveksten for husholdningenes gjeld økte gradvis fra 3,0 prosent i mars og april 2024 til 4,5 prosent i november 2025. Etter at veksten i desember spratt opp i 4,8 prosent, kom den ned i 4,7 prosent i januar og februar. Betydelige bilkjøp i desember, på grunn av endringene i momsgrensen for elbil fra nyttår, forklarer mye av det siste forløpet. Sesongjusterte tall viser en meget stabil underliggende gjeldsvekst gjennom det siste året på rundt 4,7 prosent. Gjeldsveksten er på linje md lønnsveksten eller litt lavere. Når befolkningen samtidig øker, må gjeldsveksten kunne betraktes som svært moderat.

Stigende tendens i gjeldsveksten i fastlandsbedriftene

Etter mai 2024 svingte gjeldsveksten i bedriftene lenge rundt 2 prosent, men har kommet klart opp i de tre siste månedene og var i februar 4,1 prosent. Sesongjusterte tall viser at gjeldsveksten har økt etter oktober i fjor. Dette er positivt med tanke på konjunkturutviklingen, men peker ikke i retning av noen veldig sterk investeringsvekst. 

Små endringer i rentene husholdningene står overfor

Den typiske boliglånsrenta, (flytende rente på husholdningenes totale utestående nedbetalingslån med pant i bolig) var 5,14 prosent i februar, det samme som i januar. Flytende rente på nye boliglån var i gjennomsnitt 5,07 prosent i februar også det uendret fra januar.

Lange renter på nye boliglån med mer enn 5 års binding gikk opp med 0,18 prosentpoeng til 4,94 prosent. Renta på lån med mellom 1 og 5 års binding gikk marginalt opp til rundt 5,0 prosent.

Husholdningenes innskuddsrenter for ubundne innskudd gikk marginalt ned til 2,70 prosent.

Endelig TBU-rapport

Årslønnsveksten i 2025 i de største forhandlingsområdene er blitt justert ned med 0,1 prosentpoeng fra den foreløpige rapporten i februar til 4,7 prosent. SSBs tall for påløpt årslønnsvekst for økonomien i alt er nedjustert like mye til 4,9 prosent. 

TBUs tall for forhandlingsområdene er justert opp med 0,1 prosentpoeng til 5,2 prosent for industrien i NHO-området i alt. 

Husholdningenes samlede disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,8 prosent i 2024 og 3,2 prosent i 2025. Gjennomsnittlig årlig vekst i årene 2016-2025 var 1,8 prosent. Regnet per innbygger økte disponibel realinntekt i 2025 med 2,5 prosent. Utviklingen i aksjeutbytte betydde relativt lite for veksten i år.

Lenkeblokk Icon Her finner du rapporten fra TBU

Midlertidig nulling av veibruksavgiften

Stortingets vedtok torsdag et midlertidig seks måneders bortfall av veibruksavgiften og kutt i en del co2-avgifter. Dersom Iran-krigen raskt skulle roe seg, kan dette fort ende i en subsidiering av drivstoff sammenliknet anslag i tråd med vedtatt statsbudsjett. Finansieringen av tiltakene er ikke bestemt. 

Uendret styringsrente, men haukete varsel om økning

Som vente ble styringsrenta ikke endret torsdag, men er fortsatt 4,0 prosent. Rentebanen, deres anslag for utviklingen av styringsrenta framover, er endret fra å peke ned til opp. De regner det nå som mest sannsynlig at de vil heve renta en eller to ganger i løpet av året, for deretter å reversere dette i løpet av 2027. Gjennom 2028 og 2029 regner de nå med å senke renta ytterligere en eller to ganger, slik at styringsrenta i slutten av 2029 blir 3,5 eller 3,25 prosent. Det er 0,25 prosentpoeng høyere enn det de i desember så for seg i slutten av 2028.

Norges Bank har justert aktivitetsveksten marginalt opp i år, og kraftig ned i de to neste

Hoveddrivkreftene i Norges Banks prognoser avviker lite fra andre prognosemakere, men har ser for seg en jevnere utvikling i de ulike hovedkomponentene på etterspørselssiden i år. Oljeinvesteringene trekker bare marginalt ned, mens veksten i privat konsum ventes å øke mindre enn tidligere lagt til grunn. Klart friskest vekst i 2026 ventes for bedriftsinvesteringene på fastlandet. For de neste årene ventes boliginvesteringene å bidra mindre positivt enn det de regnet med i desember, mens nedgangen i oljeinvesteringene nå regnes med å bli mindre.

Anslagene for veksten i fastlands-BNP er justert opp 0,1 prosentpoeng til 1,4 prosent for i år, 0,5 prosentpoeng lavere enn SSBs anslag. Vekstanslagene for 2027 og 2028 er justert markant ned til hhv. 0,9 og 1,2 prosent. Dette tror de vil føre NAV-ledigheten opp fra 2,1 i 2025 og 2026 til 2,3 prosentpoeng fra og med 2027.

Anslaget for prisveksten (KPI) i 2026 er oppjustert med hele 1,0 prosentpoeng til 3,4 prosent, 0,2 prosentpoeng høyere enn TBUs ferske anslag. Bak dette ligger en kraftig oppjustering av den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), og en nesten like stor oppjustering av effektene av energiprisene. Den underliggende inflasjonen er oppjustert både for 2026 og 2027, til hhv. 3,3 og 2,8 prosent. KPI-veksten er derimot nedjustert i 2027 ettersom energiprisene tross alt antas å gå klart ned fra de høye nivåene i år. Likevel er legges det til grunn at energiprisene også i 2027 vil være på et høyer nivå enn tidligere lagt til grunn. KPI-anslagene for 2027 er 2,3 prosent. Årslønnsveksten er oppjustert i «alle» år med 0,3 prosentpoeng, til 4,5 prosent i år, 3,9 prosent i 2027 og 3,6 prosent i 2028. Reallønnsveksten antas dermed bli 0,6 prosent i år, og rundt 1,5 prosent i de to neste årene.

Vedtakene for å få ned «pumpeprisene» ble gjort etter at NBs prognoser ble presentert. Hvis de hadde vært kjent da prognosene ble fastsatt ville anslaget for KPI-veksten trolig vært 0,1-0,2 prosentpoeng lavere.

En trist rentebane

På bakgrunn av indikasjoner før Iran-krigen på en høyere underliggende inflasjon enn lagt til grunn i desember, var det lite overraskende at rentebanen ble hevet. Men de begrunner hevingen av banen også med de økte energiprisene knyttet til Iran-krigen og de indirekte effektene på den underliggende inflasjonen internasjonalt og i Norge som følger av det. På spørsmål om fornuften i å bekjempe effektene av økte internasjonale energipriser med økte norske renter, var svaret at man kunne bekjempe gjennomslaget fra energipriser til andre priser i Norge. Dette synes jeg er en litt merkelig måte å se det på: I den grad de klarer å redusere aktiviteten i økonomien og derigjennom lønninger og priser, vil det i prinsippet gjelde alt og ikke bare for varer og tjenester hvor energi utgjør en relativt stor kostnadskomponent, og noe tilsvarende vil gjelde dersom rentehevingen fører til en sterkere krone.   

Rentebanen er hevet med 0,31 prosentpoeng som årsgjennomsnitt i år og 0,74 prosentpoeng neste år. 

Den isolerte virkningen av avgiftsreduksjonen på drivstoff på neste rentebane er ikke opplagt. Dersom den «finansieres» med økt oljepengebruk vil det isolert sett øke aktivitetsnivået i økonomien, noe som vil trekke rentebanen opp. Men det vil jo både innebærer en direkte nedjustering av den samlede prisveksten (KPI), men isolert sett også trekk den underliggende prisveksten ned ettersom prisen på innsatsfaktorer midlertidig reduseres. Så lenge tiltaket også oppfattes som midlertidig ville det neppe påvirke rentebanen av betydning. Men det er heller ikke opplagt hvordan en permanent lette vil slå ut ettersom man fortsatt har to virkninger som trekker rentebanen hver sin vei. Det kan tenkes at en vel så viktig effekt som de direkte økonomiske er at Stortingsvedtakene tyder på en mindre stabil politisk situasjon og økt fare for kortsiktige populistiske ikke utredete tiltak.

Lavere, men fortsatt høy oljepris

Oljeprisen har beveget seg mellom 98 og 114 dollar per fat i uke 13. Fredag formiddag var prisen 104 dollar. I 2025 beveget oljeprisen seg mellom 60 og 82 dollar, og med 68 som gjennomsnitt. Målt i kroner var oljeprisen fredag formiddag litt over 1000 kroner per fat eller 6,30 per liter. Dette er 43 prosent høyer enn gjennomsnittsprisen i fjor.  

Krona svekket seg importveid (I44) med 2,2 prosent i starten av uke 13, men styrket seg 1,4 prosent på torsdag. Krona styrket seg også litt på fredag, men var likevel x prosent svakere enn forrige fredag. Sammenliknet med gjennomsnittet i 2026 var krona på fredag 5,z prosent sterkere.  

Det har vært markerte bevegelser på verdens børser gjennom denne uka også. Fredag formiddag var verdien av oljefondet 19.900 mrd. kroner, 200 mrd. kroner større enn en uke tidligere, men 1.350 mrd. kroner lavere enn verdien ved årsskiftet.